Sosialklienter: jobb eller dø

[keinstein]

Klienter har lenge unnlatt å søke arbeid. Unge, friske mennesker uten ambisjoner andre enn å unngå arbeid.

----------------------------

Bent Bøgsted betegner det som prisværdigt, at Frederiksberg Kommune har levet op til lovens krav om, at kontanthjælpsmodtagere som udgangspunkt skal stå til rådighed for arbejdsmarkedet. Det burde andre kommuner tage ved lære af, mener han.

I Frederiksberg Kommune har 17 ledige netop fået job som avisbude, mens otte har fået frataget deres kontanthjælp med omgående virkning, fordi de ikke har villet tage imod tilbud om arbejde.

- Hvis man modtager kontanthjælp, skal være til rådighed for arbejdsmarkedet og tage imod tilbud om beskæftigelse. I modsat fald skal man ikke regne med at modtage penge fra det offentlige. Frederiksberg Kommune har taget konsekvensen af den absurde situation, der opstod, da det pludselig var umuligt at finde avisbude til omdeling af de nye gratisaviser, siger Bent Bøgsted.

Han understreger, at der blandt kontanthjælpsmodtagerne vil være en del, der har problemer, og som måske af sundhedsmæssige årsager ikke er i stand til at arbejde om natten. Det skal der naturligvis tages hensyn til gennem en vurdering af den enkelte kontanthjælpsmodtagers evner og kvalifikationer.

- Men hvis en kontanthjælpsmodtager bare er doven, er der ingen undskyldning. Så er det bare med at komme i sving og yde et bidrag til samfundet. For mig at se gælder den velkendte talemåde om at kræve sin ret og gøre sin pligt stadig. Hvis landets kommuner lever op til lovens bogstav – også på andre jobområder – så vil vi hurtigt opleve et dyk i antallet af kontanthjælpsmodtagere.

Bent Bøgsted vil også have ændret lovgivningen omkring aktivering.

- Det er ikke rimeligt, at flere tusinde aktiverede bliver låst fast og holdt uden for arbejdsmarkedet, blot fordi de er havnet i et aktiveringsforløb. Så snart der kommer et tilbud om reel beskæftigelse, bør dette omgående sættes i stedet for aktiveringsforløbet, siger Bent Bøgsted.

-------------------------

Åkei, åkei. Ikke ALLE er late. Ikke alle får barn i en takt som stemmer hårfint med støtteordninger og regler om frister. Ikke alle studerer og spekulerer i dagpenger, lån og stipender, sykepenger og forsikringssvindel.

[keinstein]

Grunnen til at de kan la kontantstøtten gå fra seg er selvsagt at de har andre inntekter?

[Gjest noen kommentarer]

Kan vel gå ut fra at det som står etter den siste streken er din mening. Da er jeg enig med deg. Selvfølgelig er det folk som utnytter systemet.

Tor likevel virkeligheten rommer alle typer muligheter for at folk sliter med å finne jobb.

Så dukker det opp noen "enøyde" politikere som tror deg har løsningen. Man må selvfølgelig stille strengere krav til de arbeidsløse. For de er jo selv skyld i at de er havnet i den situasjonen. Tenker de.

De spør seg ikke hvorfor noen sliter sånn med å finne seg jobb når media påstår at det er enkelt for alle som bare vil. De spør seg heller ikke hvorfor vanlige krav fra arbeidsgivere ikke har hjulpet og tror nye krav fra politikerne vil hjelpe.

De tenker ikke på muligheten av at noen sliter med helseproblem som ikke er lett synlige eller lett å snakke om.

Kjenner folk som har søkt massevis av jobber uten positivt resultat. Møter spydigeter og snodige spørsmål fra folk i jobb. Og satt på spissen det vanlige når ukjente treffes:

"Goddag, hva jobber du med ? " "-Har ikke jobb. " Sur mine i ansiktet. "Eeehh, fint vær i dag forresten.... vi snankkes senere." Men det skjer ikke. Den arbeidsløse gjør seg selvfølgelig noen refleksjone på den typen samtaler.

