Bare mistanker, men...

[Gjest dypt sjokkert]

Ytterst i vår omgangskrets har det dukket opp en mann som oppfører seg på en slik måte omkring barn at jeg er blitt veldig bekymret. Er han pedofil?

Det er jo ikke bare, bare å spørre mannen, ikke å snakke med andre i omgangskretsen, heller. Så hva gjør man?

Jeg går rundt og lurer på om jeg skal tipse politiet, rett og slett. Tanken er at hvis de har ham i søkelyset, får de dermed et tips til, eller om han kommer i søkelyset, så har de allerede fått et tips om hans mulige tilbøyeligheter.

Hva gjør man egentlig med slike mistanker? Noen som vet?

Mannen er morsom, godt likt, glad og kunnskapsrik og spesielt flink med barn! Leker mye med dem når sjansen byr seg. Tilbyr seg å være barnevakt etc. De enslige mødrene blant oss har visst endelig møtt en mann som forstår seg på barn og ikke oppfatter dem som konkurranse, engang, sier de, og han inviterer gjerne ungene med når han inviterer disse kvinnene ut. Hvem som helst kan jo falle for en slik mann!

Og det er mer, også, som jeg ikke vil nevne her, som gjør at sammenlagt får jeg en stadig mer skremmende følelse av at noe ikke stemmer. Men hva gjør man med en slik fryktelig følelse, en slik mistanke? Hvor går man med den? Til hvem?

[Lillemus]

Du har jo ingenting konkret å gå videre med, ikke som du forteller her i alle fall, men jeg skjønner godt skepsisen din.

Hva med å ta en prat med politiet uten å nevne navn?

[keinstein]

Du går rett på og spør.

En hver intelligent fyr bør vite at en viss type adferd ikke er smart. Eller dere holder barna borte for å se om han viser påfallende intresse for dem og tar det opp derfra. Det er ubehagelig, men alle bør være åpne om slikt. Det blir en ny erfaring, og muligens en lærepenge for en eller annen.

Jeg er mann og er forsiktig, selv om jeg ser på barn som bare barn. For min egen sikkerhet så tenker jeg to ganger før jeg nærmer meg barn. Jeg føler meg bedre om foreldrene er i nærheten og alt jeg gjør er fullt synlig.

Jeg vil aldri sitte barnevakt alene, men gjerne sammen med andre. Det virker paranoid, men er helt sikkert best for meg.

Ingen merker noe spesielt til dette, antagelig bare at jeg ikke "gidder" sitte barnevakt alene. Jeg trenger heller ikke fortelle noen om det.

[Gjest dypt sjokkert]

Du går rett på og spør.

En hver intelligent fyr bør vite at en viss type adferd ikke er smart. Eller dere holder barna borte for å se om han viser påfallende intresse for dem og tar det opp derfra. Det er ubehagelig, men alle bør være åpne om slikt. Det blir en ny erfaring, og muligens en lærepenge for en eller annen.

Jeg er mann og er forsiktig, selv om jeg ser på barn som bare barn. For min egen sikkerhet så tenker jeg to ganger før jeg nærmer meg barn. Jeg føler meg bedre om foreldrene er i nærheten og alt jeg gjør er fullt synlig.

Jeg vil aldri sitte barnevakt alene, men gjerne sammen med andre. Det virker paranoid, men er helt sikkert best for meg.

Ingen merker noe spesielt til dette, antagelig bare at jeg ikke "gidder" sitte barnevakt alene. Jeg trenger heller ikke fortelle noen om det.

Hei! Godt å høre fra en mann i denne saken. Det som bekymrer meg med å gå rett på sak, er at da vil selvsagt en uskyldig mann nekte, og en skyldig mann nekte, ikke sant? Ingen vil si: "Ja, det har du helt rett i! Hjelp meg!"

Så om jeg sier fra til ham, skremmer jeg ham nok unna vår omgangskrets, men hva med andre barn andre steder? Hva gjør man egentlig med "slike menn" - eller kvinner?

