Hva er vitsen med straffeforfølgelse?

[Gjest trøtt26]

Skal snart i avhør. Spurte på jobb i dag om å få fri den eventuelle dagen. Arbeidsgiveren sa først nei. Da måtte det være noe helt spesiellt. Jeg sa jeg at jeg skulle i poltiavhør, og får til svar : Uff, alt du roter deg opp i. Jeg svarte at det ikke er jeg som har gjort noe galt og at jeg er innkallet som vitne.

Etterforskeren som vil snakke med meg kommer faktisk kjørende 50 mil for å snakke med meg.

Tror ikke virkeligheten har gripet tak i meg enda. Jeg tenker at jeg må prøve å jobbe meg inn for å få fri denne dagen som egentlig kan få hele livet mitt til å foreandre seg. Nå har jeg sjansen til å stoppe alle muligheter for nye overgrep fra denne personen...Men jeg er så lei av å kjempe. Bare noen år siden jeg gikk igjennom samme prosessen med en annen overgriper. Vil det noen gang ta slutt? Jeg tror at det for meg er viktigere å lære meg å sette grenser og reagere når syke folk prøver å utspille mine lyster på meg. Jeg orker rett å slett ikke nye avhør, venting og venting, og nye rettsaker. Like etter jul opplevde jeg å bli voldtatt. Jeg gidder ikke snakke om det eller annmelde det. Tenker bare shit happens og satser på at det aldri skjer noe lignende igjen.

I den saken som pågår nå er jeg ikke interessert i noe hevn. Jeg er bare drittlei av at jeg ikke klarer å sette grenser for meg selv og blir så j... handlingslammet i ulike situasjoner. Jeg tror jeg tiltrekker meg overgripere fordi jeg alltid skal være så snill og forståelsesfull mot alle. Men jeg prøver å være litt bitchy.

Han som begikk overgrep mot meg når jeg var liten ble spurt i rettsaken hvorfor akkurat han valgte meg blant mange barn i nabolaget. Da svarte han at jeg utstrålte en slik renhet og virket så voksen. Da var jeg 4-5 år.

Jeg tror jeg har fått merke de mørke sidene med mange menn, og jeg vet jeg kan være en smule paranoid. I jobben min møter jeg nye mennesker hver uke. Å jeg har til og med tenkt tanken "Tenk om etterforsker jeg skal snakke med prøver å voldta meg". Vet ikke om det er til å le eller grine av. Men jeg føler heller ikke at jeg har 100 % garanti for at det ikke skjer. Kan plutselig også bli pissred med psykologen, og tenke "Nå overfaller han meg". Et dårlig utgangspunkt for terapi kanskje....

[MsSophie]

Er du innkalt som vitne i en sak, så tror jeg du kan be om fri uten lønn for så å kreve dette tilbake igjen av "noen"...., hør med politimannen når du blir avhørt..

[Gjest trøtt26]

Er du innkalt som vitne i en sak, så tror jeg du kan be om fri uten lønn for så å kreve dette tilbake igjen av "noen"...., hør med politimannen når du blir avhørt..

Akkurat det med fri og lønn er ikke noe problem. Men jeg synest det er en ganske uvirkelig situajson å være i. På jobben hisser folk seg opp over datamaskinene som stadig låser seg og hvor mye det er å gjøre. Jeg bryr meg ikke så mye om dette. Føler liksom det finnest større problemer å bruke energien på.

[Gjest hardetgreitnå]

jeg tenker i akkurat samme baner noen ganger, selv om det er veldig lenge siden sist noen forgrep seg på meg.

Tenker at alle menn vil overgripe seg på et tidpunkt fordi det er så mange som har gjort det på meg.

Tror du virkelig vi utstråler noe spesielt? Det kan virke sånn nesten

[Gjest trøtt26]

jeg tenker i akkurat samme baner noen ganger, selv om det er veldig lenge siden sist noen forgrep seg på meg.

Tenker at alle menn vil overgripe seg på et tidpunkt fordi det er så mange som har gjort det på meg.

Tror du virkelig vi utstråler noe spesielt? Det kan virke sånn nesten

Noen sier at overgrepsutsatte har problemer med å sette grenser... men jeg er superskeptisk til de grader, likevel skjer det. Ble voldtatt like etter jul i år. Jeg reagerte med å krølle meg sammen i et hjørne og trygle om at han skulle gå, mens jeg gråt og gjorde alt jeg kunne for å vri meg unna. Nå tenker jeg hvorfor i pokker ble jeg ikke sint. Hvorfor sparket jeg han ikke vekke og kjeftet? sukk...

[Gjest hardetgreitnå]

Noen sier at overgrepsutsatte har problemer med å sette grenser... men jeg er superskeptisk til de grader, likevel skjer det. Ble voldtatt like etter jul i år. Jeg reagerte med å krølle meg sammen i et hjørne og trygle om at han skulle gå, mens jeg gråt og gjorde alt jeg kunne for å vri meg unna. Nå tenker jeg hvorfor i pokker ble jeg ikke sint. Hvorfor sparket jeg han ikke vekke og kjeftet? sukk...

Å, du tenker akkurat som meg!

Jeg var bare 12 eller 13 eller noe de siste gangene han tok på meg, så jeg kunne ikke forsvare meg da, men jeg tenker stadig at jeg kunne ønske at han gjorde det igjen nå, for da skulle han virkelig få merke det. Men antagelig hadde jeg bare krølla meg sammen som deg, nå som da. Man blir helt handlingslammet

[Gjest trøtt26]

Å, du tenker akkurat som meg!

Jeg var bare 12 eller 13 eller noe de siste gangene han tok på meg, så jeg kunne ikke forsvare meg da, men jeg tenker stadig at jeg kunne ønske at han gjorde det igjen nå, for da skulle han virkelig få merke det. Men antagelig hadde jeg bare krølla meg sammen som deg, nå som da. Man blir helt handlingslammet

Ja, det som er så frustrene. Psykologen snakker om at det er viktig å sette grenser og si fra, og jeg er så enig. Men i situasjoner der jeg har vært edru blir jeg så redd. Står bare å skjelver med et hjerte i vill galopp. Taust og stiv som en flaggstang.

[Gjest hardetgreitnå]

Ja, det som er så frustrene. Psykologen snakker om at det er viktig å sette grenser og si fra, og jeg er så enig. Men i situasjoner der jeg har vært edru blir jeg så redd. Står bare å skjelver med et hjerte i vill galopp. Taust og stiv som en flaggstang.

sette grenser? Hvordan kan man gjøre det når man ikke har hodet med seg da?Det er så lett å si

Jeg tror jeg på en måte greide å sette grensen her en dag.

Det er så oppløftende å tenke på.

Det var ikke noe overgrep eller noe i nærheten, men bare et lite kyss som vokste seg til klåing, men jeg greide å stoppe der. Fordi mannen var en kjempegod venn og jeg er gift. Men jeg tror ikke jeg hadde greid å sette ned foten for noen år siden. Tror at jeg hadde bare latt ham holde på fordi jeg hadde stivnet, men det skjedde ikke.

Det var vel fordi vi var trygge på hverandre.

Jeg er litt stolt, jeg. Selv om jeg gikk for langt stoppet jeg,jo