Etter timen....

[Orio]

Hvilken følelse er det meningen man skal sitte igjen med etter en behandlingstime hos psykolog? Er det meningen at en skal føle seg totalt mislykket, og at uansett hva en gjør så vil det aldri være nok?

Og, hvis det ikke er meningen, hva kan en gjøre for å endre det?

[Gjest skal]

Hmm, vet ikke om det er alltid er meningen man skal ha en bestemt følelse etter timen, men det du bskriver høres ikke noe bra ut! Det første jeg ville gjort er å ta opp med psykologen at du føler det sånn. Sitter det i lenge, eller er det bare rett etter?

[Orio]

Hmm, vet ikke om det er alltid er meningen man skal ha en bestemt følelse etter timen, men det du bskriver høres ikke noe bra ut! Det første jeg ville gjort er å ta opp med psykologen at du føler det sånn. Sitter det i lenge, eller er det bare rett etter?

Varer lenge, flere dager, noen ganger helt til neste gang, avhengig av hvor mye hjelp jeg får av andre til å "snu" følelsen. Er veldig usikker på om dette er "feil" eller noe jeg må leve med.

Hvordan skal jeg ev. ta det opp?

[Gjest skal]

Varer lenge, flere dager, noen ganger helt til neste gang, avhengig av hvor mye hjelp jeg får av andre til å "snu" følelsen. Er veldig usikker på om dette er "feil" eller noe jeg må leve med.

Hvordan skal jeg ev. ta det opp?

Det er ikke særlig fruktbart å ha det sånn, tror ikke det er noe du må leve med! Vet ikke hvordan du tar opp ting med psykologen ellers eller hvor lett/vanskelig du synes det er å snakke med vedkommende.

Mitt "triks" i sånne situasjoner er å åpne med å si at i dag vil jeg gjerne fortelle noe, men jeg synes det er vanskelig. Da har jeg sagt A og vet at psykologen kan hjelpe meg hvis det blir vanskelig.

Har også begynnt å skjønne at det er en måte å anerkjenne for meg selv at dette er vanskelig, samtidig som jeg sier at jeg vil gjøre det.

Så ville jeg forklart hvordan du følte deg etter timene og at dette gjerne varer. Og stilt de samme spørsmålene som du stiller her. Vet ikke om det funker sånn for deg, men sånn vill jeg ha grepet det an.

[bibben]

Varer lenge, flere dager, noen ganger helt til neste gang, avhengig av hvor mye hjelp jeg får av andre til å "snu" følelsen. Er veldig usikker på om dette er "feil" eller noe jeg må leve med.

Hvordan skal jeg ev. ta det opp?

Kjære Orio,

Jeg sender deg et dusin støtteklemmer!

Skal vi danne en interesseforening?

Kjenner meg alfor godt igjen i det du skriver.

Jeg skulle ønske jeg kunne bifalle skals strategi. Det har jeg imidlertid prøvd noen ganger, og da har det blitt helvete igjen.

Uansett hva du forsøker og hva som passer i ditt tilfelle, ønsker jeg deg best of luck!

[ulva]

Det er slettes ikke meningen! Psykologen bør avslutte timen med å bryte stemningen og snakke til deg på en måte som gjør at du forlater timen lettere til sinns. Eller han bør fokusere på å formidle håp og forsiktig optimisme. Dette har alltid mine behandlere gjort. Det er kanskje ikke alltid at det lykkes, men de forsøker i det minste å avslutte timen med en mer avslappet tone. Jeg er ikke sikker på om det vil hjelpe deg stort å ta det opp med psykologen, men du kan jo prøve som et første tiltak.

[frosken]

Kjære Orio,

Jeg sender deg et dusin støtteklemmer!

Skal vi danne en interesseforening?

Kjenner meg alfor godt igjen i det du skriver.

Jeg skulle ønske jeg kunne bifalle skals strategi. Det har jeg imidlertid prøvd noen ganger, og da har det blitt helvete igjen.

Uansett hva du forsøker og hva som passer i ditt tilfelle, ønsker jeg deg best of luck!

Skal sin metode funker når terapeuten ikke primært bruker timene til å jobbe med egne problemer.

[frosken]

Den følelsen du sitter igjen med har sannsynligvis stor sammenheng med det som er dine grunnleggende problemer. Jeg synes du skal prøve metoden "skal" nevner for å jobbe med dette i terapien.

Terapier som har som sentral målsetning at pasienten skal være "glad og fornøyd" etter timen er neppe effektiv i forhold til vanskelige personlighetsrelaterte problemstillinger (var ikke det mange fine lange ord i en setning?).

Nøkkelen ligger i å snakke om dette i terapitimene..

[bibben]

Skal sin metode funker når terapeuten ikke primært bruker timene til å jobbe med egne problemer.

Yes, you are right froggy...thats my problem...

...but I am in the middle of doing something with it now!!!

[Gjest kaffedama]

Skal sin metode funker når terapeuten ikke primært bruker timene til å jobbe med egne problemer.

Hei, jeg ble nysgjerrig. Kan du utdype hva du mener?

[Gjest skal]

Yes, you are right froggy...thats my problem...

...but I am in the middle of doing something with it now!!!

*stolt av bibben*

(men hun hører fortsatt ikke hvis man ikke roper..)

[bibben]

*stolt av bibben*

(men hun hører fortsatt ikke hvis man ikke roper..)

Takk. Det gjør godt med litt klapp på skulderen. Sitter nettopp med listen over behandlere med 100% driftstilskudd. I morgen starter telefonkjøret.

Kanskje jeg skal finne en nye til Orio også?

(PS: resten foregår på meldinger).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En av de pasienter jeg husker som gjorde størst fremgang i terapi, måtte stoppe på hjemveien å kaste opp etter timene.

