Tvangstankene gjør meg sprø!!!!

[zoe2]

Hei!

Jeg er ei jente på 20 år som har slitt med de grusomste tvangstankene siden september.

Jeg blir så sint! Hvorfor skulle de plutselig dukke opp og ødelegge livet mitt!!?? Jeg blir fortvila, men det skremmer meg litt at jeg ikke gråter så mye lenger. Hva er det som skjer med meg?? Blir jeg sprø?? Blir jeg ond?? Vil ikke bli noen av delene, men får ikke de grusomme tankene ut av hodet. Blir like trist hver morgen når jeg våkner og tankene fortsatt er der. Akkurat likedan som da jeg sovna kvlden før. Når dette skjer dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned,blir jeg ganske oppgitt og trist og lei meg. Det som forundrer meg midt oppi det hele er at jeg virker helt "normal" utad. Men inni meg er jeg en stor krøll, eller floke eller hva man skal kalle det. Tankene mine er ikke frie lenger, de er innelåst bak en tykk mur av ekle, grusomme tanker som jeg nekter og slippe inn i hodet mitt, men samtidig har store vansker med å holde ut. Hjelp!! Hva skal jeg gjøre??!!

Går på 20 mg. Cipramil. Syntes det hjalp da jeg begynte, nå vet jeg ikke lenger. Hjelper det mere om jeg tar f. eks. 40mg. Noen som har erfaring med dette?

Er personlig kristen, og dette sliter på troa mi. Vil bare ha det fint igjen. Er det noen andre kristne som har opplevd lignende?? Svar meg i så fall!!

Dette ble ett langt innlegg, men jeg er ganske fortvila og utkjørt. Må bare få det ut på ett vis. Ikke minst for å bevise noe ovenfor meg selv.

Håper noen kan hjelpe meg. På forhånd tusen takk!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tvangslidelser krever ofte langt større doser medisin enn depresjoner.

Jeg synes du i samarbeid med legen din skal øke til 40 mg snarest mulig.

Når jeg behandler tvangslidelser, går jeg straks til 60 eller 80 mg.

[zoe2]

Tvangslidelser krever ofte langt større doser medisin enn depresjoner.

Jeg synes du i samarbeid med legen din skal øke til 40 mg snarest mulig.

Når jeg behandler tvangslidelser, går jeg straks til 60 eller 80 mg.

Tusen takk for svaret!!

Er så lettet at jeg begynner og gråte. Kanskje er det håp for meg allikevel!?

[Gjest opti]

Kjære Zoe

Jeg fikk lyst til å svare på innlegget ditt. Jeg er også personlig kristen og jeg har det siste halveåret slitt med angst og depresjoner og det er veldig tøft.

Jeg skjønner hva du mener med at dette sliter på troa di. Jeg tenker også slik av og til og det er veldig tungt, men samtidig hvis jeg ikke hadde vært kristen ville det vært uutholdelig. I går leste jeg nesten hele Lukas evangelium og det gjorde godt. Jeg sov bedre enn jeg har gjort på flere dager, men når jeg våkner er liksom angsten og depresjonen der fortsatt. Jeg er bedre, men det går fortsatt tungt.Men samtidig tror jeg det er viktig å prøve å legge noen tunge tanker over på Jesus, ihvertfall prøve og det er forferdelig viktig å ikke miste troen. Vi går jo lysere tider imøte. Håper det går bedre med deg etterhvert.

Klem fra opti

[zoe2]

Kjære Zoe

Jeg fikk lyst til å svare på innlegget ditt. Jeg er også personlig kristen og jeg har det siste halveåret slitt med angst og depresjoner og det er veldig tøft.

Jeg skjønner hva du mener med at dette sliter på troa di. Jeg tenker også slik av og til og det er veldig tungt, men samtidig hvis jeg ikke hadde vært kristen ville det vært uutholdelig. I går leste jeg nesten hele Lukas evangelium og det gjorde godt. Jeg sov bedre enn jeg har gjort på flere dager, men når jeg våkner er liksom angsten og depresjonen der fortsatt. Jeg er bedre, men det går fortsatt tungt.Men samtidig tror jeg det er viktig å prøve å legge noen tunge tanker over på Jesus, ihvertfall prøve og det er forferdelig viktig å ikke miste troen. Vi går jo lysere tider imøte. Håper det går bedre med deg etterhvert.

Klem fra opti

Tusen takk opti!

Ja jeg vet at jeg må beholde troa, og det vil jeg og.Jeg nekter og gi meg, og strever nesten livet av meg for å ikke tenke stygge tanker. Savner andre kristne og prate med som har opplevd lignende ting. Derfor var det godt og lese innlegget ditt. Om du har lyst til å dele mer så kan du få mail adressa mi. Bare skriv det her.

[pip]

Når en er kristen og har psykiske problemer så lager nok det litt mer kluss i troslivet enn hva folk har ellers. Fra egne erfaringer så har jeg hatt stor nytte og glede av å jobbe med dette paralelt med annen form for terapi -dvs at jeg har gått i sjelesorg. Det anbefales! Om du er interesert i noe slikt så er et sted å "begynne" å ta kontakt med institutt for sjelesorg, du finner ut mer om dem her:

http://www.modum-bad.no/ifs/index.htm

Ellers kan du godt sende meg en mail, om du vil!

[email protected]