Deprimert igjen :-(

[ulva]

Etter lang tid uten depresjoner, tror jeg den begynner å komme krypende tilbake. Jeg har bare lyst til å gå og legge meg og aldri stå opp igjen :-( Føler at jeg ligger og vaker - snart går jeg under og blir syk igjen. Glemmer rett som det er å ta medisinene, og lever med indre kaos og angst. Medisinene virker ikke som de skal lenger - de klarer ikke å holde meg over overflaten. Sover urolig, er rastløs og irritabel. Utålmodig. Hva gjør jeg nå? Noen med gode råd?

[mariex]

Det er veldig vanskelig og gi gode råd, for jeg regner med at du har prøvd det meste.

Er det noen ide at du kan bytte medisiner?

I alle fall håper jeg at du kommer deg ovenpå igjen.

Vennlig hilsen

[frosken]

Snakker du ærlig med psykiateren din om hvordan du har det?

Dersom du glemmer å ta medisinene, så kan det være en ide å legge inn alarm på mobilen din slik at det er vanskelig å glemme å få tatt dem.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kun medisiner som blir tatt korrekt virker.

Det mest nærliggende tiltak er å sørge for å ta medisinene slik de skal tas.

[ulva]

Kun medisiner som blir tatt korrekt virker.

Det mest nærliggende tiltak er å sørge for å ta medisinene slik de skal tas.

Ok. Skal skjerpe meg som et første tiltak. Takk for svar!

[ulva]

Snakker du ærlig med psykiateren din om hvordan du har det?

Dersom du glemmer å ta medisinene, så kan det være en ide å legge inn alarm på mobilen din slik at det er vanskelig å glemme å få tatt dem.

Jeg er så sjelden hos den gamle psykiateren min, og vi har stort sett bare snakket om medisiner. Hadde første time hos den nye psykiateren min i dag - og skrekk og gru :-( Hun var akkurat som psykiateren i Sopranos. Max to ansiktsuttrykk. Jeg tror ikke hun er den rette typen for meg, men selv syns hun det hadde gått bra. Hva gjør jeg med det? Kan jo ikke velge og vrake heller. Jeg savner optimismen og håpet - alt det gode som den gamle psykiateren min er så flink til å formidle. Dette kommer til å bli vanskelig..

[mariex]

Jeg er så sjelden hos den gamle psykiateren min, og vi har stort sett bare snakket om medisiner. Hadde første time hos den nye psykiateren min i dag - og skrekk og gru :-( Hun var akkurat som psykiateren i Sopranos. Max to ansiktsuttrykk. Jeg tror ikke hun er den rette typen for meg, men selv syns hun det hadde gått bra. Hva gjør jeg med det? Kan jo ikke velge og vrake heller. Jeg savner optimismen og håpet - alt det gode som den gamle psykiateren min er så flink til å formidle. Dette kommer til å bli vanskelig..

Hei Ulva.

"Som psykiateren i Sopranos" he he. Du har i hvert fall humor!

[frosken]

Jeg er så sjelden hos den gamle psykiateren min, og vi har stort sett bare snakket om medisiner. Hadde første time hos den nye psykiateren min i dag - og skrekk og gru :-( Hun var akkurat som psykiateren i Sopranos. Max to ansiktsuttrykk. Jeg tror ikke hun er den rette typen for meg, men selv syns hun det hadde gått bra. Hva gjør jeg med det? Kan jo ikke velge og vrake heller. Jeg savner optimismen og håpet - alt det gode som den gamle psykiateren min er så flink til å formidle. Dette kommer til å bli vanskelig..

Hvorfor kan du ikke fortsette hos den gamle psykiateren? Slike bytter er jo som regel så slitsomme :-(