Har snakket med noen som har attføringsordning og noen som jobber i bedrifter som har lønnstilskudd for å ta imot dem.

De er der en periode før bedriften sier stopp og at den aktuelle arbeidstakeren ikke passet deres behov. Så ber de om en annen kandidat.

Haken er bare at der har vært flere andre personer ved den aktuelle bedriften som har opplevd det samme. Leste på Veggavisen om flere

som kunne fortelle om samme erfaring. Altså nesten gratis arbeidskraft subsidiert av det offentlige. Bruk og kast. Noen vanlig jobb får de ikke.

Det finnes heller ingen kontroll på om arbeidsgiver kjøper lovfestet forsikring for disse.

En annen ting jeg har lurt på er hvor mye mer makt de enkelte saksbehandlere i det nye NAV vil få over hver enkelt klient. Hvor sårbart det nye systemet vil bli for saksbehandlerenes medmenneskelige innnsikt.

[soleil]

Det er fort at en slik diskusjon leder til at en fokuserer på individuelle forklaringer. Jeg gjør det samme her.

(Jeg jobber på sosialkontor.)

Min erfaring er at de fleste som over tid går på sosialhjelp gjør det fordi de faller utenfor trygdeordningene, er min påstand. Det tragiske er at de kommer ikke ut av dette systemet selv om de får rett ytelse heller. De fortsetter å motta sosialhjelp selv om de går over til trygdeytelser fordi trygdeytelsene er for lave til at de kan leve av det og derfor må de ha supplement.

Arbeidsledighet som hovedgrunn til sosialhjelpsbehovet gjelder hovedsakelig for kortidsmottakere.

Mange vil jobbe, men får ikke til. Det blir jobbet mye med dette i dag, klientene får ikke gå passivt på stønad - det er kurs, praksisplasser og individuelle planer osv... Den nye NAV-reformen har arbeidslinja som rettesnor. Alt er rettet mot at folk skal i arbeid.. (Her skal hver eneste lille "restarbeidsevne" utnyttes)

Det er folk som svindler og spekulerer, selvfølgelig. Slik er det med alt...Noen er late og om de er "heldige" så får de ingen oppfølging, men bare penger rett på konto. Er det ikke slik med folk som jobber og da? Tenk på sykepengeordningen så lukerativ som den er...

Folk blir stilt krav til, det er lovhjemmel for det i Norge også. (Sosialtjenesteloven § 5-3)

Det som ofte viser seg er at når en satser på å stille krav til langtidssmottakere så ender de opp med en eller annen trygdeytelse. (Attføring, rehabiliteringspenger og etterhvert kanskje uføretrygd) Det at de har gått på sosialhjelp har bare vært "waste of time". En del kommer også ut i jobb, men det hadde de kanskje gjort uansett på et tidspunkt.

Jobb kan være vanskeligere å få for en del langtidsmottakere av sosialhjelp fordi arbeidsgivere velger heller folk med erfaring, referanser og god helse.

Arbeidslivets krav er det lite sosialkontoret/aetat eller trygdekontor kan gjøre noe med.

Om en har som målsetting å få flest mulig ut i arbeid må innsatsen rettes på de som søker sosialhjelp for første gang og som har mottatt dette i kort tid.

Det er lav arbeidsledighet nå og det vil bli mer behov for arbeidsfolk framover. At vi har så mange folk på trygd i tillegg er selvsagt en stor økonomisk og praktisk problemstilling. Kabalen går ikke opp.. Det har blitt mye vanskeligere å få uføretrygd, men det sliter ut folk mer enn det gir arbeidskraft for de det gjelder.

Ser de importerer vestlige arbeidsinnvandrere i en del kommuner. Det tragiske er at det også er mange fullt arbeidsføre mennesker med flyktningbakgrunn som ikke får jobb. Hva med å integrere og bruke de man har?

