Er du selektiv?

[Gjest lidalu]

Velger du spesiellt ut dine venner eller må de ha en viss status, personlighet, utseende, oppførsel etc etc..?

Hva med barna dine om du har, velger du ut venner til barna dine? Han/hun får du ikke leke med og han/hun får du leke med?

[hidi]

Jeg velger mine venner med omhu utfra deres personlighet! Materialistiske ting ligger ikke i min gate.

Barna mine velger selvfølgelig sine egne venner, og de har hatt hell med gode vennskap.

Livet er jo å ha mange ulike mennesker rundt seg for de bidrar alle til å utvikle oss.

Klem

[Gjest sånn er det]

Selvsagt er jeg selektiv.

Jeg velger kun venner jeg trives sammen med.

[Gjest moralsiten]

Nei, jeg driter i hvilke egenskaper vennene mine måtte ha. Det er jo fullstendig uinteressant for meg hva vennene mine er interessert i eller mener og gjør. Naturligvis.

[Mrs. Wallace]

Jeg velger venner utfra om jeg trives med dem og vi tilfører hverandre positive ting. Personlighet er selvsagt viktig, men jeg har veldig mange forskjellige typer venner.

Selvsagt har ikke utseende og status noe å si.

[ShitDiddelyDo]

Utseende og status har ingenting å si.

Men det er klart det er andre fakter som teller.

[Lucretia]

de jeg liker kan bli mine venner. samme hvordan utseende de har, og status og sånne ting.

Har ingen barn, men om jeg får noen så får de selv velge sine venner. Det fikk jeg og da jeg var liten. Da jeg gikk i 5. klasse var jeg mye sammen med ei i klassen som var "rampete" (kom fra dårlige kår med alkoholiserte foreldre og besteforeldre, storebror som var fengselsfugl etc). Hun var snill mot meg, men mor mislikte at jeg var med henne. Men hun sa aldri noe. Ikke før jeg fant ut selv at jeg ikke lenger ville være med henne. Mor (og jeg) er kjempeglad for at jeg fant det ut helt på egenhånd Hun endte opp som rusmisbruker. Trist egentlig.

[kaffepiken]

Jeg lar barna mine velge venner selv.

Selv er jeg selvsagt selektiv, jeg etablerer jo ikke nye vennskap med alle og enhver jeg møter. Det går på personlighet.

Velger man venner ut fra de "riktige" sosiale lag og økonomisk status, og ikke ut fra personlighet, kan man vel like gjerne kalle det nettverksbygging.

[Gjest Elextra]

Spørsmålet er vel ikke om man er selektiv, men i hvilken grad man er bevisst på hvor selektiv man eventuelt er.

Selv _mener_ jeg at jeg ikke er selektiv, men jeg kan nok ganske sikkert ubevisst påvirkes av de faktorene du nevner. Selv om jeg forsøker å la være.

Når det gjelder barna mine tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si jeg ikke er selektiv i vennevalget. Ennå .

[GoodTimes]

Jeg er selektiv som bare faen.

Status og utseende teller ikke.

Det er andre ting.

[jubalong70]

JEg velger venner uti fra hvordan vi passer sammen som venner. Jeg driter en lang marsj i hva de jobber med og hvordan de ser ut.

Det samme med barna mine. De får velge venner selv utifra hvem de trives best sammen med.

[ylvali1365381015]

nei, nei og nei.

er selvfølgelig selektiv når det gjelder mine venner, men det gjelder helt andre parameter enn yrke og "appearence".

har alltid hatt mange forskjellige venner, det er utviklende og berikende.

når jeg velger mine venner går det på hvordan vi snakker sammen, utfyller hverandre eller gir hverandre noe- emosjonelt og intellektuelt.

mine barn har også venner med ulik bakgrunn. så lenge det er snille ordentlige mennesker spiller det da ingen rolle hvor mye foreldrene tjener eller hvordan de bor!

man kan ikke styre barns preferanser når det kommer til valg av venner. det vil jo også oppleves som en indirekte misbilligelse av dem at du fordømmer dem de selv liker så godt.

dersom mine barn derimot utelukkende skulle trekkes mot barn som utøver uheldig påvirkning, dom mobber andre eller driver med krininelle sysler stiller jo saken seg annerledes.

men det handler ikke om at jeg som mor skulle sitte å håndplukke vennene deres.

så langt har jeg sluppet å forby dem å leke med noen. det håper jeg at jeg slipper. det er en stygg formidling av fordommer og utfrysning av andre, synes jeg.

de trekker seg vel unna dem som ikke er snille? gi dem heller mot og integritet til å stå opp for egne meninger og følge sine egne veier. det man gir dem hjemmefra vil være dirigerende i seg selv.

[tzatziki1365380058]

Ja, jeg er selektiv.

Meg det går ikke på penger og status, blir egentlig mest usikre i sånne høy-status-sammenhenger.

Og deri ligger vel fasiten: Jeg velger venner som jeg føler meg avslappet og trygg med.

Jeg er ikke så kul, pen, rik selv heller, og ville nok slitt litt dersom jeg skulle valgt venner ut i fra sånne kvaliteter. Har ikke tilgang til sånne miljøer, med noen få unntak.

[Soria]

Venner blir vi om kjemien stemmer og vi er på bølgelengde. Ingen andre krav