Likestilling og sånn

[ShitDiddelyDo]

Da hadde du fortjent jenter som ikke betalte for seg selv

Du sier noe der.

[kaffepiken]

Nå er det jo lenge siden jeg datet. Men hvis jeg skulle begynt å date igjen ville jeg helt klart ha villet betale selv, evt at man kunne spandert på hverandre annen hver gang eller noe. Jeg ville vært veldig ukomfortabel med å bli spandert på hele tiden. Da ville jeg etter hvert følt at jeg skyldte den andre noe ettersom han tross alt hadde investert så mye penger i meg..

Det der med at mannen skal betale er vel bare et gufs fra fortiden da kvinner ikke tjente noe særlig penger? Sånn sett var det jo naturlig at mannen spanderte hvis han skulle ha med dame på date.

[Gjest KariKruskakli]

Men det er jo forståelig i settinger hvor den ene tjener mye bedre enn den andre, og etter noen år sammen har man vel uansett felles husholdning.

Ja, og hadde vi tjent noenlunde likt, hadde vi nok hatt et helt annet synstem og laget oss et slags felles regnskap tenker jeg.

[Gjest togli]

Jeg hadde iallefall tatt det som en selvfølge at jeg skulle betalt halvparten! Noe annet synes jeg virker merkelig...

Hadde mannen insistert på å betale alt, så hadde jeg takka og bukka og latt ham få lov til det :-)

[Gjest mohammad rais]

Ja, og hadde vi tjent noenlunde likt, hadde vi nok hatt et helt annet synstem og laget oss et slags felles regnskap tenker jeg.

Vi muslimer har en bedre løsning på disse tingene.

[Mrs. Wallace]

Det er noen år siden jeg var på dater'n, men dengang pleide vi ihvertfall å dele regninga sånn cirka femti/femti. Om noen insisterte på å spandere noen øl el.l var det selvsagt hyggelig, men jeg ville aldri drømt om å forvente at noen betalte alt for meg. Samtidig hadde det vært en utrolig turn-off med en kar som satt og finregnet på kronestykkene for å dele regningen. *grøss*

I min ungdom bodde jeg i Frankrike, og der var det forventet og vanlig at gutta betalte alt. De skulle betale middag og spandere drinker. På toppen av det, var det som regel vanlig at jentene kom inn gratis på utestedene, mens gutta måtte betale en ganske stiv inngangsbillett. Det førte til at en utekveld på flørtern kunne bli en utrolig dyr affære for gutta, og tilsvarende rimelig for jentene. Noe som igjen førte til at gutta forventet adskillig mer valuta for pengene fra datene sine...og det var virkelig ubehagelig å føle seg "kjøpt og betalt" i et slikt system.

De syntes selvsagt vi var klin gærne som insisterte på spleising, men det fører i hvert fall til en mer likeverdig datingpolitikk - hvor man kan ta avgjørelsene sine på grunnlag av kjemi, og ikke på lommeboka.

Da jeg møtte han jeg er gift med nå, hadde vi felles økonomi omtrent fra første daten. Vi var begge studenter, og den som for øyeblikket hadde penger, betalte. Det fungerte ypperlig, først og fremst fordi det var en slags balanse i det - ingen av oss var snyltere eller gjerrigfanter. ;o)

[Gjest Date-dronninga]

Jeg har vært på noen dater, og har gjentatte ganger prøvd å gjøre opp for min del av regningen uten å lykkes. Jeg har, uten unntak - fått beskjed om at "dette er på han", så nå lar jeg rett og slett bare mannen betale.

[ShitDiddelyDo]

Det er noen år siden jeg var på dater'n, men dengang pleide vi ihvertfall å dele regninga sånn cirka femti/femti. Om noen insisterte på å spandere noen øl el.l var det selvsagt hyggelig, men jeg ville aldri drømt om å forvente at noen betalte alt for meg. Samtidig hadde det vært en utrolig turn-off med en kar som satt og finregnet på kronestykkene for å dele regningen. *grøss*

I min ungdom bodde jeg i Frankrike, og der var det forventet og vanlig at gutta betalte alt. De skulle betale middag og spandere drinker. På toppen av det, var det som regel vanlig at jentene kom inn gratis på utestedene, mens gutta måtte betale en ganske stiv inngangsbillett. Det førte til at en utekveld på flørtern kunne bli en utrolig dyr affære for gutta, og tilsvarende rimelig for jentene. Noe som igjen førte til at gutta forventet adskillig mer valuta for pengene fra datene sine...og det var virkelig ubehagelig å føle seg "kjøpt og betalt" i et slikt system.

De syntes selvsagt vi var klin gærne som insisterte på spleising, men det fører i hvert fall til en mer likeverdig datingpolitikk - hvor man kan ta avgjørelsene sine på grunnlag av kjemi, og ikke på lommeboka.

Da jeg møtte han jeg er gift med nå, hadde vi felles økonomi omtrent fra første daten. Vi var begge studenter, og den som for øyeblikket hadde penger, betalte. Det fungerte ypperlig, først og fremst fordi det var en slags balanse i det - ingen av oss var snyltere eller gjerrigfanter. ;o)

Jeg hadde også fått noia om dama dro fram kalkulatoren for å finregne på det.

[NeaNoor]

Jeg insiterer alltid på å betale. Jeg er da ikke noe mindre kapabel til å betale enn ham?

Men i det innlegget du nevnte, hadde han vel invitert henne med på hotellweekend og gode greier? Da bør han i allefall være forberedt på å betale alt, og ikke plutselig stå der uten dekning på kortet.

[ShitDiddelyDo]

Jeg insiterer alltid på å betale. Jeg er da ikke noe mindre kapabel til å betale enn ham?

