Traumeforskning

[Carwing]

Har noen forslag til spennende forskningsspørsmål innenfor traumeområdet?

[frosken]

Se på evt. negative virkninger av sterkt fokus på tramuer fra helsepersonell. Er det alltid bra med "psykoterapi", eller vil en del typer "psykoterapi" være destruktivt for individet i etterkant.

[bibben]

Ja, det ville være interessant å avdekke ulike former for kognitive forandringer og evt. svekkelser som følge av traumer.

Man vet jo en del om at hukommelse, konsentrasjon etc. påvirkes av traumer, men kan man finne andre områder som også endres ved traumatiske belastninger.

Det vil da også være interessant å se på forskjellen mellom én enkelt traumatisk hendelse, versus mange traumatiske hendelser over tid. Dette som et apropos til forholdet mellom ptsd og k-ptsd.

[Gjest kaffedama]

Jeg har tenkt litt på det spørsmålet... Det er jo mye å ta tak i tror jeg.

Jeg har tenkt litt på dette med spaltning... kan ikke så mye om det enda, men opplevde selv en slags "syk" sammensmelting av en spalting jeg ikke var klar over at jeg hadde en gang.. burde jo ha skjønt det siden jeg har kallt meg svaksterk her... (!)

Vel... det snakkes mye om at man har et barn i seg og dette må få komme frem... ja, det tror jeg er riktig. Men på hvilken måte, og hva er dette barnet? Denne våren har barnet i meg HYLT! jeg har vekslet helt sykt, vært gjennom så mange prosesser og blitt mer integrert på en måte.

Det jeg skal frem til er: hva er denne spaltningen, og hvordan bør man møtes for å "integrere" denne på best mulig måte? Jeg har fått liten tro på at man må få *være* barnet en periode, å sove med bamser er ikke noe for voksne mennesker... vi vil jo fungere i livet egentlig?

Vel.. jeg tror det trengs mer forskning på dette området, fordi jeg selv ser at fokuset i fh til "mine" ting har vært feil. Terapi er noe man skal ta imot, men ikke ukritisk.

For meg skjedde dette på en merkelig måte, og jeg kan ikke forklare det helt selv en gang. Men at jeg fikk opp sider som har vært godt gjemt og samtidig styrt mye av mine valg uten at jeg har visst det, det er helt sikkert.

Vel.. dette ble noen refleksjoner rundt dette her... Hva er spaltning, hvordan integrere? Og- er de behandlingsformene vi har i dag riktig? Hva er det avgjørende for å kunne få frem begge disse sider i en person? Hvilke faktorer er viktige?

Hvordan blir man møtt hvis man spiller ut alle disse sidene som en gang ble såret?

Skal du forske på dette eller bare lurer du? :-)

[Gjest skal]

Hva med forskjeller? I pedagogikken jobber og forsker en jo på ikke bare "store" metoder som virker for alle, men hvordan man kan finne ut hvordan den enkelte lærer best, styrke sterke sider og utvikle svake osv. Noe med å kunne finne ut hva som vil føre forskjellige mennesker fremover. Hva disse forskjellene ligger i og hvordan man finner dem? Vet ikke om jeg helt klarer å forklare..

[Carwing]

Hva med forskjeller? I pedagogikken jobber og forsker en jo på ikke bare "store" metoder som virker for alle, men hvordan man kan finne ut hvordan den enkelte lærer best, styrke sterke sider og utvikle svake osv. Noe med å kunne finne ut hva som vil føre forskjellige mennesker fremover. Hva disse forskjellene ligger i og hvordan man finner dem? Vet ikke om jeg helt klarer å forklare..

Mener du å se på hvilke faktorer som øker sjansen for at du blir psyk etter traume og hvilke som sannsynliggjør at du klarer deg bra? Forskning tror jeg må dreie seg om "de store metodene". De kan si noe om hva som er bra for de fleste. Vet man hva som er bra for en person vet man bare at det er bra for den ene.