Det er jo veldig postivt at også menn gir barn tid og oppmerksomhet, flott at du gjør det! Det er jo en oppførsel jeg synes vi ser altfor lite av!

Men så er det altså dem som har slik oppførsel fordi barn virkelig tenner dem - på flere nivåer...

Nei, jeg er veldig skremt her. Og føler meg veldig hjelpeløs.

[Gjest dypt sjokkert]

Du har jo ingenting konkret å gå videre med, ikke som du forteller her i alle fall, men jeg skjønner godt skepsisen din.

Hva med å ta en prat med politiet uten å nevne navn?

Hei! Ja, jeg har også tenkt på å ta en prat med dem og spørre hva jeg bør gjøre. Montro om det er andre, også, å søke råd hos?

[Glimtipper]

Du går rett på og spør.

En hver intelligent fyr bør vite at en viss type adferd ikke er smart. Eller dere holder barna borte for å se om han viser påfallende intresse for dem og tar det opp derfra. Det er ubehagelig, men alle bør være åpne om slikt. Det blir en ny erfaring, og muligens en lærepenge for en eller annen.

Jeg er mann og er forsiktig, selv om jeg ser på barn som bare barn. For min egen sikkerhet så tenker jeg to ganger før jeg nærmer meg barn. Jeg føler meg bedre om foreldrene er i nærheten og alt jeg gjør er fullt synlig.

Jeg vil aldri sitte barnevakt alene, men gjerne sammen med andre. Det virker paranoid, men er helt sikkert best for meg.

Ingen merker noe spesielt til dette, antagelig bare at jeg ikke "gidder" sitte barnevakt alene. Jeg trenger heller ikke fortelle noen om det.

I barnehager skifter vi bleier med døren til badet åpen. Skulle man da bli anklaget for noe, så kan andre vitne for at man ikke har vært alene med barna i slike situasjoner.

[keinstein]

Hei! Godt å høre fra en mann i denne saken. Det som bekymrer meg med å gå rett på sak, er at da vil selvsagt en uskyldig mann nekte, og en skyldig mann nekte, ikke sant? Ingen vil si: "Ja, det har du helt rett i! Hjelp meg!"

Så om jeg sier fra til ham, skremmer jeg ham nok unna vår omgangskrets, men hva med andre barn andre steder? Hva gjør man egentlig med "slike menn" - eller kvinner?

Det er jo veldig postivt at også menn gir barn tid og oppmerksomhet, flott at du gjør det! Det er jo en oppførsel jeg synes vi ser altfor lite av!

Men så er det altså dem som har slik oppførsel fordi barn virkelig tenner dem - på flere nivåer...

Nei, jeg er veldig skremt her. Og føler meg veldig hjelpeløs.

Mannen vil nekte. Men det spiller ingen rolle.

Jeg har selv rådet en eldre mann til å ikke gi unga godterier når de kommer på døra, men heller gi det til foreldra. Den typen adferd kan vekke mistanke, og det burde han skjønne. Som mann er det enkelt for meg å si i fra til en annnen mann uten at andre får høre det.

Så en sindig og åpen mellom-mann kan nok hjelpe dere ut av det der. Han må få greie på at dere ikke liker adferden hans. Forstår han ikke det, så er det å stramme skruen.

Noen får ganger har jeg snakket med andre menn om hvordan ting er i vår kultur, og hvordan vi bør oppføre oss. Dette fordi vi hadde mye med barn og foreldre å gjøre. Det er viktig med åpenhet om slikt, at alle tør og sier hva de føler.

[Prozak]

Hei! Godt å høre fra en mann i denne saken. Det som bekymrer meg med å gå rett på sak, er at da vil selvsagt en uskyldig mann nekte, og en skyldig mann nekte, ikke sant? Ingen vil si: "Ja, det har du helt rett i! Hjelp meg!"