Det skjer ingen fremgang og utvikling om timen er en "kosestund".

[bibben]

En av de pasienter jeg husker som gjorde størst fremgang i terapi, måtte stoppe på hjemveien å kaste opp etter timene.

Det skjer ingen fremgang og utvikling om timen er en "kosestund".

Jeg har aldri gått hos deg, men jeg har kastet opp noen ganger etter timen.

Det har vært et helvete, og er et helvete nå. Det har vart alfor lenge.

Jeg tror IKKE at det i alle tilfelle er av det gode når terapeuter fremkaller slike voldsomme reaksjoner i sine klienter.

Jeg avslutter en behandling med en vanvittig klump i magen, jeg har mistet den tilliten jeg så vidt fikk bygget opp, og jeg er redd jeg kommer til å kaste opp noen ganger nå i løpet av de siste krampetrekninger.

Oppkaster er ikke ensbetydende med fremgang!

[thinkerbell]

Ja, desverre vil du føle det slik, av og til. Du vil også kunne komme til å føle at dette livet er ikke verdt å kjempe for eller at din behandler faktisk ikke bryr seg og at du er helt alene.

Alt dette er normalt og vanlig å føle når man går i behandling. Det er ikke _kun_ det som skjer i behandlingen som er viktig, men og hva som skjer _mellom_ timene. Det er _ikke_ kaffeslaberas du går i, det er samtaler om ditt liv og da sier det seg selv at det er tøft...og det er vel derfor mange avbryter behandling og ikke orker mer. Behandling skal være tøft, du skal kjenne at den røsker i deg og i dine fastgrodde mønstre.. den skal endevende deg ..og bygge deg opp på nytt. Men, det er lov å be om en 10 minutters "avslutningssermoni" på slutten av hver time, slik at døren til sjelen din blir "noenlunde" lukket før du vandrer ut døren.

[tøytiger]

Jeg har aldri gått hos deg, men jeg har kastet opp noen ganger etter timen.

Det har vært et helvete, og er et helvete nå. Det har vart alfor lenge.

Jeg tror IKKE at det i alle tilfelle er av det gode når terapeuter fremkaller slike voldsomme reaksjoner i sine klienter.

Jeg avslutter en behandling med en vanvittig klump i magen, jeg har mistet den tilliten jeg så vidt fikk bygget opp, og jeg er redd jeg kommer til å kaste opp noen ganger nå i løpet av de siste krampetrekninger.

Oppkaster er ikke ensbetydende med fremgang!

Hvor lenge er alt for lenge da?

Et halvt år? To år? Fem år?

[Gjest skal]

Ja, desverre vil du føle det slik, av og til. Du vil også kunne komme til å føle at dette livet er ikke verdt å kjempe for eller at din behandler faktisk ikke bryr seg og at du er helt alene.

Alt dette er normalt og vanlig å føle når man går i behandling. Det er ikke _kun_ det som skjer i behandlingen som er viktig, men og hva som skjer _mellom_ timene. Det er _ikke_ kaffeslaberas du går i, det er samtaler om ditt liv og da sier det seg selv at det er tøft...og det er vel derfor mange avbryter behandling og ikke orker mer. Behandling skal være tøft, du skal kjenne at den røsker i deg og i dine fastgrodde mønstre.. den skal endevende deg ..og bygge deg opp på nytt. Men, det er lov å be om en 10 minutters "avslutningssermoni" på slutten av hver time, slik at døren til sjelen din blir "noenlunde" lukket før du vandrer ut døren.

Mener du virkelig at dette ikke er noe man skal ta opp med behandler og prøve å gjøre noe med? Skal man bare bite det i seg og tåle det? For det strider imot alt jeg har lært av min behandler! Klart terapi er tøft, at det røsker en opp. Men hvis det vanlige er å føle seg totalt mislykket og at ingenting nytter, så kan jeg ikke skjønne at det er fruktbart for terapien.

[Gjest skal]

En av de pasienter jeg husker som gjorde størst fremgang i terapi, måtte stoppe på hjemveien å kaste opp etter timene.

Det skjer ingen fremgang og utvikling om timen er en "kosestund".

Mener du virkelig at dette ikke er noe man skal ta opp med behandler og prøve å gjøre noe med? Skal man bare bite det i seg og tåle det? For det strider imot alt jeg har lært av min behandler! Klart terapi er tøft, har ingen illusjoner om kosestund. Men hvis det vanlige er å føle seg totalt mislykket og at ingenting nytter, så kan jeg ikke skjønne at det er fruktbart for terapien.

Men jeg er jo klient og ikke terapaut da, så ikke sikkert kjeg ser hele bildet.

[thinkerbell]

Mener du virkelig at dette ikke er noe man skal ta opp med behandler og prøve å gjøre noe med? Skal man bare bite det i seg og tåle det? For det strider imot alt jeg har lært av min behandler! Klart terapi er tøft, at det røsker en opp. Men hvis det vanlige er å føle seg totalt mislykket og at ingenting nytter, så kan jeg ikke skjønne at det er fruktbart for terapien.

Mener hvert eneste ord jeg skriver. Og føler man det slik du beskriver er det _fruktbare her_ å ta det opp med sin behandler.. for cluet ligger i -hvorfor- man følte slik man gjorde.

[Gjest skal]

Mener hvert eneste ord jeg skriver. Og føler man det slik du beskriver er det _fruktbare her_ å ta det opp med sin behandler.. for cluet ligger i -hvorfor- man følte slik man gjorde.

Men er det tilfeller der det ikke er frukbart å ta det opp? Kan ikke forstå det! Uff, er forvirret og på hugget i kveld, ser jo det hele utifra min terapi, du ser det kanskje mer utenifra.. Men forklar..?