La folk være som de er?

[Gjest karoline_k]

Har en slags venninne som kom flyttende hit for et par år siden, og klager over at hun ikke har fått noen gode venner her.

Kanskje ikke så rart. Hvis vi har en avtale, kan hun plutselig utebli uten å si fra, ofte fordi noe mer fristende dukket opp. Hun har ellers en stor tendens til å ta kontakt bare når hun trenger noe, og er ekstremt (aldri møtt lignende) tilbakeholden med å låne bort noe selv. Grådig og gjerrig, altså. I formiddag uteble hun fra noe vi hadde avtalt uten å si fra, nok en gang, og det viste seg at hun hadde dratt et annet sted istedet. Ganske irritert her jeg sitter nå, men likevel: Bør jeg gi henne et lite tips om hvorfor folk trekker seg unna og ikke gidder etter hvert, eller bør jeg bare la henne være som hun er?

[sammfunnskritiker]

La andre fortelle hvorfor de ikke gidder, så kan du si hva du mener. Jeg tror folk har godt av å vite hvor de har hverandre.

[Cillimor]

KOmmer vel an på hvor god vennine du er med henne. Har et par veldig gode venner som jeg hadde sagt det til.

Men jeg hadde nok sagt i fra om at jeg ikke ville avtale noe mer med henne for min egen del. Syns det er respektløst å bare hoppe over en avtale uten en god grunn, å uansett så skal man gi beskjed.

[Gjest karoline_k]

KOmmer vel an på hvor god vennine du er med henne. Har et par veldig gode venner som jeg hadde sagt det til.

Men jeg hadde nok sagt i fra om at jeg ikke ville avtale noe mer med henne for min egen del. Syns det er respektløst å bare hoppe over en avtale uten en god grunn, å uansett så skal man gi beskjed.

Hvis det er bare gode venner som skal kunne si fra, så kommer aldri noen til å si fra til henne. Hun kommer aldri til å få noen sånn som hun holder på.

[Gjest karoline_k]

La andre fortelle hvorfor de ikke gidder, så kan du si hva du mener. Jeg tror folk har godt av å vite hvor de har hverandre.

Og hvordan bør man ordlegge seg?

[Gjest wancel]

Og hvordan bør man ordlegge seg?

Jeg kan nevne at jeg for noen år siden fant en blodig kniv (sløyekniv) på

toppen lenger sør på fjellet. Jeg tok den med meg og la den uvasket på

badet. En djevel hadde visst lagt seg i kniven, men den er borte nå.

[Juneau]

Jeg har ingen kommentar til venninneforholdet her, men jeg reagerer på 1 ting du skriver:

Du beskylder henne for å være gjerrig fordi hun er tilbakeholden med å låne bort ting. Hvorfor sier du det? Er det ikke heller tvert om DU som er for gjerrig til å kjøpe tingen selv?

Selv liker jeg overhodet ikke å låne bort ting - og har ingen problemer med å meddele omverdenen akkurat det. Hvorfor kan ikke folk kjøpe det selv? Og slite på sine egne ting. Jeg misliker sterkt å få tilbake bøker med eselører og rufsete cover. DVD'er med riper. Tilhenger som har blitt så tungt lastet at dekkene nærmest henger i laser, og knust blinklys. Og så gidder ikke folk engang å si fra om skaden. Verktøy som blir slitt ut av andre - f.eks sagblader. Og verst av alt: Når man må mase om å få tilbake tingene sine.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg vet ikke om jeg hadde orket å ta konfrentasjonen med henne. Det kom vel an på om hun har noen sider som er så gode at hun er verdt å beholde som venn?

Har hun ikke disse gode sidene, så ville jeg bare trekt meg unna og latt være å gjøre noen nye avtaler.

[Gjest Lærdom er bra]

Nesten gang hun spør om dere skal finne på noe, så kan du si at du ikke vil planlegge noe med henne siden du så ofte har erfart at hun uteblir fra avtalene deres. Du forventer av avtaler holdes, og du gidder ikke å holde på sånn. Det måtte jeg si til noen en gang. håper hun lærte av det, selv om vi to ikke avtaler noe sammen mer.

[Gjest Lærdom er bra]

Jeg har ingen kommentar til venninneforholdet her, men jeg reagerer på 1 ting du skriver:

Du beskylder henne for å være gjerrig fordi hun er tilbakeholden med å låne bort ting. Hvorfor sier du det? Er det ikke heller tvert om DU som er for gjerrig til å kjøpe tingen selv?

Selv liker jeg overhodet ikke å låne bort ting - og har ingen problemer med å meddele omverdenen akkurat det. Hvorfor kan ikke folk kjøpe det selv? Og slite på sine egne ting. Jeg misliker sterkt å få tilbake bøker med eselører og rufsete cover. DVD'er med riper. Tilhenger som har blitt så tungt lastet at dekkene nærmest henger i laser, og knust blinklys. Og så gidder ikke folk engang å si fra om skaden. Verktøy som blir slitt ut av andre - f.eks sagblader. Og verst av alt: Når man må mase om å få tilbake tingene sine.