Så om jeg sier fra til ham, skremmer jeg ham nok unna vår omgangskrets, men hva med andre barn andre steder? Hva gjør man egentlig med "slike menn" - eller kvinner?

Det er jo veldig postivt at også menn gir barn tid og oppmerksomhet, flott at du gjør det! Det er jo en oppførsel jeg synes vi ser altfor lite av!

Men så er det altså dem som har slik oppførsel fordi barn virkelig tenner dem - på flere nivåer...

Nei, jeg er veldig skremt her. Og føler meg veldig hjelpeløs.

Vanskelig å si/mene så mye egentlig, uten at du presisterer hva disse tingene som gjør at du får mistank er for noe.

"........................................"

[keinstein]

I barnehager skifter vi bleier med døren til badet åpen. Skulle man da bli anklaget for noe, så kan andre vitne for at man ikke har vært alene med barna i slike situasjoner.

Det er viktig for meg at andre voksne er med, og til andre menn snakker jeg noen ganger om at det er viktig. Ingen syns der er rart, men kanskje ikke alle forstår det 100%.

[Glimtipper]

Det er viktig for meg at andre voksne er med, og til andre menn snakker jeg noen ganger om at det er viktig. Ingen syns der er rart, men kanskje ikke alle forstår det 100%.

Det er rart at enkelte ikke forstår det. Det er til en viss grad snakk om å beskytte barna, men mest av alt om å beskytte en selv. Så slipper man å havne i en situasjon hvor man blir mistenkt.

[keinstein]

Det er rart at enkelte ikke forstår det. Det er til en viss grad snakk om å beskytte barna, men mest av alt om å beskytte en selv. Så slipper man å havne i en situasjon hvor man blir mistenkt.

Det spørs hva som er sterkest, forstyrrelsen i hodet eller den sosiale intelligensen.

Jeg har mange ganger tenkt på hva som tiltrekker meg ved barn, men det er bare kommunikasjon og litt enkel kroppskontakt som jeg føler at barn også nyter og oppsøker. Oppe i hodet sitter en "bryter" som skiller mellom et barn og en voksen dame. Jenter helt opp mot 16-18 år er barn, og vekker ikke noe annet enn en faderlig velvilje. Deretter så vil jeg helst ikke ha en 20 åring på fanget. De må være mye eldre og mye nærere for at det skal kunne stemme i mitt hode.

En kompis har en mye yngre samboer, og jeg føler meg ikke komfortabel med det, selv om jeg ikke har noe med det. Det er en rekke momenter med en helt klar kulturell og bevisst sammenheng.

En som mangler disse sperrene kan ikke regne med å møte velvilje eller forståelse hos andre, og det har de ikke krav på heller.

[Fane]

Hei! Godt å høre fra en mann i denne saken. Det som bekymrer meg med å gå rett på sak, er at da vil selvsagt en uskyldig mann nekte, og en skyldig mann nekte, ikke sant? Ingen vil si: "Ja, det har du helt rett i! Hjelp meg!"

Så om jeg sier fra til ham, skremmer jeg ham nok unna vår omgangskrets, men hva med andre barn andre steder? Hva gjør man egentlig med "slike menn" - eller kvinner?

Det er jo veldig postivt at også menn gir barn tid og oppmerksomhet, flott at du gjør det! Det er jo en oppførsel jeg synes vi ser altfor lite av!

Men så er det altså dem som har slik oppførsel fordi barn virkelig tenner dem - på flere nivåer...

Nei, jeg er veldig skremt her. Og føler meg veldig hjelpeløs.

Og om du sier det til han, og om han liker barn (pedofil) så kanskje han lærer seg en måte å tilnærme seg barna på uten å vekke misstanke hos andre voksene. At du på en måte gjør han oppmerksom på at det "synes"?.....

Si hva du finner på å gjøre da, så kanskje vi kan lære noe. Jeg har ingen ide. Guffent er det!