Hva mener du om temaet, Keinstein? Har du noen gode forslag? Hvem må på banen? Hvordan skal sosialklienter behandles? Noe arbeidsgivere bør gjøre? Hvordan bør Aetat/Trygd/Sosial løse dette på best måte?

Det er vel ikke bare et spørsmål om moral og latskap hos klientene dette her? Eller om sterkere kontroll fra velferdskontorene?

[MsSophie]

Det er fort at en slik diskusjon leder til at en fokuserer på individuelle forklaringer. Jeg gjør det samme her.

(Jeg jobber på sosialkontor.)

Min erfaring er at de fleste som over tid går på sosialhjelp gjør det fordi de faller utenfor trygdeordningene, er min påstand. Det tragiske er at de kommer ikke ut av dette systemet selv om de får rett ytelse heller. De fortsetter å motta sosialhjelp selv om de går over til trygdeytelser fordi trygdeytelsene er for lave til at de kan leve av det og derfor må de ha supplement.

Arbeidsledighet som hovedgrunn til sosialhjelpsbehovet gjelder hovedsakelig for kortidsmottakere.

Mange vil jobbe, men får ikke til. Det blir jobbet mye med dette i dag, klientene får ikke gå passivt på stønad - det er kurs, praksisplasser og individuelle planer osv... Den nye NAV-reformen har arbeidslinja som rettesnor. Alt er rettet mot at folk skal i arbeid.. (Her skal hver eneste lille "restarbeidsevne" utnyttes)

Det er folk som svindler og spekulerer, selvfølgelig. Slik er det med alt...Noen er late og om de er "heldige" så får de ingen oppfølging, men bare penger rett på konto. Er det ikke slik med folk som jobber og da? Tenk på sykepengeordningen så lukerativ som den er...

Folk blir stilt krav til, det er lovhjemmel for det i Norge også. (Sosialtjenesteloven § 5-3)

Det som ofte viser seg er at når en satser på å stille krav til langtidssmottakere så ender de opp med en eller annen trygdeytelse. (Attføring, rehabiliteringspenger og etterhvert kanskje uføretrygd) Det at de har gått på sosialhjelp har bare vært "waste of time". En del kommer også ut i jobb, men det hadde de kanskje gjort uansett på et tidspunkt.

Jobb kan være vanskeligere å få for en del langtidsmottakere av sosialhjelp fordi arbeidsgivere velger heller folk med erfaring, referanser og god helse.

Arbeidslivets krav er det lite sosialkontoret/aetat eller trygdekontor kan gjøre noe med.

Om en har som målsetting å få flest mulig ut i arbeid må innsatsen rettes på de som søker sosialhjelp for første gang og som har mottatt dette i kort tid.

Det er lav arbeidsledighet nå og det vil bli mer behov for arbeidsfolk framover. At vi har så mange folk på trygd i tillegg er selvsagt en stor økonomisk og praktisk problemstilling. Kabalen går ikke opp.. Det har blitt mye vanskeligere å få uføretrygd, men det sliter ut folk mer enn det gir arbeidskraft for de det gjelder.

Ser de importerer vestlige arbeidsinnvandrere i en del kommuner. Det tragiske er at det også er mange fullt arbeidsføre mennesker med flyktningbakgrunn som ikke får jobb. Hva med å integrere og bruke de man har?

Hva mener du om temaet, Keinstein? Har du noen gode forslag? Hvem må på banen? Hvordan skal sosialklienter behandles? Noe arbeidsgivere bør gjøre? Hvordan bør Aetat/Trygd/Sosial løse dette på best måte?

Det er vel ikke bare et spørsmål om moral og latskap hos klientene dette her? Eller om sterkere kontroll fra velferdskontorene?

Godt innlegg!

[keinstein]

Det er fort at en slik diskusjon leder til at en fokuserer på individuelle forklaringer. Jeg gjør det samme her.

(Jeg jobber på sosialkontor.)

