Depresive lidelser.

[pearjohn]

Hei Nina, jeg sender denne henvendelsen på vegne av min nærmeste famile. Vi er 3 søsken i godt voksen alder 40+. To brødre og en søster, vår kjære søster har i det siste året vidreutviklet en del symptomer som etter vårt fattige skjønn kan tyde på en manisk depresiv lidelse. Alle symtomer når det gjelder personlihetsforandring stemmer og vi er svært bekymret for henne og hennes mindreårige barn. Hun arbeider selv innenfor psykisk helsevern og mener selv at hun er en god psykolog og noen argumentasjon fra vår side er fånyttes. Hvilken behandlig hun får via psykolog eller allmenlege er uvist, men hennes situasjon blir stadig forværret og oppleves både smertefull og ubehaglig for de nærmeste. Vi mistet vår kjære mor for 2 uker siden, men vi mener at hennes situasjon i dag ikke ka ha direkte årsak i dette dødsfallet da disse symtomene ble forsterket allerede ved nyttår. Hun har også i ungdomstiden slitt med depresjoner og har hatt perioder hvor hun har vært langt nede og lang oppe. Vi ser også et mønster i at alkohol også brukes hyppigere og hyppigere som beroligende middel. Vi lurer på hvordan vi skal gå fram for å være sikre på at hun kan få riktig behandlig og oppfølging.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Når det gjelder bipolare lidelser, så er det svært viktig for behandlerne å få opplysninger fra venner/familie. Men det er en vanskelig situasjon; hun vil lett kunne føler seg ført bak lyset og bli sint dersom dere kommer med opplysninger. Regner med at dere åpent har fortalt om deres bekymring, og har prøvd å snakke med henne. Prøv å si samtidig at dere ønsker å hjelpe, både for hennes del og for barnas. Hun er nok lettest å få i samtale når hun er depressiv/sliten. Kanskje kan dere tilby å være med til fastlegen hennes? Dersom dere mener dette er umulig, kan dere skrive et brev til fastlegen hennes. Kanskje har hun aldri turt å snakke om det. Kanskje kan denne legen ta kontakt med en av hennes overordnete, som kan være med å se hva slags hjelp hun trenger. Kanskje tror hun selv at det er "umulig" for henne å få hjelp, i og med at hun kjenner terapeutene i området. Men psykologer og psykiatere har full forståelse for at kolleger også kan ha mentale lidelser, og sannsynligvis vil de samarbeide for at hun skal få en dyktig terapeut, og den rette avlastningen på jobb. Det er viktig at barna "sees"; at psykisk helsevern i kommunen kan fange opp om de til stadighet går og "tilpasser seg" mors humør og uforutsigberhet. Dersom barna får en forklaring, og de har andre voksne å støtte seg til i vanskelige perioder, er mye vunnet. Dette vet søsteren deres.