[keinstein]

Og om du sier det til han, og om han liker barn (pedofil) så kanskje han lærer seg en måte å tilnærme seg barna på uten å vekke misstanke hos andre voksene. At du på en måte gjør han oppmerksom på at det "synes"?.....

Si hva du finner på å gjøre da, så kanskje vi kan lære noe. Jeg har ingen ide. Guffent er det!

"kanskje han lærer seg en måte å tilnærme seg barna på uten å vekke mistanke hos andre voksne"

Jeg syns det der ble en konspirasjonsteori. Adferden hans må endres, og evt holdes vekk fra barn.

[Gjest bhg-ansatt]

I barnehager skifter vi bleier med døren til badet åpen. Skulle man da bli anklaget for noe, så kan andre vitne for at man ikke har vært alene med barna i slike situasjoner.

Vi har baderomsdøra lukket. Det er av praktiske årsaker, så vi kan ha småbarn der inne uten at de løper ut av rommet mens vi skifter på den ene.

Vi sitter også alene på soverommet med barna til de sovner.

Det er fælt bhg-ansatte uten skumle hensikter skal være redd for å være alene med barna, av frykt for å bli anklaget for slike ting. Jeg forstår jo godt at det ikke er så mange menn i bhg da.

For min del kunne vi godt vært video-overvåket.

[Hawkwind]

Du går rett på og spør.

En hver intelligent fyr bør vite at en viss type adferd ikke er smart. Eller dere holder barna borte for å se om han viser påfallende intresse for dem og tar det opp derfra. Det er ubehagelig, men alle bør være åpne om slikt. Det blir en ny erfaring, og muligens en lærepenge for en eller annen.

Jeg er mann og er forsiktig, selv om jeg ser på barn som bare barn. For min egen sikkerhet så tenker jeg to ganger før jeg nærmer meg barn. Jeg føler meg bedre om foreldrene er i nærheten og alt jeg gjør er fullt synlig.

Jeg vil aldri sitte barnevakt alene, men gjerne sammen med andre. Det virker paranoid, men er helt sikkert best for meg.

Ingen merker noe spesielt til dette, antagelig bare at jeg ikke "gidder" sitte barnevakt alene. Jeg trenger heller ikke fortelle noen om det.

Kjenner igjen den greia der ja.

Tror svært mange menn som har vokst opp under den første bølgen med en viss hysteri omkring pedofili (Bjugn-saken, eksempelvis) på en eller annen måte har blitt litt preget av disse sakene.

Er nok ikke fullt så forsiktig som deg da - men kjenner meg igjen i resonneringen.

[keinstein]

Kjenner igjen den greia der ja.

Tror svært mange menn som har vokst opp under den første bølgen med en viss hysteri omkring pedofili (Bjugn-saken, eksempelvis) på en eller annen måte har blitt litt preget av disse sakene.

Er nok ikke fullt så forsiktig som deg da - men kjenner meg igjen i resonneringen.

Dette er teorien. Den er ofte litt annerledes i praksis. Det er liksom de tankene jeg har om det.

Legg merke til at jeg skal beskytte meg selv.

[flisa]

Kjenner igjen den greia der ja.

Tror svært mange menn som har vokst opp under den første bølgen med en viss hysteri omkring pedofili (Bjugn-saken, eksempelvis) på en eller annen måte har blitt litt preget av disse sakene.

Er nok ikke fullt så forsiktig som deg da - men kjenner meg igjen i resonneringen.

Menn har "mer lov" til å være glad i barn om man har det selv.....

[keinstein]

Menn har "mer lov" til å være glad i barn om man har det selv.....

Nemlig. Og det er viktig å ha i bakhodet det også.

[Hawkwind]

Menn har "mer lov" til å være glad i barn om man har det selv.....

Hehe, ja - heldigvis.

[bb71]

En eller annen fagperson sa i en forelesning en gang at det eneste som kunne stoppe en pedofil var redselen for å bli oppdaget. Så da ville jeg spurt mannen direkte og jeg ville ringt politiet og drøftet det med dem.