Min erfaring er at de fleste som over tid går på sosialhjelp gjør det fordi de faller utenfor trygdeordningene, er min påstand. Det tragiske er at de kommer ikke ut av dette systemet selv om de får rett ytelse heller. De fortsetter å motta sosialhjelp selv om de går over til trygdeytelser fordi trygdeytelsene er for lave til at de kan leve av det og derfor må de ha supplement.

Arbeidsledighet som hovedgrunn til sosialhjelpsbehovet gjelder hovedsakelig for kortidsmottakere.

Mange vil jobbe, men får ikke til. Det blir jobbet mye med dette i dag, klientene får ikke gå passivt på stønad - det er kurs, praksisplasser og individuelle planer osv... Den nye NAV-reformen har arbeidslinja som rettesnor. Alt er rettet mot at folk skal i arbeid.. (Her skal hver eneste lille "restarbeidsevne" utnyttes)

Det er folk som svindler og spekulerer, selvfølgelig. Slik er det med alt...Noen er late og om de er "heldige" så får de ingen oppfølging, men bare penger rett på konto. Er det ikke slik med folk som jobber og da? Tenk på sykepengeordningen så lukerativ som den er...

Folk blir stilt krav til, det er lovhjemmel for det i Norge også. (Sosialtjenesteloven § 5-3)

Det som ofte viser seg er at når en satser på å stille krav til langtidssmottakere så ender de opp med en eller annen trygdeytelse. (Attføring, rehabiliteringspenger og etterhvert kanskje uføretrygd) Det at de har gått på sosialhjelp har bare vært "waste of time". En del kommer også ut i jobb, men det hadde de kanskje gjort uansett på et tidspunkt.

Jobb kan være vanskeligere å få for en del langtidsmottakere av sosialhjelp fordi arbeidsgivere velger heller folk med erfaring, referanser og god helse.

Arbeidslivets krav er det lite sosialkontoret/aetat eller trygdekontor kan gjøre noe med.

Om en har som målsetting å få flest mulig ut i arbeid må innsatsen rettes på de som søker sosialhjelp for første gang og som har mottatt dette i kort tid.

Det er lav arbeidsledighet nå og det vil bli mer behov for arbeidsfolk framover. At vi har så mange folk på trygd i tillegg er selvsagt en stor økonomisk og praktisk problemstilling. Kabalen går ikke opp.. Det har blitt mye vanskeligere å få uføretrygd, men det sliter ut folk mer enn det gir arbeidskraft for de det gjelder.

Ser de importerer vestlige arbeidsinnvandrere i en del kommuner. Det tragiske er at det også er mange fullt arbeidsføre mennesker med flyktningbakgrunn som ikke får jobb. Hva med å integrere og bruke de man har?

Hva mener du om temaet, Keinstein? Har du noen gode forslag? Hvem må på banen? Hvordan skal sosialklienter behandles? Noe arbeidsgivere bør gjøre? Hvordan bør Aetat/Trygd/Sosial løse dette på best måte?

Det er vel ikke bare et spørsmål om moral og latskap hos klientene dette her? Eller om sterkere kontroll fra velferdskontorene?

Bra skrevet.

Jeg føler ikke dette er rette forum og medium for debatt i den formen jeg/vi gjerne skulle sett det. Det blir for generelt og for langt unna mål og mening. Vi har allerede problemer med "å bli dratt over samme kammen" med funksjonshemma som ikke har samme behov, og en skokk med fordommer. Fryktelig mye uvitenhet som egentlig er lett å eliminere med lettfattelig vitenskapelig dokumentasjon. Vi er heldige sånn. Det er ikke noe psykisk.

Vi skal lage vårt eget forum, hvor vi kan lage våre egne regler og miljø. Hvor forholdene er lagt til rette for oss og vi kan ha lukkede fora.

[keinstein]

Kan vel gå ut fra at det som står etter den siste streken er din mening. Da er jeg enig med deg. Selvfølgelig er det folk som utnytter systemet.

