Eldre mann som nekter å høre!!

[Gjest Bekymret svigerdatter]

Jeg håper her å finne råd på en kinkig situasjon.Min samboers far bor alene i ett gammelt gårdsbruk på landet.Han er passert 80 år og er ved god helse på mange måter men begynner å bli skikkelig dårlig til bens og har begynt å gjøre helt vanvittige ting uten mål og mening.Jeg mistenker aldersdemens,for han husker ikke lengre,bare ting fra sin barndom og han lever tydelig i fortiden.Han detter mye,har ramlet ned trapper,snikttar en pram når ingen vet det,ror på sjøen for å fiske!Dette er livsfarlig,da jeg ser hvor dårlig han er til å gå!Det er så vidt han ikke detter ut i sjøen!Hvordan det ser ut der til tider og personlig hygiene kan dere jo tenke dere... Men når situasjon er forklart så kommer dette spørsmålet: Hans barn har lenge prøvd å få han til å innse at turen kanskje har kommet til å få hjelp,enten hjemmehjelp eller det som best har vært,trygdebolig tilknyttet ett aldershjem.Men han nekter! Blånekter!Han skal ikke flytte noen sted. Alle ser at det kommer til å ende med en tragedie viss han blir boende hjemme alene uten tilsyn,alle utenom han selv. Jeg er veldig bekymret over dette,han er en koselig mann og jeg vil ikke at hans familie skal finne han i fjæra eller nederst i trappa en dag,er redd denne dagen kan komme veldig fort viss ingenting blir gjort.Hva kan man gjøre? Man kan jo ikke tvinge noen?Kan man ta kontakt med den lokale legen eller helsetjenesten? Familien sier det selv,har det kommet en sykepleier dit å sett forholdene så hadde de tvangsflyttet han på dagen.Barna hans vil jo ikke være "den store stygge ulven" som tvinger han de heller. Noen råd?

[Lillemus]

Her må vel barna bare velge mellom å sende sin far lukt i døden eller å være den store sygge ulven og sørge for at han får hjelp?

Jeg skjønner at de synes det er vanskelig, men om de nå skulle finne ham ved foten av trappa i neste uke så vil de nok for alltid bebreide seg selv at de ikke kontaktet helsevesenet for å skaffe ham hjelp.

[frosken]

Utsetter han andre for fare?

Hvis ikke, så tror jeg at jeg hadde latt ham bli boende så lenge det overhodet går siden det er hans ønske, selv om han risikerer å omkomme i en ulykke.

[Gjest Bekymret svigerdatter]

Her må vel barna bare velge mellom å sende sin far lukt i døden eller å være den store sygge ulven og sørge for at han får hjelp?

Jeg skjønner at de synes det er vanskelig, men om de nå skulle finne ham ved foten av trappa i neste uke så vil de nok for alltid bebreide seg selv at de ikke kontaktet helsevesenet for å skaffe ham hjelp.

Sånn tenker jeg også.Han utsetter ingen andre for fare men det skulle vel ikke være noe annerledes enn å utsette seg selv for det samme. Nei jeg får ta meg en prat med samboeren og så får han kalle inn til søskentreff.Problemet er at flere av de er uvenner og kommuniserer ikke i det hele tatt.Så avgjørelsen blir dessverre ikke tatt felles.Men håper på den beste løsningen for "svigerfar"!

[Dorthe]

La han være der han er. Hvis han kommer på aldershjem så stopper de alle medisiner, det er lite stimulering.

Mora mi som har vært på aldershjem et år nå, har forfalt så mye at det er helt forferdelig. Hun mister tennene, hun har mistet alt språk, kjenner ikke igjen noen, klarer ikke å svelge lenger, hun har blitt kjempetynn. For et år siden prøvde hun i vært fall å være med på samtalen, spiste normalt, så helt grei ut osv. Og hun begynte å bli dement for 20 år siden, og det har gått veldig sakte helt til hun flyttet på aldershjemmet.

Dere bør enten hjelpe til sjøl hvis dere har mulighet eller la ham bo hjemme i det lengste.

Jeg har ikke mulighet til å passe på henne og minstemann er redd henne, så jeg har ikke noe valg.

[Gjest Bekymret svigerdatter]

La han være der han er. Hvis han kommer på aldershjem så stopper de alle medisiner, det er lite stimulering.

Mora mi som har vært på aldershjem et år nå, har forfalt så mye at det er helt forferdelig. Hun mister tennene, hun har mistet alt språk, kjenner ikke igjen noen, klarer ikke å svelge lenger, hun har blitt kjempetynn. For et år siden prøvde hun i vært fall å være med på samtalen, spiste normalt, så helt grei ut osv. Og hun begynte å bli dement for 20 år siden, og det har gått veldig sakte helt til hun flyttet på aldershjemmet.

Dere bør enten hjelpe til sjøl hvis dere har mulighet eller la ham bo hjemme i det lengste.

Jeg har ikke mulighet til å passe på henne og minstemann er redd henne, så jeg har ikke noe valg.

jeg skjønner problemet! men nå tenker jeg på en omsorgsbolig i tilknytting til ett aldersheim. Blir jo som å bo til seg selv men man kan få hjelp med stell og mat og heim viss man har behov.og greit å vite at det er noen der,der han bor nå er det ingen naboer nærmere enn 2km!! Og barna bor ikke i umiddelbar nærhet.. Så det er vanskelig å stille opp i hverdagen.Han sier han er lei av livet også,noe jeg synes er utrulig trist,men det er vel sånn man kan føle det når man blir gammel,kona har gått bort og barna er etablert på alle kanter.

