keinstein Skrevet 11. september 2006 Forfatter Skrevet 11. september 2006 Vi satser på poker Sjakk kan han ta litt senere når han skal leke intelektuel med en kompis over et glass whisky. Sjakk for barn er bare nerdete Jeg skrev om sønnen til kompisen, som klippet i stykker bunaden sin? Det var en måte å ramme faren på. Faren er kulturfanatiker, og jeg har prøvd å snakke til han. Mulig han er dum/døv/blind. Da fikk han en solid vekker. 0 Siter
red Skrevet 11. september 2006 Skrevet 11. september 2006 Jeg skrev om sønnen til kompisen, som klippet i stykker bunaden sin? Det var en måte å ramme faren på. Faren er kulturfanatiker, og jeg har prøvd å snakke til han. Mulig han er dum/døv/blind. Da fikk han en solid vekker. Nå er jo norsk kulthurhistorie dritkjedelig for de fleste voksne også, trikset er å finne på artige aktiviteter til barna som ikke inneholder hest eller trompet. 0 Siter
ShitDiddelyDo Skrevet 11. september 2006 Skrevet 11. september 2006 Bruker i perioder noen timer i uka på en idrett. 0 Siter
keinstein Skrevet 11. september 2006 Forfatter Skrevet 11. september 2006 Nå er jo norsk kulthurhistorie dritkjedelig for de fleste voksne også, trikset er å finne på artige aktiviteter til barna som ikke inneholder hest eller trompet. Gratis aktiviteter! Problemet er at det som er dyrt er ofte veldig attraktivt. 0 Siter
red Skrevet 11. september 2006 Skrevet 11. september 2006 Gratis aktiviteter! Problemet er at det som er dyrt er ofte veldig attraktivt. Så lenge gutten får interesser jeg syns er kule, kan de koste så mye de vil 0 Siter
keinstein Skrevet 11. september 2006 Forfatter Skrevet 11. september 2006 Så lenge gutten får interesser jeg syns er kule, kan de koste så mye de vil Det høres kjent ut. Siste nytt er at bunadgutten har begynt på kampsportkurs. Faren er også pasifist. Snart begynner vel gutten på feltskyting? 0 Siter
red Skrevet 11. september 2006 Skrevet 11. september 2006 Det høres kjent ut. Siste nytt er at bunadgutten har begynt på kampsportkurs. Faren er også pasifist. Snart begynner vel gutten på feltskyting? Kampsport er definitivt kulere en bunad. Jeg mener... hallo ?? finnes det en eneste gutt i Norge som seriøst syns bunad er kult ? Foreldrene mine skulle ha meg på turn, for det drev fattern med når han var liten. Litt bange anelser fikk jeg, da det bare var en garderobe, og bare jenter som tok på små, søte balettkjoler. Når 'turntimen' begynte, og de små 'prinsessene' og 'eh, den lille prinsen' skulle hoppe rundt og 'plukke blomster' var det definitivt siste gang red skulle på turn. Selv om foreldrene mine beklaget dypt og hellig at det var en gedigen misforståelse at jeg var på balettskole og ikke turnhall. 0 Siter
keinstein Skrevet 11. september 2006 Forfatter Skrevet 11. september 2006 Kampsport er definitivt kulere en bunad. Jeg mener... hallo ?? finnes det en eneste gutt i Norge som seriøst syns bunad er kult ? Foreldrene mine skulle ha meg på turn, for det drev fattern med når han var liten. Litt bange anelser fikk jeg, da det bare var en garderobe, og bare jenter som tok på små, søte balettkjoler. Når 'turntimen' begynte, og de små 'prinsessene' og 'eh, den lille prinsen' skulle hoppe rundt og 'plukke blomster' var det definitivt siste gang red skulle på turn. Selv om foreldrene mine beklaget dypt og hellig at det var en gedigen misforståelse at jeg var på balettskole og ikke turnhall. Bunad er ikke noe for drabantbyfolk. Min er saftigere: jeg skulle bli svømmer, men svømmetreneren viste seg å være pedofil. Han gikk rundt blant unga naken med ståpikk. Ikke ble vi trodd heller. Den gangen hadde ikke voksne ører for slike "fantasifulle historier" om den kjekke læreren. 0 Siter
red Skrevet 11. september 2006 Skrevet 11. september 2006 Bunad er ikke noe for drabantbyfolk. Min er saftigere: jeg skulle bli svømmer, men svømmetreneren viste seg å være pedofil. Han gikk rundt blant unga naken med ståpikk. Ikke ble vi trodd heller. Den gangen hadde ikke voksne ører for slike "fantasifulle historier" om den kjekke læreren. charming. Det kjipeste er vel nesten å ikke bli trodd. Tror jeg hadde iverksatt prevantive tilltak rimelig kjapt, selv med kun vage mistanker. 0 Siter