Tor likevel virkeligheten rommer alle typer muligheter for at folk sliter med å finne jobb.

Så dukker det opp noen "enøyde" politikere som tror deg har løsningen. Man må selvfølgelig stille strengere krav til de arbeidsløse. For de er jo selv skyld i at de er havnet i den situasjonen. Tenker de.

De spør seg ikke hvorfor noen sliter sånn med å finne seg jobb når media påstår at det er enkelt for alle som bare vil. De spør seg heller ikke hvorfor vanlige krav fra arbeidsgivere ikke har hjulpet og tror nye krav fra politikerne vil hjelpe.

De tenker ikke på muligheten av at noen sliter med helseproblem som ikke er lett synlige eller lett å snakke om.

Kjenner folk som har søkt massevis av jobber uten positivt resultat. Møter spydigeter og snodige spørsmål fra folk i jobb. Og satt på spissen det vanlige når ukjente treffes:

"Goddag, hva jobber du med ? " "-Har ikke jobb. " Sur mine i ansiktet. "Eeehh, fint vær i dag forresten.... vi snankkes senere." Men det skjer ikke. Den arbeidsløse gjør seg selvfølgelig noen refleksjone på den typen samtaler.

Har snakket med noen som har attføringsordning og noen som jobber i bedrifter som har lønnstilskudd for å ta imot dem.

De er der en periode før bedriften sier stopp og at den aktuelle arbeidstakeren ikke passet deres behov. Så ber de om en annen kandidat.

Haken er bare at der har vært flere andre personer ved den aktuelle bedriften som har opplevd det samme. Leste på Veggavisen om flere

som kunne fortelle om samme erfaring. Altså nesten gratis arbeidskraft subsidiert av det offentlige. Bruk og kast. Noen vanlig jobb får de ikke.

Det finnes heller ingen kontroll på om arbeidsgiver kjøper lovfestet forsikring for disse.

En annen ting jeg har lurt på er hvor mye mer makt de enkelte saksbehandlere i det nye NAV vil få over hver enkelt klient. Hvor sårbart det nye systemet vil bli for saksbehandlerenes medmenneskelige innnsikt.

Makten de vil få er skummel, og kan friste mange til å være bombastiske.

Det må være oppegående folk i utvelgelseprosessene. De må faktisk deles inn i grupper først. Skille ut de opplagte tilfellene og få disse inn i riktig spor.

Første spørmål: kan du jobbe?

Er svaret ja, så er det straks enklere.

Er svaret nei, så må det annen ekspertise inn for å se på hvorfor.

Jeg kan tenke meg at alle må gjennom et system som kan sile ut de ulike til ulike tiltak.

At det er fryktelig mye psykiske problemer er helt sikkert. Det vet jeg mye om. Men mange av disse mangler kun oppfølging og riktig støtteapparat.

Er det en frisk ung person som det ikke kan oppdages noen feil eller problemer med, så send dem på skole. Noen trenger bare et jobbsøkerkurs, andre en praksisplass for å komme seg ut, andre et vanlig datakurs eller regnskapskurs.

Noen har heller lyst til å kjøre pirattaxi, jobbe svart i restaurant eller i brorens butikk, jobbe svart som frisør, selge narko eller sprit, men da trenger de ikke sosialtrygd.

Til slutt ender vi opp med late, syke, bedragere, deprimerte, ensommme, psykisk syke, syke barn eller syke foreldre.

Pluss en masse folk som bor et sted hvor det ikke finnes jobber. Noen flytter bevisst til slike steder, andre har innntekter, besparelser og sosiale goder av å befinne seg akkurat der og vil ikke noe annet sted.

Jeg ble selv litt forskrekket da det dukket opp rene oppskrifter for å bli uføretrygdet eller kunne leve på andre trygder. De er ganske finurlige.

Det er fristende å fortelle hvordan det gjøres, men moralsk er det ikke riktig.