Jeg prøvde si fra i barnehagen om grenser, men...

[Gjest mamma til 3 åring]

Inspirert av en tråd lenger ned, vil jeg gjerne drøfte følgende:

I utgangspunktet syns jeg det er veldig positivt at menn jobber i barnehage. Jeg tenker at det er bra for barna å omgås voksne av begge kjønn.

Det har nettopp blitt ansatt en ung mann i min datters barnehage. Han virker helt allreit, bare så det er sagt.

Men da han begynte, sa jeg fra (på tomannshånd) til avdelingslederen og hovedkontakten, at jeg ønsker at når datteren min skal på do, at det da er en kvinne som følger henne, ikke en mann.

Jeg fortalte at jeg i sommer hadde begynt å snakke generelt med jenta mi om at jenter skal spørre damer, ikke menn, når trenger hjelp til å gå på do.

Og at det kan bli forvirrende for henne nå om hun skulle få andre beskjeder om dette.

Generelt sett syns at dette kan være en god retningslinje å følge i barnehager. (Både for mannens skyld (for ikke å få urettmessige mistanker mot seg) og for å beskytte barnet mot de få mennene som KAN være overgripere). Jeg har selv jobbet med barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og er derfor ekstra bevisst på dette.

Alt dette sa jeg altså til disse to ansvarlige kvinnene i barnehagen. Men det jeg opplevde, var å bli møtt med motstand og uvilje. Dette var slett ikke alltid praktisk mulig, sa de, og av og til kom mannen til å være på tidlig eller seinvakt alene med barna en stund. Da presiserte jeg at "når det er praktisk mulig" ønsker jeg dette. De sa da at det var greit, men de virket sure.

Avdelingslederen sa at mange mannlige ansatte er veldig forsiktige fordi de er så redde for å få mistanker mot seg. En de hadde hatt til og med nektet å smøre salve på jentebabyene når han skiftet på dem. Hun mente at slik kan det jo ikke være, at mennene ikke vil gjøre jobben sin engang. Jeg tenkte i mitt stille sinn, at jeg syns ikke mennene skal gjøre akkurat den delen av jobben (når de er alene vel og merke). Hun sa også at kommunen er aktive på å få flere menn til barnehagene. Det sa jeg at jeg syns var positivt (men det virket liksom som hun ikke trodde meg på dette).

Etter samtalen har jeg følt en veldig negativ holdning fra hovedkontakten mot meg, som om hun misliker meg eller syns jeg er en vanskelig mor eller sånn.

Jeg er forbauset over denne reaksjonen. Jeg trodde faktisk at det var sånt man forstod og var bevisst på i barnehager, og hadde regnet med at de ville vist mer forståelse når man tok det opp. Nå føler jeg meg usikker og misforstått. Føler liksom at den positive tonen er borte som var der. Dette er forvirrende.

Burde jeg ikke sagt dette? Er det noe mer jeg bør gjøre nå?

[Gemini]

På den ene side forstår jeg din uro, men på den annen side bør man vel tross alt tenke litt rasjonelt i en slik situasjon.

Det er faktisk ikke slik at det bor en pedofil i de fleste menn, som bare venter på en anledning til å slippe ut.

De aller, aller fleste menn ville ALDRI tenke noe som helst usømmelig, langt mindre gjøre noe galt, under stell av et barn.

Det viktigste som kan gjøres er jo ikke å mistenkeliggjøre enhver mann (det skremmer bare menn ytterligere vekk fra slike yrker), men å kreve vandelsattest ved ansettelse. og det er vel innført allerede, er det ikke? Og da for ansatte av begge kjønn.

For man må jo være klar over at det også finnes kvinner som er overgripere, og overgripere som forgriper seg på barn av samme kjønn som seg selv, så det er ikke slik at mann som jobber med barn betyr en mann som vil finne jenter han kan tukle med.

