Søt historie!

[Gemini]

Fikk denne historien på mail i dag (og vanligvis liker jeg ikke sånne massemailer...). Fant ut jeg ville dele denne med dere:

En 92-årig, liten, velbalansert og stolt mann, fullt påkledd hver morgen kl. 08.00, med håret pent kjemmet og med perfekt barbering (selv om han faktisk er praktisk talt blind), flyttet til et gamlehjem i dag.

Hans 70 år gamle kone har nettopp gått bort og gjort det nødvendig for ham å flytte. Etter mange timers tålmodig venting møtte han meg med et smil da jeg kunne fortelle at rommet hans var klart. Mens han manøvrerte gåstolen sin mot heisen ga jeg ham en liten beskrivelse på det lille rommet, inkludert de nye gardinene som var blitt hengt opp i vinduet. "Det er nydelig, jeg liker det," erklærte han med en entusiasme som ligner en 8-åring som får se sin nye hundevalp. "Hr. Johansen, vent til du har sett rommet," sa jeg. "Det har ingenting med saken å gjøre," svarte han.

"Lykke er noe du kan bestemme deg for i forveien. Om jeg liker rommet mitt eller ikke har ikke å gjøre med hvordan møblene er arrangert... det er hvordan jeg arrangerer mine tanker som teller. Jeg har allerede bestemt meg for å like det. Det er en beslutning jeg gjør hver morgen når jeg våkner. Jeg har et valg; Jeg kan bruke dagen i sengen og tenke over vanskelighetene jeg har med de delene av kroppen min som ikke lenger fungerer, eller komme meg ut av sengen og være takknemlig for de delene som funker. Hver dag er en gave, og så lenge jeg åpner mine øyne skal jeg fokusere på alle de lykkelige minnene jeg har lagret gjennom livet. Høy alder er som en bankkonto. Du kan heve goder fra det du har lagret. Hvis jeg skal gi deg et råd så må det være å sette inn mest mulig lykkelige minner på bankkontoen din! Takk for ditt bidrag som jeg kan fylle min konto med. Jeg gjør massevis med innskudd fremdeles!"

Husk disse enkle reglene for lykke;

1. Fri ditt hjerte fra hat.

2. Fri din tanke fra bekymringer.

3. Lev enkelt.

4. Gi mer.

5. Forvent mindre.

[Soria]

Den var fin

[Dory]

Det var en flott historie...!

Vi trenger slike:))

*Klem*

[Gjest AveM]

Den var koselig )

[jubalong70]

For en klok mann!!!

[Gemini]

For en klok mann!!!

Ja, vi har vel alle noe å lære av ham...

[Jorunn]

Denne historien ligger i samme gate, som en jeg fikk på mail for en stund tilbake. Synes denne også sier mye bra om prioriteringene en bør ha livet.

Her er noen ord til ettertanke:

Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige; når 24 timer pr.

dag ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen ....

En dansk professor stod foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg.

Da timen begynte tok han uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass

fram og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han

klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var.

Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i

glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom

golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og

det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i

glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommet i glasset. Igjen

spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset.

Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av.

"Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv.

Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn,

helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting

gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv

fullkomment.

Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil

osv. Sanden er alle de andre småting".

Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det

ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i

livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige

tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom

på de ting som er avgjørende for deres lykke. Finn din indre ro. Pass på

helsen! Inviter deres partner på middag. Styr unna det som holder deg nede.

Gjør ting som gjør deg glad!

Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av

golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil

prioritere - resten er bare sand. En av studentene rakte hånden i været og

spurte hva kaffen representerte.

Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at

uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par

kopper kaffe sammen med en venn".

[Gemini]

Denne historien ligger i samme gate, som en jeg fikk på mail for en stund tilbake. Synes denne også sier mye bra om prioriteringene en bør ha livet.

Her er noen ord til ettertanke:

Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige; når 24 timer pr.

dag ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen ....

En dansk professor stod foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg.

Da timen begynte tok han uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass

fram og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han

klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var.

Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i

glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom

golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og

det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i

glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommet i glasset. Igjen

spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset.

Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av.

"Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv.

Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn,

helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting

gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv

fullkomment.

Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil

osv. Sanden er alle de andre småting".

Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det

ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i

livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige

tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom

på de ting som er avgjørende for deres lykke. Finn din indre ro. Pass på

helsen! Inviter deres partner på middag. Styr unna det som holder deg nede.

Gjør ting som gjør deg glad!

Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av

golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil

prioritere - resten er bare sand. En av studentene rakte hånden i været og

spurte hva kaffen representerte.

Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at

uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par

kopper kaffe sammen med en venn".

Har hørt den før, men den er også veldig fin ja

Kjekt med litt hverdagsfilosofi!

[Gjest skal]

Denne historien ligger i samme gate, som en jeg fikk på mail for en stund tilbake. Synes denne også sier mye bra om prioriteringene en bør ha livet.

Her er noen ord til ettertanke:

Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige; når 24 timer pr.

dag ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen ....

En dansk professor stod foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg.

Da timen begynte tok han uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass

fram og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han

klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var.

Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i

glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom

golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og

det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i

glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommet i glasset. Igjen

spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset.

Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av.

"Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv.

Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn,

helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting

gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv

fullkomment.

Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil

osv. Sanden er alle de andre småting".

Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det

ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i

livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige

tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom

på de ting som er avgjørende for deres lykke. Finn din indre ro. Pass på

helsen! Inviter deres partner på middag. Styr unna det som holder deg nede.

Gjør ting som gjør deg glad!

Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av

golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil

prioritere - resten er bare sand. En av studentene rakte hånden i været og

spurte hva kaffen representerte.

Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at

uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par

kopper kaffe sammen med en venn".

Den var herlig og veldig beskrivende!