[Dorthe]

jeg skjønner problemet! men nå tenker jeg på en omsorgsbolig i tilknytting til ett aldersheim. Blir jo som å bo til seg selv men man kan få hjelp med stell og mat og heim viss man har behov.og greit å vite at det er noen der,der han bor nå er det ingen naboer nærmere enn 2km!! Og barna bor ikke i umiddelbar nærhet.. Så det er vanskelig å stille opp i hverdagen.Han sier han er lei av livet også,noe jeg synes er utrulig trist,men det er vel sånn man kan føle det når man blir gammel,kona har gått bort og barna er etablert på alle kanter.

Jeg tror ikke folk kommer i omsorgsbolig dersom de er demente eller skrøpelige. Da havner de på aldershjem.

Jeg mener virkelig at så lenge han vil bo der så la han gjøre det.

[frosken]

jeg skjønner problemet! men nå tenker jeg på en omsorgsbolig i tilknytting til ett aldersheim. Blir jo som å bo til seg selv men man kan få hjelp med stell og mat og heim viss man har behov.og greit å vite at det er noen der,der han bor nå er det ingen naboer nærmere enn 2km!! Og barna bor ikke i umiddelbar nærhet.. Så det er vanskelig å stille opp i hverdagen.Han sier han er lei av livet også,noe jeg synes er utrulig trist,men det er vel sånn man kan føle det når man blir gammel,kona har gått bort og barna er etablert på alle kanter.

Hva mener han selv? Det er fortsatt hans liv.

Han er gammel og skal ikke leve evig. Det finnes verre måter å dø på enn ved evt. å drukne på fisketur.

[Gjest Kitty Cat 82]

Hva med å prøve å få en hjemmehjelp til å komme et par ganger i uken eller mer?

Og senere kan det kanskje være aktuelt med et bokollektiv? Min bestefar på 95 får hjemmehjelp, men det eneste han sliter med er hørselen! (utrolig stolt av bestefaren min!)

Men mormor er mer skrøpelig (men kvikk i hodet!) og klarer ikke seg selv lengre, og hun bor i bokollektiv der de har egne hybler (med sin egen innredning) og felles kjøkken og også et fellesrom med tv. Pleierene hjelper med stell og mat. Dette fungerer kjempeflott for oss!

Men det er jo best å være hjemme så lenge som mulig... Så lenge en ikke utsetter seg selv for unødvendig fare (som f.eks. den båten du snakket om... skummelt det der...)

[Gjest Bekymret svigerdatter]

Hva med å prøve å få en hjemmehjelp til å komme et par ganger i uken eller mer?

Og senere kan det kanskje være aktuelt med et bokollektiv? Min bestefar på 95 får hjemmehjelp, men det eneste han sliter med er hørselen! (utrolig stolt av bestefaren min!)

Men mormor er mer skrøpelig (men kvikk i hodet!) og klarer ikke seg selv lengre, og hun bor i bokollektiv der de har egne hybler (med sin egen innredning) og felles kjøkken og også et fellesrom med tv. Pleierene hjelper med stell og mat. Dette fungerer kjempeflott for oss!

Men det er jo best å være hjemme så lenge som mulig... Så lenge en ikke utsetter seg selv for unødvendig fare (som f.eks. den båten du snakket om... skummelt det der...)

Det er klart,jeg vil heller ikke riva han vekk fra det stedet som har vært hele hans liv. Er mye minner der og jeg skjønner at han vil være der. Men allikavel,syns det er mest trist at han blir så alene,bor på ei lita bygd og ganske langt unna "sentrumen" der resten av de eldre bor.Jeg tror det kan være grunnen til at han har begynt å drikke,til tider er det ganske ubehagelig å være på besøk for han er full og blir rimelig stygg i kjeften.Men han mener nok ikke ¨være sånn,men han tåler nok ikke så mye brennevin i si tilstand.Har snakket med han om hjemmehjelp,det har visstnok vært prøvd men han hadde vist bedd henne om å dra til H! nesten litt komiskt

[Lillemus]

Det er klart,jeg vil heller ikke riva han vekk fra det stedet som har vært hele hans liv. Er mye minner der og jeg skjønner at han vil være der. Men allikavel,syns det er mest trist at han blir så alene,bor på ei lita bygd og ganske langt unna "sentrumen" der resten av de eldre bor.Jeg tror det kan være grunnen til at han har begynt å drikke,til tider er det ganske ubehagelig å være på besøk for han er full og blir rimelig stygg i kjeften.Men han mener nok ikke ¨være sånn,men han tåler nok ikke så mye brennevin i si tilstand.Har snakket med han om hjemmehjelp,det har visstnok vært prøvd men han hadde vist bedd henne om å dra til H! nesten litt komiskt

Min eks-svigerfar var nesten likedan. Han skulle ikke være noe annet sted enn hjemme hos seg selv - basta!

Det skyldtes at han begynte å bli glemsk (litt smådement?) og var nok redd for nye og ukjente steder. Men vi oppdaget snart at når han var på sykehuset ville han være der og ingen andre steder. Når han fikk korttidsopphold på sykehjemme ville han ikke hjem igjen. Heldigvis fikk han permanent plass til slutt. )