Og du som har jobbet med overgrepsutsatte barn, vet vel også at det like gjerne (eller oftere?) er menn i barnets familie og hjemmemiljø (far, bestefar, stefar, onkel, storebror, venninnens far osv.) som er overgriper, vel så ofte som en mann som barnet kommer i kontakt med på annen måte.

[meg__123!]

stakkars menn som vil jobbe i barnehager.. blir nesten beskyldt for å voldta barn med en gang... er ikke alle menn som er sånn...

[meg__123!]

om det hadde vært en sønn du skulle hatt der da? hadde det vært omvent da? er jo omtrent det samme syns jeg..

[Snacky1365380698]

Huff...håper ikke han i barnehagen får høre om denne samtalen (det får han jo garantert). Bare det at du faktisk tok opp samtalen gjorde at du indirekte anklaget han for å ha andre motiver.

Stakkars mann. Her prøver han å være mann i et kvinnedominerende yrke. Det du gjorde er alle menns skrekk. Hadde jeg vært barnehagetante hadde også jeg trolig blitt litt skeptisk til deg...

[Snacky1365380698]

om det hadde vært en sønn du skulle hatt der da? hadde det vært omvent da? er jo omtrent det samme syns jeg..

Veldig godt poeng! Dette blir for dumt, syns jeg.

Og jeg gjentar; stakkars mann!

[meg__123!]

ja syns ikke det passa seg helt å si... akkurat som det er en selvfølge at mannfolka rører ungene...

[Gjest AveM]

Jeg ville ikke gjort som deg - å instruere de voksne om hvem som skal utføre hvilke oppgaver.. Jeg kunne ikke sendt min datter til bhg om jeg ikke hadde tillit til de voksne der.

Om dere hadde opplevd noe alvorlig tidligere ville saken stilt seg annerledes.

[Gjest Aviaana]

Når jeg jobbet i barnehage, da hadde vi en regel om at hvis voksne skulle hjelpe barna på do, så fikk de ikke lov til å lukke døren. Dette var for å beskytte barna og de voksne mot overgrep, og urettmessige beskyldninger om overgrep.

Jeg tror ikke det hjelper datteren din noe særlig om du stresser med dette. Tenker at dattera di kan bli mer redd av dette.

Men du kan lære henne å sette grenser for hvordan det skal være når hun går på do, enten det er med en mann eller kvinne. Det er vel en del hun kan klare selv, og de trenger jo ikke å være inne på do sammen med henne når hun gjør sitt.

[cecily]

Det er jo akkurat slikt som bidrar til å opprettholde mistanken mot alle menn som jobber med barn.

Dersom dette er en såkalt barnehageonkel datteren din stoler på, men som hun skjønner ikke får lov til å hjelpe henne på do må hun utvilsomt få med seg at det er noe skummelt med menn.

Hva med at den mannlige ansatte følger smågutter da? Eller har ungene på fanget? Eller ser dem i bare trusa?

[keinstein]

Er ikke dette litt trist å lese?

Dere andre?

[meg__123!]

Det er jo akkurat slikt som bidrar til å opprettholde mistanken mot alle menn som jobber med barn.

Dersom dette er en såkalt barnehageonkel datteren din stoler på, men som hun skjønner ikke får lov til å hjelpe henne på do må hun utvilsomt få med seg at det er noe skummelt med menn.

Hva med at den mannlige ansatte følger smågutter da? Eller har ungene på fanget? Eller ser dem i bare trusa?

eller at kvinnelige ansatte følger gutter på do...

[meg__123!]

Er ikke dette litt trist å lese?

Dere andre?

litt? syns det var innmari trist jeg...

[flisa]

Er ikke dette litt trist å lese?

Dere andre?

Jo, og jeg tror ikke på historien engang :-) om hun jobber med barn som har vært utsatt selv - hadde hun nok visst at det ikke bare foregår med jenter f.eks .-etc, etc,

[flisa]

eller at kvinnelige ansatte følger gutter på do...

IIIIIIIIIIIK

[Gjest Dagmor og far]

Jeg forstår frykten din for at barnet ditt skal bli utsatt for noe du ikke har kontroll over. Likevel er det slik at en ikke kan være der hele tiden. Hvis en skal gå rundt å tenke det værste, vil en bli veldig styrt av frykten.

