Erfaring med incestsenter?

[Gjest litt nervøs]

Kontaktet i dag et incessenter for første gang,og avtalte at jeg skulle komme en tur over helgen. Er det noen som har vært aktive ved et incessenter. Hva slags hjelp mottok dere der?

[Gjest skal]

Jeg hadde først noen enkeltsamtaler med en av de ansatte. Var midt i en krise, ferie og syk behandler i forkant. Var bare noen ganger, men vet at mange fortsetter med det. Var veldig god støtte å ha da!

Siden har jeg vært der litt på foredrag og etterhvert støttegruppe. Støttegruppen er nok det tilbudet som har betydd mest!

Vet at mange bruker senteret mer aktivt - de har en del mer sosiale aktiviteter. Vært med litt og det har vært hyggelig, men ble for mange mennesker for meg.

Og var nervevrak på forhånd, det har alle jeg har snakket med og vært. Det blir lettere! Lykke til!

[alya]

Hei =)

Støttesentrene er absolutt verdt å prøve. Du kan få enesamtaler med ansatte, delta på sosiale aktiviteter o.l og delta i selvhjelpsgrupper. Alt dette er frivillig, og tilbudet vil nok variere fra senter til senter.

Det beste ved SMI synes jeg er å møte andre i lignende situasjoner som meg selv. Utveksle erfaringer, tanker og reaksjonsmønster er nyttig både for å kunne få hjelp til å bearbeide det en har opplevd, og kanskje se andre måter å handle på i dag. Det er dessuten veldig positivt, synes jeg, å kjenne et fellesskap med noen, og vite at en ikke er alene om å tenke og føle som du gjør.

En stor del av våre tanker og måter å handle og reagere på bygger på tidligere erfaringer og rasjonelle måter å forsvare oss på. I mange tilfeller trenger vi å endre disse mønstrene, og kan få hjelp og støtte av våre medsøstre (eller brødre), f.eks ved et incestsenter.

Min terapeut sa en gang: brukerne av senteret har så og si hengt bjeller på katten....Det kan være veldig tøft til å begynne med, men i følge min erfaring er det absolutt verdt det.

Lykke til!!!

[Gjest litt nervøs]

Hei =)

Støttesentrene er absolutt verdt å prøve. Du kan få enesamtaler med ansatte, delta på sosiale aktiviteter o.l og delta i selvhjelpsgrupper. Alt dette er frivillig, og tilbudet vil nok variere fra senter til senter.

Det beste ved SMI synes jeg er å møte andre i lignende situasjoner som meg selv. Utveksle erfaringer, tanker og reaksjonsmønster er nyttig både for å kunne få hjelp til å bearbeide det en har opplevd, og kanskje se andre måter å handle på i dag. Det er dessuten veldig positivt, synes jeg, å kjenne et fellesskap med noen, og vite at en ikke er alene om å tenke og føle som du gjør.

En stor del av våre tanker og måter å handle og reagere på bygger på tidligere erfaringer og rasjonelle måter å forsvare oss på. I mange tilfeller trenger vi å endre disse mønstrene, og kan få hjelp og støtte av våre medsøstre (eller brødre), f.eks ved et incestsenter.

Min terapeut sa en gang: brukerne av senteret har så og si hengt bjeller på katten....Det kan være veldig tøft til å begynne med, men i følge min erfaring er det absolutt verdt det.

Lykke til!!!

Hva mente han med bjeller på katten da? Jeg har blitt anbefalt å kontakte et incestsenter av flere igjennom årene, liksom for å ha noen å dele den felles smerten med. Men jeg har vegret meg.

Jeg har en venninne som er utsatt for overgrep, men hun har liksom aldri lyttet til meg, bare brukt meg som klagemur. Derfor har det på en måte blitt til at hun tømmer frustrasjonen sin utover meg. Jeg lytter og gidder ikke fortelle noe tilbake for hun virker ikke interessert.

Har også alltid tenkt at jeg skal se framover i stedenfor bakover, ikke synest synd på meg selv og være tøff o.s.v

Men jeg merker at jeg reagerer på andre måter enn venninnene mine når det gjelder mannfolk, seksualitet og slikt.