keinstein Skrevet 11. september 2006 Forfatter Skrevet 11. september 2006 charming. Det kjipeste er vel nesten å ikke bli trodd. Tror jeg hadde iverksatt prevantive tilltak rimelig kjapt, selv med kun vage mistanker. Unger finner ikke på sånne historier i fellesskap. 0 Siter
Hønemoren Skrevet 12. september 2006 Skrevet 12. september 2006 Får du noe tilbake av det? Ja, bare det å føle seg så velkommen og å bli satt stor pris på betyr mye for meg. Vi regulerer helt selv hvor mye vi vil "jobbe". Det er koselige frivillighetsmøter innimellom med hyggelig prat og servering, gjerne en som prater om et aktuelt emne også. Vi blir invitert på alt som de ansatte blir, julelunsj, julebord etc. Det er mange fine underholdninger på dette stedet som vi er velkommen til å være med på, enten som gjest eller å bidra med f.eks. å hjelpe beboere fra avdelingene og ned til kafeterian. Underholdningene skjer både på dag og kveldsstid. En ting jeg satte stor pris på og aldri har opplevd var at frivillighetsleder ringte rundt til alle frivillige i sommerferien og spurte hvordan vi hadde det.....det er stort synes jeg. Der i huset betyr altså omsorg mye, både for beboere og personale, ja, vi føler oss som en av personale. Ovennevnte sted er et bo og servicesenter som hører til Kirkens Bymisjon. Min andre frivillighetsjobb er sekretær i en forening, blir jo litt annet, men greit nok det også. Som uføretrygdet med gode og dårlige perioder er det kjempeviktig å ha noe å beskjeftige seg med. Mine "jobber" beriker livet mitt. 0 Siter
keinstein Skrevet 12. september 2006 Forfatter Skrevet 12. september 2006 Ja, bare det å føle seg så velkommen og å bli satt stor pris på betyr mye for meg. Vi regulerer helt selv hvor mye vi vil "jobbe". Det er koselige frivillighetsmøter innimellom med hyggelig prat og servering, gjerne en som prater om et aktuelt emne også. Vi blir invitert på alt som de ansatte blir, julelunsj, julebord etc. Det er mange fine underholdninger på dette stedet som vi er velkommen til å være med på, enten som gjest eller å bidra med f.eks. å hjelpe beboere fra avdelingene og ned til kafeterian. Underholdningene skjer både på dag og kveldsstid. En ting jeg satte stor pris på og aldri har opplevd var at frivillighetsleder ringte rundt til alle frivillige i sommerferien og spurte hvordan vi hadde det.....det er stort synes jeg. Der i huset betyr altså omsorg mye, både for beboere og personale, ja, vi føler oss som en av personale. Ovennevnte sted er et bo og servicesenter som hører til Kirkens Bymisjon. Min andre frivillighetsjobb er sekretær i en forening, blir jo litt annet, men greit nok det også. Som uføretrygdet med gode og dårlige perioder er det kjempeviktig å ha noe å beskjeftige seg med. Mine "jobber" beriker livet mitt. Høres ut som mange fler kan innrette seg slik. Vi har jo nå fått likemannsordninger i helseregionene, hvor likemenn stiller opp for pasienter som har gjennomgått store inngrep og kanskje blitt ufør av ulykker og sykdom. Det re en enorm støtte å få snakke med noen som ikke er i helsevesenet og ikke har jobben overordnede, prosedyrer og bindinger å ta hensyn til. Disse likemenn får et kurs av ulike organisasjoner og legges inn i en base. De plukkes fram når det trengs en utenforstående i div utvalg, høringer og møter i f eks de nye NAV-regionene og i sykehusene. Fagfolkenes plikter er å sørge for at denne blir orisetert og satt inn i visse sider ved planeleggingen og f eks bryte noe av det vi kaller gruppetenking i etater. Gruppetenkingen er ofte en underlig greie som offentlig ansatte lager seg, en slags ukultur som f eks skal legge til rette for deres eget arbeid uten tanke på publikum. De som kjenner litt til det offentlige, vet at det fins et utall småtyranner som godt kan få litt motstand fra noen som ikke er avhengige av dem. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.