Gå til innhold

Likestilling og sånn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg husker ikke helt hva daten gikk ut på.

Men der er jeg enig med deg. Man inviterer ikke med dama på tur til Paris for så å kreve halvparten av penga når de er tilbake på Gardermoen. :)

Det var hans tilfelle. Hun inviterte han på weekendstur...

  • Svar 148
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • ShitDiddelyDo

    34

  • hidi

    25

  • Dorthe

    15

  • ylvali1365381015

    8

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Jeg drikker ikke alkohol, holder meg til mineralvann og kanskje en latte inntil desserten (ikke av gjerrighet, men rett og slett fordi jeg ikke liker noe med alkohol).

Lenge var det sånn at når vi var flere ute å spiste så delte vi bare regninga på antall personer...inntil jeg skjønte at jeg faktisk kom jævlig dårlig ut av det alle gangene, og til slutt sa i fra at jeg ikke var interessert i å være med på å betale for øl, vin og cognac når jeg ikke drakk dette selv.

Var det kjip av meg?

Nei. Det er ikke kjipt.

Det som koster mest på en middag er jo gjerne drikka, og det kan fort bli snakk om mye penger.

Du drikker for en femtilapp. De andre drikker fort for hundrevis av kroner.

Skrevet

Jeg er som deg. Jeg hadde betalt halvparten med en selvfølge.

Nå dater jo ikke jeg så mye for tida ;o) Men vi betaler alt etter hvem som tar frem kortet, men vi har felles økonomi, har vært sammen en stund nå :o)

Men det hendte at han gjerne spanderte mer enn meg i starten, men jeg ville alltid betale for meg. Han jobbet, og jeg gikk på skole, så da ble det slik. Men jeg forventet aldri og bli spandert på.

Skrevet

Nå har ikke jeg "datet" siden 80-tallet (*S*), så jeg har vel knapt talerett, men dengang da gjorde jeg slik som du beskriver - insistere på å betale sin del av middagen.

Skrevet

Jeg drikker ikke alkohol, holder meg til mineralvann og kanskje en latte inntil desserten (ikke av gjerrighet, men rett og slett fordi jeg ikke liker noe med alkohol).

Lenge var det sånn at når vi var flere ute å spiste så delte vi bare regninga på antall personer...inntil jeg skjønte at jeg faktisk kom jævlig dårlig ut av det alle gangene, og til slutt sa i fra at jeg ikke var interessert i å være med på å betale for øl, vin og cognac når jeg ikke drakk dette selv.

Var det kjip av meg?

Jeg synes ikke det. Du skal ikke være med og betale for alkohol som er dyrt, når du selv ikke drikker det.

Og alkohol drikker man jo gjerne mye mer av enn brus ;o)

Så her er du ikke kjip.

Skrevet

Mannen har feitere lommebok enn hva jeg har; så han tar regningen.

Skrevet

Mannen har feitere lommebok enn hva jeg har; så han tar regningen.

Jaggu!

Trodde du hadde daua i tsunamien eller noe sånt.

Hur mår ni?

Skrevet

Jeg synes ikke det. Du skal ikke være med og betale for alkohol som er dyrt, når du selv ikke drikker det.

Og alkohol drikker man jo gjerne mye mer av enn brus ;o)

Så her er du ikke kjip.

Godt å høre...:-)

Skrevet

Jaggu!

Trodde du hadde daua i tsunamien eller noe sånt.

Hur mår ni?

Ikke så galt.

Har du samme mailadresse som før? Jeg skriver og sender en mail om ikke så lenge.

Skrevet

Hva er forskjellen på å bli invitert ut og på en avtale?

Jeg forstår ikke helt den. Det er vel alltid sånn at en person spør. Hvordan finner man ellers ut hva man skal gjøre? En må jo nødvendigvis ta initiativet til middagen eller hva det nå måtte være?

Hvis jeg og du prates på telefonen og blir enige om en dag å spise middag. Det er en avtale.

Hvis du plutselig en dag ringer og sier, har bestilt bord til to den og den dagen etc. Da forventer jeg at du betaler. For det kan jo hende at jeg faktisk ikke hadde råd den dagen vi skulle spise.

Please si du skjønner forskjellen....

Skrevet

Jeg drikker ikke alkohol, holder meg til mineralvann og kanskje en latte inntil desserten (ikke av gjerrighet, men rett og slett fordi jeg ikke liker noe med alkohol).

