Bytte etternavn?

[Glimtipper]

Trivielt problem, men...

Mamma og pappa er skilt, det er nesten 10 år siden de gikk fra hverandre. Etter skilsmissen tok mamma sitt pikenavn tilbake. Jeg og søskene mine har pappas etternavn og jeg har ikke gjort noe med det.

Men her om dagen kommenterte moren min at hun hadde håpet vi også ville bytte etternavn.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere på det. Det betyr ikke så mye for meg hvilket etternavn jeg har, jeg har ikke noe nært forhold til noen av de aktuelle etternavnene. Samtidig vil det være et ganske tydelig signal til pappa om jeg tar bryet med å bytte etternavn.

Hvordan hadde dere tenkt?

[hidi]

Hadde du vært mitt barn hadde du fått bestemme selv. Ferdig med den saken.

Din mor kan ikke forlange eller ønske at du skifter navn hvis du er fornøyd med det du har.

[Gjest mij]

Etter å ha blitt forelder selv ser man litt annerledes på ting, så uten å kjenne til deres familieforhold i det hele tatt så tenker jeg at en far ville blitt svært såret over at ungene byttet etternavn.

Og hvorfor er det så viktig for mor, vil hun bevise noe overfor sin tidligere mann?

[MsSophie]

Nei, hvorfor i all verden skal du det..., det er jo ikke du som har skilt deg fra faren din:)

Jeg tok også tilbake mitt pikenavn da jeg ble skilt. Og ga barna mitt etternavn som mellomnavn, men det var fordi de var små, så det var greit å ha mitt navn med når jeg var i kontakt med det offentlige.

Men jeg hadde aldri tenkt tanken engang om de var voksne.

[NeaNoor]

Her kommer det vel helt an på hvor knyttet man føler seg til navnet, og hvilket forhold du har til faren din.

Jeg har både min mors og min fars etternavn, men kunne aldri byttet om på dem/kuttet ut det ene. Ikke fordi jeg MÅ ha det slik, men fordi jeg har et såpass godt forhold til begge foreldrene mine at det ville være vanskelig å gjøre det. Men nå er de ikke skilt heller, da.

[Gjest AveM]

Jeg kjenner ei som er i samme situasjon som deg. Hun sier hun skal ta morens navn den dagen faren hennes ikke er mer. Hun tror faren blir veldig såret om hun bytter navn nå, og det vil hun ikke ta sjansen på. Hun ønsker å bytte etternavn pga at morens etternavn er sjeldent.

Du vil ikke være så lett å få tak i for gamle bekjente om du bytter navn. En venninne av meg byttet til et tilfeldig navn, hun er veldig fornøyd. Hun hadde et belastet etternavn, så for henne var det greit å kvitte seg med det.

Hvorfor bytte egentlig når du ikke har et forhold til noen av dem..? Det er hva jeg tenker. Hvis du velger å bytte kan du jo bare si til din mor at dette har vært ditt navn bestandig. Det blir verre å forklare byttingen for din far.

[meg__123!]

jeg ville aldri ha byttet etternavn. Navnet er jo en del av deg...

[Glimtipper]

Hadde du vært mitt barn hadde du fått bestemme selv. Ferdig med den saken.

Din mor kan ikke forlange eller ønske at du skifter navn hvis du er fornøyd med det du har.

Takk for svar.

Hun forlanger ingenting, hun bare sa hva hun hadde håpet på. Jeg tror ikke hun mente det som et krav.

[Glimtipper]

Etter å ha blitt forelder selv ser man litt annerledes på ting, så uten å kjenne til deres familieforhold i det hele tatt så tenker jeg at en far ville blitt svært såret over at ungene byttet etternavn.

Og hvorfor er det så viktig for mor, vil hun bevise noe overfor sin tidligere mann?

Jeg lurer også på hvorfor det er viktig for henne.

[Glimtipper]

Nei, hvorfor i all verden skal du det..., det er jo ikke du som har skilt deg fra faren din:)

Jeg tok også tilbake mitt pikenavn da jeg ble skilt. Og ga barna mitt etternavn som mellomnavn, men det var fordi de var små, så det var greit å ha mitt navn med når jeg var i kontakt med det offentlige.

Men jeg hadde aldri tenkt tanken engang om de var voksne.

Takk for svar.

Jeg ble overrasket over at hun tenkte på det, ja...

