Fortsatt venn med xen?

[Gjest Det er en veldig god person]

Hva slags erfaring har DOL'erne med det å bevare vennskapet med x'en? Har selv nettopp vært utsatt for et ganske opprivende samlivsbrudd, men vi ønsker begge å forsøke å bevare det dype vennskapet vårt. For meg er h*n helt spesiell, og jeg ønsker fortsatt at h*n skal være den som står meg nærmest i livet - i hvert fall frem til en evt ny kjæreste.

Hvordan bør man gå frem for å få til dette? Det ligger noen såre ting til grunn for bruddet, men jeg ønsker ikke at det skal kunne ødelegge. Jeg ser på h*n som en veldig god venn på tross at det som har skjedd.

Føles ikke noe hyggelig å skulle miste både kjæreste og evt også sin aller beste venn..

[amber sun]

Vel, jeg har vært/er i en lignende situasjon. Er separert fra eks'en, og vi er fortsatt venner på den måten at vi samarbeider godt om felles barn, og at vi kan treffes i familiesituasjoner hvor det faller naturlig at vi begge er tilstede og ha det hyggelig.

Det er ikke sånn at vi gjør ting sammen som venner lenger, men vi prater sammen og har en god tone oss imellom, og det gjør såklart alt greiere når det kommer til samarbeid om barn osv.

Vi er begge i nye forhold, jeg er samboer og han har kjæreste.

Vet ikke om du har barn da, men hvis det ikke er barn med i bildet så blir det kanskje annerledes.

[Gjest Det er en veldig god person]

Vel, jeg har vært/er i en lignende situasjon. Er separert fra eks'en, og vi er fortsatt venner på den måten at vi samarbeider godt om felles barn, og at vi kan treffes i familiesituasjoner hvor det faller naturlig at vi begge er tilstede og ha det hyggelig.

Det er ikke sånn at vi gjør ting sammen som venner lenger, men vi prater sammen og har en god tone oss imellom, og det gjør såklart alt greiere når det kommer til samarbeid om barn osv.

Vi er begge i nye forhold, jeg er samboer og han har kjæreste.

Vet ikke om du har barn da, men hvis det ikke er barn med i bildet så blir det kanskje annerledes.

Nei, vi har ingen barn.

Skulle gjerne ha beholdt vedkommende som venn, til å gjøre ting sammen med, kanskje dra på ferie med til og med - i hvert fall frem til det blir "rart" med nye partnere.

Og en ting til: Dersom man klarer å opprettholde et slikt vennskapsforhold, hvordan skal man gjøre det i forhold til fremtidig partner? Vil ikke en ny partner ha vanskelig for å godta at man er nær venn med xen? Uansett hvor mye man forklarer hvordan det er?

[amber sun]

Nei, vi har ingen barn.

Skulle gjerne ha beholdt vedkommende som venn, til å gjøre ting sammen med, kanskje dra på ferie med til og med - i hvert fall frem til det blir "rart" med nye partnere.

Og en ting til: Dersom man klarer å opprettholde et slikt vennskapsforhold, hvordan skal man gjøre det i forhold til fremtidig partner? Vil ikke en ny partner ha vanskelig for å godta at man er nær venn med xen? Uansett hvor mye man forklarer hvordan det er?

Når det kommer en ny partner inn i bildet, så vil det nok bli vanskeligere å beholde eks'en som venn. Da mener jeg hvis vennskapet er på det nivået du skriver litt om her - altså dra på ferie og gjøre sånne ting sammen, f eks.

Men at det går greit å treffes i naturlige sammenhenger med andre f eks, prate sammen og sånn, er vel greit med mindre man gjerne vil gjøre større venneting med eks'en. Ferie og sånn vil nok være for mye venneting. Det ville ihvertfall jeg synes var unaturlig å gjøre.

Det spørs jo og om du/dere, når dere har funnet en ny partner, har samme behovet for å fortsette den graden av vennskap - og dermed hvor mye venneting dere vil gjøre sammen.

Som regel dabber vel det ønsket litt av når det kommer en ny partner inn i bildet.

For min egen del så vil jeg reise på ferie med samboeren, og ikke med eks'en. Selv om vi er på vennskapelig fot med hverandre.

:-)

[laguna1365380434]

Jeg har litt samme problemstilling gående, etter brudd etter langt forhold der oppslåingen virkelig har trukket i langdrag, nettopp fordi vi er så glade i hverandre på tross av at forholdet ikke fungerte som det skulle.

I mitt tilfelle er det vanskelig fordi det har vært så mye dumt som har blitt gjort, og tidvis også slemt. Man bærer nag.

Vi har nå tro på helt klare linjer, ingen skjulte agendaer(late som man ikke er NOE sjalu etc..;-)), og rett på time out fra samvær både om en av oss skulle bli sur, sjalu etc eller om en skulle gjenfå romantiske ideer..;-)

Ingen baksnakking til felles venner. Ingen sint ripping av ting som skjedde når vi var sammen.Sånne ting.

Vi både tror og håper at vi faktisk kan bli gode venner til slutt, hvis vi begge gjør en innsats.

Lykke til, jeg skjønner godt hva du mener, jeg vil også nødig miste eksen som min venn.

[Gjest AveM]

Jeg har alltid hatt godt forhold til exer ved brudd, to av dem har jeg god kontakt med fremdeles. Han ene var jeg sammen med 2-3 år på slutten av 80-tallet.

Når forholdet tar slutt har vi også sluttet å diskutere ting som ikke fungerte, og vi legger oss heller ikke oppi hva den andre holder på med.

Til å begynne med er det sikkert lurt å få litt pusterom slik at en klarer å legge de såre følelsene bak seg. Når en da treffes igjen kan vennskapet starte for fullt

[Gjest Eksen min er en grei kar]

Eksen er fortsatt min beste venn. Vi var sammen i fem år, og gjorde det slutt for to år siden. Forholdet gikk over til vennskap, og det har derfor vært veldig enkelt å være kun venner. Ingen av oss har hatt seriøse forhold siden da, men når den tid kommer så tror jeg ikke det blir vanskelig å fortsette vennskapet, selv om en ny partner selvfølgelig blir den viktigste personen.

Skjønner ikke hvorfor så mange syns det er galt å bevare vennskapet med noen man har delt alt med. Greit nok hvis det ikke er enighet om bruddet, men når det er felles avgjørelse, og man fortsatt er glad i hverandre, bare ikke som kjærester..