Jeg syns alle burde engasjere seg i noe

[keinstein]

Bruk to timer hver uke for å hjelpe en ideell organisasjon gratis. Om det er fotballaget, sangkoret, skolemusikken, handikaplaget, amatørteateret, frivillighetssentralen, pensjonistforeningen eller noe annet. Reis deg opp og gjør noe.

Mange gjør det og mere til, bevares. Men alt for mange sitter på ræva.

[Gjest Slæppis]

Nei faen, det gidder jeg ikke, det får andre ta seg av!

Dessuten er jeg syk og har unnskyldning.

[Dorthe]

Jeg er på gamlehjemmet og besøker mora mi minst en gang i uka i gjennomsnitt og da står jeg for all underholdningen der. Mora mi har detti helt ut så det er de andre som blir underholdt. Hun ene tror jeg besøker henne og forteller de mest fantastiske historier.

Jeg får også underholdning, damen tror det er rett etter krigen og prater som en foss og Hitler og tyskertøser og tror personalet er nazister.

[meg__123!]

neh..

[Gjest EnLitenKattepus]

Du har så rett!

[Hønemoren]

Har reist meg opp for lenge siden:

Jobber som frivillig to steder.

[filiokus81]

Ideelt sett er jeg enig med deg. I virkelighetens verden jobber sambo 150 %, jeg 100%, og vi har en datter vi ønsker å prioritere de få timene fra hun kommer fra barnehagen til hun skal legge seg.

I tillegg er det greit å se hverandre av og til, sånn at ikke forholdet ryker.

Ellers har man alt det som nok _kunne_ vært bortprioritert; husarbeid, egentid, trening, sosiale aktiviteter, familie etc. Men for min del er alt det ovennevte ting jeg ønsker og trenger å finne litt tid til for å kunne leve et mer eller mindre lykkelig liv.

Når lillemor er større og krever mindre er det nok mer realistisk for oss å kunne jobbe litt for våre medmennesker og ikke bare oss selv. Men sånn som det er nå priorieterer vi oss selv uten å ha dårlig samvittighet for det.

[Hønemoren]

Ideelt sett er jeg enig med deg. I virkelighetens verden jobber sambo 150 %, jeg 100%, og vi har en datter vi ønsker å prioritere de få timene fra hun kommer fra barnehagen til hun skal legge seg.

I tillegg er det greit å se hverandre av og til, sånn at ikke forholdet ryker.

Ellers har man alt det som nok _kunne_ vært bortprioritert; husarbeid, egentid, trening, sosiale aktiviteter, familie etc. Men for min del er alt det ovennevte ting jeg ønsker og trenger å finne litt tid til for å kunne leve et mer eller mindre lykkelig liv.

Når lillemor er større og krever mindre er det nok mer realistisk for oss å kunne jobbe litt for våre medmennesker og ikke bare oss selv. Men sånn som det er nå priorieterer vi oss selv uten å ha dårlig samvittighet for det.

Helt enig.

Jeg gjorde det samme da jeg barna var små.

[Gjest sliten mandag]

Jeg er nå med på noe, og det er vel en time i uka. Du da?

Jeg er ellers enig i at mange burde gjøre mer (eller noe)...

[Gjest abrahamsen]

Kunne ikke vært mer enig!!!

Veldig mange krever og krever, men er lite villige til å gjøre en innsats. Slike mennesker er det mest irriterende som finnes.

[Gjest abrahamsen]

Ideelt sett er jeg enig med deg. I virkelighetens verden jobber sambo 150 %, jeg 100%, og vi har en datter vi ønsker å prioritere de få timene fra hun kommer fra barnehagen til hun skal legge seg.

I tillegg er det greit å se hverandre av og til, sånn at ikke forholdet ryker.

Ellers har man alt det som nok _kunne_ vært bortprioritert; husarbeid, egentid, trening, sosiale aktiviteter, familie etc. Men for min del er alt det ovennevte ting jeg ønsker og trenger å finne litt tid til for å kunne leve et mer eller mindre lykkelig liv.

