Lekkasje i aorta klaff hos barn

[Serendipity M]

Vår datter på 2 år har nettopp vært på ultralyd og fått konstatert en lekkasje i aorta klaffen. Jeg har forstått det slik at det lekker litt blod tilbake til venstre hjertekammer og at det gir en økt fare for at bakterier kommer inn til hjertet. Vi har fått beskjed om at hun kan leve normalt og skal undersøkes igjen når hun er 5 år, men hun må følge endokarditt-profylakse heretter. Det jeg lurer på er hva som skjer hvis hun f.eks. blir smittet av streptokokker i barnehagen? Hvor stor er da faren for at hun kan få endokarditt? Barn i barnehage blir jo ofte syke. Skal vi ta blodprøve av henne straks hun blir syk for å forsikre oss om at det ikke er bakterier i blodet hennes? Og hva med tannlegebesøk når endokarditt-profylaksen følges - er det trygt og liten sjanse for å få endokarditt av dette? Jeg er så usikker på hvor alvorlig denne tilstanden egentlig er og hvor stor fare det er for at hun noensinne vil få endokarditt. Vil lekkasjen i hjertet bli større med årene? Hvilke konsekvenser kan det få? Må hun kanskje hjerteopereres senere? Kan hun selv få barn når hun blir voksen med denne tilstanden? Reduseres levealderen med denne hjertefeilen? Kan hun løpe og være like aktiv som andre barn uten at det er noen risiko forbundet med det? Er dette en vanlig eller sjelden hjertefeil hos barn? Er det stort sett genetiske årsaker til dette? Vi har også en sønn på 3 mnd. Er sjansen større for at også han har en hjertefeil?

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til Serendipity M.

Her var det mange spørsmål, som alle bærer preg at dere kanskje har fått litt sparsom informasjon tidligere.

Lekkasje i aortaklaffen (såkalt aortainsuffisiens) kan ha alle grader, fra en liten skvett (som foreligger hos oss alle hvis man måler helt nøyaktig, idet disse klaffene er tilbakestrømsventiler, som passivt slår seg ut og tetter hullet ned til venstre hjertekammer), til de helt store lekkasjer, som ofte medfører at store deler av slagvolumet fra hjertet faller tilbake i hjertekammeret og således representerer en betydelig volumbelastning for hjertet.

En aortaklaff skal normalt bestå av tre, halvmåneformete segl, som når de møtes under lukking, danner en tilnærmet Mercedes-stjerne, og som ved åpning legger seg helt inntil aortaveggen, slik at "røret" er vidåpent.

Noen av oss blir født med aortaklaffer som bare har to segl, og slike klaffer vil ikke kunne åpne seg fullstendig, og også ha tendens til lekkasje. Andre kan ha enkeltsegl i klaffen som ikke fungerer helt, selv om det er tre av dem; et kan være mindre enn de andre, etc.

Det synes ønskelig at dere får informasjon om hva grunnen til lekkasjen er.Da er det lettere å forholde seg til det.Spør ansvarlig sykehusavdeling om dette.

Endokarditt i denne sammenhengen betyr infeksjon i det aktuelle klaffeapparatet. Personer med klaffefeil har statistisk en større risiko for slik infeksjon enn folk med normale klaffer. Det er spesielt ved bakterielle infeksjoner dette er aktuelt, ikke ved banale febertilstander av virus-årsak, som f.eks. forkjølelse.

Man skal være mer liberal med bruk av antibiotika ved risiko for invasjon av bakterier i blodbanene, men det er ganske veldefinert hvilke situasjoner man sikter til. De fleste sykehus har en informasjonsfolder om hva dette dreier seg om, og jeg foreslår at dere får en slik fra deres ansvarlige sykehus.

Barn med slike lekkasjer skal følges opp gjennom oppveksten. At hun skal kontrolleres først om 5 år indikerer at lekkasjen ansees som uskyldig og ikke belastende, så det er all grunn til å ta dette med ro. Det vil ikke være noen overraskelse hvis man om 5 år sa at denne feilen ikke lenger kan registreres.

La for all del ikke barnet deres vokse opp som et overbeskyttet vesen, la henne slippe rollen som "den hjertesyke piken", hvilket det neppe er noen grunn til. La henne delta i all den aktivitet hun har lyst til.

Det er ikke noen holdepunkter for at sjansen for slik tilstand er større hos sønnen deres enn for andre barn.