[Gemini]

Hvis faren din hadde sviktet dere på en veldig stygg måte, kunne jeg forstått at det var følelser knyttet til hvorvidt dere beholdt hans navn eller ikke. Ellers synes jeg dere bør få beholde _deres_ pikenavn, det er jo en del av deres identitet. Din mors navn er vel ikke noe dere har et like nært forhold til.

[Glimtipper]

Hvis faren din hadde sviktet dere på en veldig stygg måte, kunne jeg forstått at det var følelser knyttet til hvorvidt dere beholdt hans navn eller ikke. Ellers synes jeg dere bør få beholde _deres_ pikenavn, det er jo en del av deres identitet. Din mors navn er vel ikke noe dere har et like nært forhold til.

Vel, han har sine sider, min far. Det er kun jeg som har kontakt med han av barna.

Allikevel føler jeg ikke for å tråkke på følelsene hans ved å bytte etternavn.

[Gemini]

Vel, han har sine sider, min far. Det er kun jeg som har kontakt med han av barna.

Allikevel føler jeg ikke for å tråkke på følelsene hans ved å bytte etternavn.

Synes du skal holde fast på det du føler er riktig for deg jeg. Og be din mor akseptere ditt valg.

[Glimtipper]

Synes du skal holde fast på det du føler er riktig for deg jeg. Og be din mor akseptere ditt valg.

Takk for svar

Jeg tror egentlig jeg har bestemt meg. Tror ikke jeg tar det opp med mamma igjen, med mindre hun nevner det selv.

[fresja]

Dersom begge etternavnene er korte, ville jeg att begge navnene.

Er det ene et gardsnavn, det andre et sen-navn, ville jeg valgt gatdsnavnet.

Er det ene navnet et som holder på å dø ut, ville jeg valgt det.

Nen det er nok litt styr å endre navnet overfor alle dine forbindelser.

[Sofline]

Det er jo litt merkelig at moren din ikke byttet etternavn på dere også da hun var i gang, når hun synes dere skal ha hennes etternavn.

Jeg ville nok valgt begge, hvis jeg skulle velge i dag. Jeg fikk navnet til faren min da jeg ble døpt, men senere fikk mamma barn med en annen mann, og da ville hun at vil alle skulle ha felles etternavn: pikenavnet hennes.

[Mrs. Wallace]

Da ville jeg sagt til moren min at jeg skjønner godt at hun vil ha sitt pikenavn (tåpelig begtegnelse, egentlig), og at jeg har det på samme måte med _mitt_ pikenavn - altså fars etternavn. ;o)

Navn er en veldig personlig ting (duh!), og det er veldig forskjellig hva vi legger i det, rent identitetsmessig. Jeg synes moren din bør respektere at du ønsker å beholde det navnet du er vant til og har vokst opp med, dersom det føles riktig for deg.

[Gjest GA]

Vi er 4 søsken. En av oss har byttet etternavn, og vi tre andre tenker alvorlig på det.

En av grunnene er at vi har mammas etternavn som mellomnavn allerede. Det er et sjeldent navn, mens pappas navn er et vanlig -sen-navn.

Den tredje grunnen er at ingen av oss hadde en særlig god oppvekst, med en veldig oppfarende og sint og egoistisk far.

Mamma gikk fra ham for 8 år siden, så hun har det heldigvis bra nå. Hun vil ikke uttale seg om evt bytte av navn, men sier at hun jo hadde blitt smigret på en måte hvis vi byttet.

Forholdet til faren vår sliter på oss alle 4, både fortid og nåtid.

Jeg kommer nok helt sikkert til å bytte før eller siden, vet bare ikke om jeg gjør det mens han lever eller om jeg skal vente til han er borte.

Når jeg tenker etter, så er det ikke at jeg er redd for å såre ham, men jeg er redd for konfrontasjonen når han får vite det.

[flisa]

nei fy a'meg. - Hvor skal dere det?

[flisa]

Nei, hvorfor i all verden skal du det..., det er jo ikke du som har skilt deg fra faren din:)

Jeg tok også tilbake mitt pikenavn da jeg ble skilt. Og ga barna mitt etternavn som mellomnavn, men det var fordi de var små, så det var greit å ha mitt navn med når jeg var i kontakt med det offentlige.

Men jeg hadde aldri tenkt tanken engang om de var voksne.

Sånn gjorde søstra mi også - mine barn hadde jeg ordnet det med fra dåpen - hihi