Konfrontere overgriperen?

[moamoa]

Jeg har aldri konfrontert overgriperen min med overgrepet, og har holdt hele hendelsen for meg selv. Dermed har jeg jo måtte omgås han som om ingenting har skjedd i alle disse årene, i ulike situasjoner. Jeg har selvfølgelig merket på kroppen at det føles ubekvemt, men får å skåne resten av familien osv. har jeg gjort det. Og av andre årsaker så er det ikke så ofte jeg ser han, kanskje 2-3 ganger i året. Kan jeg komme videre, slippe skamfølelsen ved å få hjelp med meg selv uten å konfrontere han? Noen erfaringer?

[Gjest Det kan gå]

Jeg selv konfronterte en av mine overgripere i sommer. Han også har alltid latet som ingeting, men det viste seg at han faktisk har tenkt mye på dette. Jeg fikk også en forklaring på hvorfor det skjedde og et løfte på at det aldri ville skje igjen. Han fortalte også hva han hadde gjort til konen. For meg førte dette til at jeg fikk svar på mye jeg har grublet på i årevis, og det stille tausheten ble brutt.

[moamoa]

Jeg selv konfronterte en av mine overgripere i sommer. Han også har alltid latet som ingeting, men det viste seg at han faktisk har tenkt mye på dette. Jeg fikk også en forklaring på hvorfor det skjedde og et løfte på at det aldri ville skje igjen. Han fortalte også hva han hadde gjort til konen. For meg førte dette til at jeg fikk svar på mye jeg har grublet på i årevis, og det stille tausheten ble brutt.

Og når overgriperen er ens egen far? Ikke så lett....?

Noen?

[Gjest Det kan gå]

Og når overgriperen er ens egen far? Ikke så lett....?

Noen?

Denne personen var stefaren min...Men det var steintøft å konfrontere han med det som har skjedd. Jeg drakk med til mot før jeg tok opp temaet.

[Gjest hardetgreitnå]

Jeg har også alltid latet som ingenting. Har spilt en rolle som sterk, modig og "jeg lar meg ikke knekke av dette"-rolle på en måte.

Det har funka det.

Det er jo han som har problemer, ikke jeg. Og han som bør ha dårlig samvittighet.

Men mora mi er skilt fra mannen nå da, så jeg slipper å møte han så ofte.