Barnet vil møte andre voksne i både barnehage, skole, fritidsaktiviteter med mer. Jeg synes du skal stole på de voksne som tar seg av barnet ditt. Uansett om det er kvinner eller menn.

I visse tilfeller, som overnattinger med mer. Kan du jo tilby deg og være med.

Jeg tror ikke slike holdninger som du har, fremmer menn i "kvinneyrker".

Jeg hadde ikke reagert på at en mann skiftet på barnet mitt, eller tørket rumpa for den slags skyld. Jeg hadde faktisk blitt mer kritisk til en person som fremmet et slikt syn som deg. Du har tydligvis tenkt tanken om hva som kan skje på den "gale" måten. Noe som i seg selv er litt "sykt" - eller??

[Gjest majjaaa]

Hvis en mannlig pedofil først er ansatt i en barnehage, vil vel guttebarna kanskje være like utsatt med tanke på do-gåing skulle en tro?

[sheba]

Du sier du selv har jobbet med barn som har vært utsatt for overgrep, da burde du også ta lærdom og ikke la dette gjelde hver eneste mann i samfunnet...

Jeg personlig synes du bør gå litt i deg selv og ikke se "spøkelser" noe du gjør i denne situasjonen, selvfølgelig bør du lære dine barn og være forsiktige, men du kan jo ikke gå og mistenke de menn som jobber i barnehager?? jeg har selv jobbet i barnehage for mange år siden, fulgte både jenter og gutter på toalettet, det samme gjorde en av mine kolleger som var mann..

håper ikke du tar dette ille opp, men synes du overreagerer temmelig mye:)

[Gjest sjokkert]

Hei!

Først vil jeg si at jeg skjønner at du er redd for datteren din. Man hører om mye rart, og prøver vel å gjøre det man kan for å beskytte barna.

Men, når det er sagt så synes jeg at du har gått langt over streken som bruker av barnehagen. Jeg jobber selv som styrer i en stor barnehage, og ansetter jo folk jeg har tillit til. Foreldre har absolutt ikke anledning til å kreve at enkelte ansatte ikke skal få være nær enkelte barn i gitte situasjoner.

Du har vist barnehagen stor mistillit i å komme med de uttalelsene, og til og med motarbeidet de voksne ved å instruere ditt barn til å kreve at en dame skal være med henne på toalettet.

Jeg hadde kallt deg inn på kontoret umiddelbart og bedt deg om å vurdere om du hadde tillit nok til barnehagen til at du ville ha barnet ditt der. Og, har du det, bør du forklare din redsel og si at frykten tok overhånd. Du bør jo også selv "omprogrammere" datteren din slik at hun ikke nekter å ha med menn å gjøre dersom de skal få gjort jobben sin.

Lykke til og VÅKNE opp!

[Gjest Shira12]

Jeg ble litt trist av og lese innlegget ditt.

Aller først vil jeg si at jeg skjønner du vil beskytte barnet ditt, vi alle vil det.

Jeg har selv opplevd i familie at grenser er blitt brutt (ikke ovenfor meg) Og dette ligger jo i hodet mitt.

Men jeg synes du har gått for langt.

Vi må jo ikke bli for hysteriske, passe på ja, men bruke sunn fornuft.

Snu situasjonen på hodet. Jeg har en gutt, skal ikke han følges på do av en kvinnelig ansatt?

Og en tanke som slo meg, hadde din jente vært hjemme hos oss, hadde nok min samboer fulgt henne på do like naturlig som at jeg hadde gjort det. Alt etter hvem som var i nærheten. Vi har faktisk aldri tenkt over at det er noe som foreldrene kan reagere på.

Du kan jo ta en ny prat med barnehagen om du føler at det hele ble litt feil, om du føler at det kom litt feil ut da.

Vi vil jo gjerne pakke barna våre inn i bomull, men det gjør nok mer skade enn nytte.