Glad mine venner ikke er som deg. Jeg og vennene mine tar det som en selvfølge at vi kan låne av hverandre, men skader vi noe vi har lånt, så erstatter man selvfølgelig det.

[Gjest karoline_k]

Jeg har ingen kommentar til venninneforholdet her, men jeg reagerer på 1 ting du skriver:

Du beskylder henne for å være gjerrig fordi hun er tilbakeholden med å låne bort ting. Hvorfor sier du det? Er det ikke heller tvert om DU som er for gjerrig til å kjøpe tingen selv?

Selv liker jeg overhodet ikke å låne bort ting - og har ingen problemer med å meddele omverdenen akkurat det. Hvorfor kan ikke folk kjøpe det selv? Og slite på sine egne ting. Jeg misliker sterkt å få tilbake bøker med eselører og rufsete cover. DVD'er med riper. Tilhenger som har blitt så tungt lastet at dekkene nærmest henger i laser, og knust blinklys. Og så gidder ikke folk engang å si fra om skaden. Verktøy som blir slitt ut av andre - f.eks sagblader. Og verst av alt: Når man må mase om å få tilbake tingene sine.

Om det ikke gikk klart nok frem, så er det hun som hele tiden ska låne noe, skrive av notater, eller spørre om noe, og det har hun som regel fått. Da jeg for en gangs skyld spurte om ikke jeg kan kopiere noe av henne i samme slengen, trekker hun seg. Dette er noe alle i kollokvien vår har reagert på. Hun skal bare ha, og ikke gi.

[Juneau]

Glad mine venner ikke er som deg. Jeg og vennene mine tar det som en selvfølge at vi kan låne av hverandre, men skader vi noe vi har lånt, så erstatter man selvfølgelig det.

"Glad mine venner ikke er som deg. "

Ditto!

[Gjest karoline_k]

Jeg vet ikke om jeg hadde orket å ta konfrentasjonen med henne. Det kom vel an på om hun har noen sider som er så gode at hun er verdt å beholde som venn?

Har hun ikke disse gode sidene, så ville jeg bare trekt meg unna og latt være å gjøre noen nye avtaler.

Hun har mange gode sider også, hun er bare så tilbakestående på dette området. :-)

[Juneau]

Om det ikke gikk klart nok frem, så er det hun som hele tiden ska låne noe, skrive av notater, eller spørre om noe, og det har hun som regel fått. Da jeg for en gangs skyld spurte om ikke jeg kan kopiere noe av henne i samme slengen, trekker hun seg. Dette er noe alle i kollokvien vår har reagert på. Hun skal bare ha, og ikke gi.

OK! Da misforsto jeg det du skrev.

[Gjest karoline_k]

Jeg kan nevne at jeg for noen år siden fant en blodig kniv (sløyekniv) på

toppen lenger sør på fjellet. Jeg tok den med meg og la den uvasket på

badet. En djevel hadde visst lagt seg i kniven, men den er borte nå.

Den ble for dyp for meg :-)

[Gjest karoline_k]

Nesten gang hun spør om dere skal finne på noe, så kan du si at du ikke vil planlegge noe med henne siden du så ofte har erfart at hun uteblir fra avtalene deres. Du forventer av avtaler holdes, og du gidder ikke å holde på sånn. Det måtte jeg si til noen en gang. håper hun lærte av det, selv om vi to ikke avtaler noe sammen mer.

Ja, det er det det går mot. Men hadde håpet hun kunne skifte kurs uten at hun begynner å unngå meg fordi jeg har sagt fra.

[sammfunnskritiker]

Og hvordan bør man ordlegge seg?

HEnvis til avtalen dere hadde, si at du begynner å bli lei av avtaler som ikke blir holdt,og si rett og slett at avtaler som ikke forplikter orker du ikke å forholde deg til.

[Lillemus]

Jeg hadde sagt fra for det er knapt noen som irriterer meg mer enn folk som driter i avtaler!

[Lillemus]

Ja, det er det det går mot. Men hadde håpet hun kunne skifte kurs uten at hun begynner å unngå meg fordi jeg har sagt fra.

Jeg hadde en venninne som var sånn en gang og til slutt ble jeg så lei at jeg inngikk en avtale om at vi skulle treffes et sted og lot være å mæte opp med vilje. Hun ble livredd for at noe hadde skjedd meg - jeg pleide jo alltid å være presis!

Jeg forklarte bare at sånn hadde jeg det hver gang hun ikke gadd dukke opp og da skjønte hun omsider hva jeg hadde prøvd å fortelle henne med ord.