Blir det værre - angsten&ekkelheten? (obs - klagete.. :( )

[Gjest skal]

Har skjedd mye fint denne uken! Orket mer enn på lenge. Nytt sol og bading. Har opplevd glede over å bruke kroppen!! Hadde jeg aldri trodd. Stått på hender og snurret rundt under vann. Stupt!

Men har også hatt mye angst. Sloss med den hver dag. Vet at jeg ikke kan gi det opp. Men blir så frustrert!!! Tenker at det skal bli bedre når jeg ikke gir etter. Prøver grensene. Så ender det i gråt og skuffelse.

Må sloss mot de ekkle følelsene. Sanden som var ok klør plutselig og alt er ekkelt og skittent. Hvor lenge skal det være en kamp? Skal det alltid bli værrre når man kommer videre??

Er det prisen man betaler?? Hater det!

Er glad og, for mye godt skjer. Vet at jeg skal velge det mest. Ikke synke ned i det ekle. Men må slippe ut hatet noen steder og. All gørren! Blir visst ofte her..

[Gjest Du er ikke ekkel!!!!!!!!!]

Du må vel jobbe for å bli venn med kroppen din, skal du komme deg videre. Du er sikkert på god veg, men så blir du slått tilbake av destruktive tanker etterpå. Husk kroppen er det eneste du egentlig har. Vi er bare en kropp.

[Gjest skal]

Du må vel jobbe for å bli venn med kroppen din, skal du komme deg videre. Du er sikkert på god veg, men så blir du slått tilbake av destruktive tanker etterpå. Husk kroppen er det eneste du egentlig har. Vi er bare en kropp.

Jobber og jobber!!! Men jeg nekter for at jeg ER kroppen min. Fysio prøvde en ideen engang og. Bare går ikke Kanskje det endrer seg - skal ikke si aldri. Men foreløpig nøyer jeg meg med t jeg HAR en kropp og at vi prøver å finne gode løsninger sammen. Og bli venner. Går bra iblant.

[Gjest Du er ikke ekkel!!!!!!!!!]

Jobber og jobber!!! Men jeg nekter for at jeg ER kroppen min. Fysio prøvde en ideen engang og. Bare går ikke Kanskje det endrer seg - skal ikke si aldri. Men foreløpig nøyer jeg meg med t jeg HAR en kropp og at vi prøver å finne gode løsninger sammen. Og bli venner. Går bra iblant.

Var psykologen min som sa det til meg en gang, at vi er egentlig bare en kropp med en gjennomstrømende pust. Kroppen husker det hjernen har glemt. Alt foregår bare fra halsen og opp med mange overgrepsutsatte. Men både du, jeg og alle har en kropp enten vi liker det eller ei. Jeg er heller ikke spesielt glad i kroppen min. Synest jeg er feit selv om BMI-en min tilsier at jeg er normalvektig. Jeg har stygge arr etter selvskading som jeg hater, for store øyner o.s.v Men jeg prøver å si til meg at jeg ser okej ut, og i perioder drar jeg fram de positive sidene og tørr å vise meg med litt mere tettsittende klær og mindre klær. Men det er også deilig å stupe inn i store klær og gjemme seg bort. Fortsett med fysioterapeuten din. Hør på han/hun.