Men i det innlegget du nevnte, hadde han vel invitert henne med på hotellweekend og gode greier? Da bør han i allefall være forberedt på å betale alt, og ikke plutselig stå der uten dekning på kortet.

Jeg husker ikke helt hva daten gikk ut på.

Men der er jeg enig med deg. Man inviterer ikke med dama på tur til Paris for så å kreve halvparten av penga når de er tilbake på Gardermoen.

[Mrs. Wallace]

Jeg hadde også fått noia om dama dro fram kalkulatoren for å finregne på det.

Ja, det er utrolig ulekkert.

"Min forrett kostet bare 43 kroner, mens din kostet 51, så du skal betale åtte kroner mer enn meg...."

Huff. Hadde ei venninne som var sånn. Eller, hun er nok sånn fremdeles, men vi går ikke ut sammen lenger.

[ShitDiddelyDo]

Ja, det er utrolig ulekkert.

"Min forrett kostet bare 43 kroner, mens din kostet 51, så du skal betale åtte kroner mer enn meg...."

Huff. Hadde ei venninne som var sånn. Eller, hun er nok sånn fremdeles, men vi går ikke ut sammen lenger.

Jeg har noen venner som er sånn.

"kjøp med en øl til meg, her er en femtilapp".

For så å spørre hvor det blei av krona jeg naturligvis ikke står og venter på å få igjen.

Forferdelig!

[NeaNoor]

Jeg husker ikke helt hva daten gikk ut på.

Men der er jeg enig med deg. Man inviterer ikke med dama på tur til Paris for så å kreve halvparten av penga når de er tilbake på Gardermoen.

Nemlig. Hadde en type invitert meg med til Roma og sagt "Ja, så var det din halvdel for moroa?" når vi kom hjem, hadde jeg blitt rimelig lang i maska.

[ShitDiddelyDo]

Nemlig. Hadde en type invitert meg med til Roma og sagt "Ja, så var det din halvdel for moroa?" når vi kom hjem, hadde jeg blitt rimelig lang i maska.

Med mindre fyren er fullstendig blottet for alt som heter antenner, vil jeg tro du i en sånn situasjon kan tolke det til at mannen overhodet ikke vil se deg igjen, og bevisst nedverdiger seg på det groveste for at du skal miste alt som heter lyst på et videre bekjentskap.

[Gjest Nei, har ikke psoriasis]

Har aldri møtt noen kvinner som mener at jeg skulle betale. Men kvinnene i "mine miljøer" er nå også relativt selvstendige. Heldigvis.

"Regelen" om at den som inviterer betaler, har jeg aldri hørt om. Og dermed aldri praktisert. Bare tøys og tull, i mine øyne.

Stort sett "jeg ville ikke.."-innlegg i denne tråden, fra meg også, men hvis jeg skulle satt opp en antagelse, ville jeg satt penga mine på at generelt er våre holdninger de mest representative.

[Idéfix]

Det er utrolig koselig å bli spandert på, og jeg forventer det vel på en date. Men jeg hadde gjort opp på andre måter... Jeg tenker ikke på natura betaling , men det blir kanskje flere dater, og da ville jeg betalt.

[MsSophie]

Ja, det er utrolig ulekkert.

"Min forrett kostet bare 43 kroner, mens din kostet 51, så du skal betale åtte kroner mer enn meg...."

Huff. Hadde ei venninne som var sånn. Eller, hun er nok sånn fremdeles, men vi går ikke ut sammen lenger.

Jeg drikker ikke alkohol, holder meg til mineralvann og kanskje en latte inntil desserten (ikke av gjerrighet, men rett og slett fordi jeg ikke liker noe med alkohol).

Lenge var det sånn at når vi var flere ute å spiste så delte vi bare regninga på antall personer...inntil jeg skjønte at jeg faktisk kom jævlig dårlig ut av det alle gangene, og til slutt sa i fra at jeg ikke var interessert i å være med på å betale for øl, vin og cognac når jeg ikke drakk dette selv.

Var det kjip av meg?

[hidi]

Jeg forventer at en mann som inviterer meg ut på date (det er ikke noe vi har planlagt sammen) så betaler han. Har vi avtalt det sammen, betaler jeg min del, inviterer JEG han så betaler jeg.

Om jeg og SDD avtalte å gå ut til lørdag for å spise ville jeg tatt det som en selvfølge å betale min del selv.

Er av den gamle skole sikkert, men det forskjell på å bli invitert ut eller avtale....

[ShitDiddelyDo]

Jeg forventer at en mann som inviterer meg ut på date (det er ikke noe vi har planlagt sammen) så betaler han. Har vi avtalt det sammen, betaler jeg min del, inviterer JEG han så betaler jeg.

Om jeg og SDD avtalte å gå ut til lørdag for å spise ville jeg tatt det som en selvfølge å betale min del selv.

Er av den gamle skole sikkert, men det forskjell på å bli invitert ut eller avtale....

Hva er forskjellen på å bli invitert ut og på en avtale?

Jeg forstår ikke helt den. Det er vel alltid sånn at en person spør. Hvordan finner man ellers ut hva man skal gjøre? En må jo nødvendigvis ta initiativet til middagen eller hva det nå måtte være?

[Gjest Shira12]

Jeg har noen venner som er sånn.

"kjøp med en øl til meg, her er en femtilapp".

For så å spørre hvor det blei av krona jeg naturligvis ikke står og venter på å få igjen.

Forferdelig!

Eller som hun som tok de 2 kronene som var igjen av min femtilapp, som jeg da skulle gi i tips (tar aldri i mot slike små latterlige summer)

Men hun tok de hun, og gliste og sa at alle monner drar.

Fikk ikke fram ett kløyva ord jeg, bare måpte.