skader meg selv.

[Gjest AnjaHi]

Hei!

Jeg er ei jente på 22 år som har det aldeles utmerket! Jeg har egentlig ikke noe å klage over..?

Jeg skriver fordi jeg har , fra jeg var liten av, til tider syns veldig synn på meg selv. -Det kan være av ulike årsaker, men helst når jeg vil ha og trenger mye oppmerksomhet.

Jeg kan påføre meg selv skader. -Ikke store, alvorlige skader, men som blåveiser, hjernerystelse, etc. -Noe som er synlig.

Jeg vil så gjerne komme over denne leie uvanen. (selv om det ikke skjer ofte).

Bør jeg oppsøke psykolog?

[Gjest been there]

Hei!

Vil tro at du bør oppsøke psykolog ja. Det kan hjelpe deg til å finne ut hvorfor du har denne "trangen" til oppmerksomhet som du kaller det.

Håper du finner ut av det!

Lykke til!

[rosanna]

Hvis du skader deg sjøl, har du det IKKE aldeles utmerket, og JA,...du bør snakke med noen!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, dette tror jeg er en sak for en psykolog.

Finnes det ingen andre og mer konstruktive måter å skaffe seg nødvendig oppmerksomhet på?

[Gjest AnjaHi]

Ja, dette tror jeg er en sak for en psykolog.

Finnes det ingen andre og mer konstruktive måter å skaffe seg nødvendig oppmerksomhet på?

Takk for svar.

Har aldri vært hos psykolog før...

Hvor finner jeg en dyktig psykolog? Får jeg det billigere, siden jeg er er student?

Jeg har liksom ikke drøss med penger.

Noen studenter med tips?

-AnjaHi

[Gjest AnjaHi]

Hei!

Vil tro at du bør oppsøke psykolog ja. Det kan hjelpe deg til å finne ut hvorfor du har denne "trangen" til oppmerksomhet som du kaller det.

Håper du finner ut av det!

Lykke til!

Hva gjorde du som hjalp deg?

Jeg føler liksom ikke det er nødvendig med psykolog. (Har bare sett sånn på film... Er kanskje litt engstelig...?)

Det er ikke ofte jeg skader meg, men når jeg har mye å tenke på, og kanksje trenger å slappe av..?

-Vil helst ikke til psykolog...

[Gjest been there]

Hva gjorde du som hjalp deg?

Jeg føler liksom ikke det er nødvendig med psykolog. (Har bare sett sånn på film... Er kanskje litt engstelig...?)

Det er ikke ofte jeg skader meg, men når jeg har mye å tenke på, og kanksje trenger å slappe av..?

-Vil helst ikke til psykolog...

Hei!

Jeg hadde masse grums i barndommen som jeg måtte rydde opp i for å slutte med selvskadingen.

Nå har jeg "fred" med meg selv og barndommen min. Og da trenger jeg ikke å lede oppmerksomheten mot det fysiske for å bli akseptert for den jeg er mer.

Dette høres sikkert knotete ut, men jeg greier ikke forklare det på bedre måte.

Jeg sier ikke at du har en "grumsete" fortid, og at det er grunnen til at du gjør det du gjør, men det måtte psykolog til i mitt tilfelle, og det vil jeg tro at du også trenger.

Jeg fant meg forøvrig også en mann som tok meg for den jeg var -på godt og vondt, og som "sto ved min side" hele tiden, det hjalp meg enormt! :-)

Jeg tror vi alle må finne våre egne metoder for å rydde opp i "kaoset", og en psykolog er vel faktisk en som kan hjelpe oss å finne veien ut av dette, da psykologen ikke står midt oppi det med begge bena...

Lykke til!

PS. Bare spør hvis det er mer du lurer på...