[Carwing]

Jeg har tenkt litt på det spørsmålet... Det er jo mye å ta tak i tror jeg.

Jeg har tenkt litt på dette med spaltning... kan ikke så mye om det enda, men opplevde selv en slags "syk" sammensmelting av en spalting jeg ikke var klar over at jeg hadde en gang.. burde jo ha skjønt det siden jeg har kallt meg svaksterk her... (!)

Vel... det snakkes mye om at man har et barn i seg og dette må få komme frem... ja, det tror jeg er riktig. Men på hvilken måte, og hva er dette barnet? Denne våren har barnet i meg HYLT! jeg har vekslet helt sykt, vært gjennom så mange prosesser og blitt mer integrert på en måte.

Det jeg skal frem til er: hva er denne spaltningen, og hvordan bør man møtes for å "integrere" denne på best mulig måte? Jeg har fått liten tro på at man må få *være* barnet en periode, å sove med bamser er ikke noe for voksne mennesker... vi vil jo fungere i livet egentlig?

Vel.. jeg tror det trengs mer forskning på dette området, fordi jeg selv ser at fokuset i fh til "mine" ting har vært feil. Terapi er noe man skal ta imot, men ikke ukritisk.

For meg skjedde dette på en merkelig måte, og jeg kan ikke forklare det helt selv en gang. Men at jeg fikk opp sider som har vært godt gjemt og samtidig styrt mye av mine valg uten at jeg har visst det, det er helt sikkert.

Vel.. dette ble noen refleksjoner rundt dette her... Hva er spaltning, hvordan integrere? Og- er de behandlingsformene vi har i dag riktig? Hva er det avgjørende for å kunne få frem begge disse sider i en person? Hvilke faktorer er viktige?

Hvordan blir man møtt hvis man spiller ut alle disse sidene som en gang ble såret?

Skal du forske på dette eller bare lurer du? :-)

Kan jeg kontakte deg på mail?

[Gjest skal]

Mener du å se på hvilke faktorer som øker sjansen for at du blir psyk etter traume og hvilke som sannsynliggjør at du klarer deg bra? Forskning tror jeg må dreie seg om "de store metodene". De kan si noe om hva som er bra for de fleste. Vet man hva som er bra for en person vet man bare at det er bra for den ene.

Nei, mer om litt retningslinjer for hvordan velge mellom de ulike tilnærmingsmetodene. For å ta et enkelt eksempel fra pedagogikken, så har man gode metoder for å finne ut hvor sterke barn er når det gjelder visuell, auditiv og kinestetisk læring (litt forenklet). Man har metoder for å finne ut hvordan barn (og voksne) lærer best, og dermed hvilke(n) metode® som funker best.

Da vet man at skal man gi god undervisning til en sammensatt gruppe, må man ta i bruk diffrensierte metoder, eller metoder som bygger på flere læringsformer. Skal man jobbe med en enkelt vet man hvilke metoder man skal ta utgangspunkt i.

Traumeutsatte som blir syke av det tenker jeg utvikler seg ulikt - ikke bare utifra ulike former/grader av traume men også av utgangspunket man hadde. Og at man derfor trenger ulike terapiformer for mennesker som har vært utsatt for det samme.

Vet ikke om det var mer forståelig. Er bare at når jeg snakker med mennesker som har fått et bra liv etter å ha blitt syk av traumer har veldig ulike veier. Og det som har vært redning for noen har gjort vondt værre for andre.

Kanskje dette er ting man kunne visst på forhånd, hvis man visste hva som var utslagsgivende for at det ene eller andre virket. Litt den veien man har gått i pedagogikken. Ikke en metode for hvert menneske men et repertoire av metoder der man kan måle på forhånd hva som mest trolig vil virke.

[Gjest kaffedama]

Kan jeg kontakte deg på mail?

Ja, det kan du.

[email protected] tror jeg den gamle adressen er... hvis ikke er det yahoo.com

Ha en fin kveld.