Intim, så vanskelig

[Gjest varsommemeg]

Hei.

Jeg er en jente på 24 år som ble som liten utsatt for et seksuelt overgrep.

Dvs, jeg vet ikke... eller, jeg vet men samtidig ikke...

Jeg klarer ikke helt å se at det er skjedd. Jeg er så livredd for at det ikke er skjedd og mannen er helt uskyldig. Hva om han bare mente det godt, om det i det hele tatt hendte?

Jeg er så usikker på meg selv...

Jeg går fast i terpai hos psykiater for 6 året på rad. De første årene sa jeg ikke noe, helt ærlig, tenkte jeg ikke på det. Husket det ikke.

Jeg var bare deprimert og hadde anoreksi.

Så når jeg var innlagt kom en tidligere ungdomsskole lærer på besøk ( gikk da på videregående ) og han kom oftere på besøk. Jeg var takknemlig. Men så begynte han å ringe meg på natten. Ba meg kose med meg selv så ville han ringe om litt for å høre om det " hadde godt for meg". Ringte tilbake og stønnet.

Han kysset meg og strøk på meg før jeg klarte å gi beskjed til kontaktsykepleieren min på sykehuset.

Han fikk grei beskjed om å holde seg vekke fra meg.

Men så dukket det bilder opp... jeg og en mann... en mann som badet mye der jeg badet når jeg var ca 6 år og utover.

Han sier han vil kjøre meg hjem.

Enda jeg hadde fått grei beskjed om å ikke sitte på med han, sitter jeg plutselig inni bilen.

Små glimt, noen ganger sterkere glimt, han tar på meg. Jeg må ta på han. Jeg kjenner hårene på kroppen hans. Kjenner det stramme taket hans i nakken min.

Mange glimt som stadig dukker opp.

Hva om det ikke er skjedd? Hva om han er uskyldig?

Jeg er så sliten...

Men jeg klarer ikke å være intim med samboeren min.

Når jeg da klarer det, ligger jeg bare der. Lar " han få sitt". Hadde han visst hvordan jeg egentlig hadde det, hadde han blitt kjempelei seg for at jeg gjennomfører noe jeg ikke føler noe for.

Men jeg klarer ikke si det til han.

Det er lettere å ha samleie med han, og bare det. Ikke klåing. Bare samleie.

Så lett det kan bli i alle fall.

Nå er bildene begynt å komme opp når vi er intime.

Sterkere og sterkere.

Er så inderlig sliten...

[Gjest skal]

*liten forsiktig klem til deg*

Har ingen gode råd til deg, uten kanskje å gi deg tid? Har aldri klart å ha noen kjæreste, bl.a pga det du beskriver. Holder menn på flere meters avstand. Men det er håp for bedring, det er jeg sikker på det må være!