Når lillemor er større og krever mindre er det nok mer realistisk for oss å kunne jobbe litt for våre medmennesker og ikke bare oss selv. Men sånn som det er nå priorieterer vi oss selv uten å ha dårlig samvittighet for det.

Hvorfor jobber dere så mye?

[Gjest sliten mandag]

Nei faen, det gidder jeg ikke, det får andre ta seg av!

Dessuten er jeg syk og har unnskyldning.

Jeg er også ofte syk, men alikevel er det fint å bidra på gode dager.

[Gjest abrahamsen]

Jeg er på gamlehjemmet og besøker mora mi minst en gang i uka i gjennomsnitt og da står jeg for all underholdningen der. Mora mi har detti helt ut så det er de andre som blir underholdt. Hun ene tror jeg besøker henne og forteller de mest fantastiske historier.

Jeg får også underholdning, damen tror det er rett etter krigen og prater som en foss og Hitler og tyskertøser og tror personalet er nazister.

Lol.. Kanskje ikke riktig å le, men de er unektelig litt morsomme uansett hvor trist det er når de blir slik.

Sorry, det var ikke meningen å såre!

[jubalong70]

Jeg bruker min tid 24/7 til å ta vare på barna mine, og omtrent 10 timer i uka til å ta vare på nabobarna. Teller det?

[nick]

God ide! Jeg skal vaske Harleyen i dag eller i morgen.

Takk!

[Mrs. Wallace]

I snitt bruker jeg nok mer enn to timer ukentlig på frivillig arbeid.

Hadde jeg fått betalt for alt det ulønnede engasjementet, ville jeg vært steinrik. Men det er verdt det uansett.

[Dorthe]

Lol.. Kanskje ikke riktig å le, men de er unektelig litt morsomme uansett hvor trist det er når de blir slik.

Sorry, det var ikke meningen å såre!

Er du gærn? Jeg synes det er festlig å snakke med damen og hun blir så lykkelig over at noen gidder å høre på. Nesten så jeg synes jeg gjør en god gjerning,

[morsan]

Er du gærn? Jeg synes det er festlig å snakke med damen og hun blir så lykkelig over at noen gidder å høre på. Nesten så jeg synes jeg gjør en god gjerning,

Jeg tror jeg ville følt akkurat det samme som deg.

Men da jeg var 14-15 år og besøkte bestefaren min på sykehjemmet, var det litt ubehagelig at en gammel dame der trodde at jeg var datteren hennes. Det gjorde jo ikke saken noe bedre at datteren var minst 40 år! *he he*

Og en 14-15-åring har ikke erfaringen/ballasten til å bare godprate litt med demente sånn uten videre.

[keinstein]

Ideelt sett er jeg enig med deg. I virkelighetens verden jobber sambo 150 %, jeg 100%, og vi har en datter vi ønsker å prioritere de få timene fra hun kommer fra barnehagen til hun skal legge seg.

I tillegg er det greit å se hverandre av og til, sånn at ikke forholdet ryker.

Ellers har man alt det som nok _kunne_ vært bortprioritert; husarbeid, egentid, trening, sosiale aktiviteter, familie etc. Men for min del er alt det ovennevte ting jeg ønsker og trenger å finne litt tid til for å kunne leve et mer eller mindre lykkelig liv.

Når lillemor er større og krever mindre er det nok mer realistisk for oss å kunne jobbe litt for våre medmennesker og ikke bare oss selv. Men sånn som det er nå priorieterer vi oss selv uten å ha dårlig samvittighet for det.

Som oftest er de de som ikke har tid som reagerer på slike oppfordinger, for å framheve at de ikke har tid. De som har tid sniker seg stille vekk.

Senere i livet etter unger så har svært mange tid. Men de misbruker begrepet "har ikke" de burde bruke "prioriterer ikke", dvs at de har andre interesser.

[keinstein]

Har reist meg opp for lenge siden:

Jobber som frivillig to steder.

Får du noe tilbake av det?