Lenge var det sånn at når vi var flere ute å spiste så delte vi bare regninga på antall personer...inntil jeg skjønte at jeg faktisk kom jævlig dårlig ut av det alle gangene, og til slutt sa i fra at jeg ikke var interessert i å være med på å betale for øl, vin og cognac når jeg ikke drakk dette selv.

Var det kjip av meg?

Helt enig med Shira12.

Hvorvidt man skal være med og betale andres alkoholforbruk er en helt annen sak enn å finregne på hvilken forrett som kostet 8 kroner mer enn en annens! ;-)

Sånn finregning på forretter gidder jeg ikke, men dersom noen vil ha det slik, så gjerne for meg.

Det irriterer meg LANGT mer dersom noen i laget har hivd innpå masse vin, konjakker etc, og så sier nonchalant: "Vi har vel spist og drukket omtrent det samme, så vi deler regninga!, uten tanke for at det kanskje har vært noen der som har nøyd seg med en flaske brus (eller en enslig øl for den saks skyld - det er ikke med-uten alkohol som er spørsmålet).

Skrevet

Ikke så galt.

Har du samme mailadresse som før? Jeg skriver og sender en mail om ikke så lenge.

Jupp. Samme som før!

Skrevet

Hvis jeg og du prates på telefonen og blir enige om en dag å spise middag. Det er en avtale.

Hvis du plutselig en dag ringer og sier, har bestilt bord til to den og den dagen etc. Da forventer jeg at du betaler. For det kan jo hende at jeg faktisk ikke hadde råd den dagen vi skulle spise.

Please si du skjønner forskjellen....

Ja, jeg forstår forskjellen, men alternativ nummer 2 ville ikke funka så godt i min verden - all den tid jeg ikke er så kontrollfreak at jeg ville bestilt bord til et gitt klokkeslett en gitt dag uten å ha avtalt på forhånd, og nærmest forventa at du hadde stilt opp.

Hvis jeg møter deg på byen, vi utveksler telefonnumre, jeg tar kontakt og spør om du vil finne på noe en dag, du sier ja og jeg så spør om du vil være med ut å spise til lørdag, vil det være noe du kaller en "avtale", ikke sant?

Skrevet

Jeg drikker ikke alkohol, holder meg til mineralvann og kanskje en latte inntil desserten (ikke av gjerrighet, men rett og slett fordi jeg ikke liker noe med alkohol).

Lenge var det sånn at når vi var flere ute å spiste så delte vi bare regninga på antall personer...inntil jeg skjønte at jeg faktisk kom jævlig dårlig ut av det alle gangene, og til slutt sa i fra at jeg ikke var interessert i å være med på å betale for øl, vin og cognac når jeg ikke drakk dette selv.

Var det kjip av meg?

Det er klart at om en drikker to cola og den andre drikker åtte pils, en cognac og to irish coffee, blir det klin skeivt å dele femti/femti. Da dreier deg seg jo om _store_ forskjeller.

Men i tilfeller hvor det dreier seg om at man har valgt forskjellige forretter, eller at en har drukket to øl og den andre to vin, synes jeg det er helt utrolig teit å finregne på kronestykkene.

Skrevet

Jeg betaler alltid for meg bortsett fra en gang da en kjip fyr bad meg på middag. Men den storyen har jeg lagt ut her før om han som ville ha meg med hjem for å sylte gratis syltetøy så.

Men han måtte betale middagen i hvert fall og kaffen etterpå også. Han ble selvfølgelig drit sur men det var egentlig helt greit :o)

Skrevet

Ja, jeg forstår forskjellen, men alternativ nummer 2 ville ikke funka så godt i min verden - all den tid jeg ikke er så kontrollfreak at jeg ville bestilt bord til et gitt klokkeslett en gitt dag uten å ha avtalt på forhånd, og nærmest forventa at du hadde stilt opp.

Hvis jeg møter deg på byen, vi utveksler telefonnumre, jeg tar kontakt og spør om du vil finne på noe en dag, du sier ja og jeg så spør om du vil være med ut å spise til lørdag, vil det være noe du kaller en "avtale", ikke sant?

Det ville absolutt være en avtale.

Man inviterer folk i bursdager, bryllup etc, og du forventer vel ikke å betale da?

Selvfølgelig ville du sikkert ikke invitert en dame du bare hadde tlfnr til på middag. Dere ville avtalt.

Når menn ute vil spandere en drink på meg, sier jeg som oftest neitakk, føler det forplikter. Ikke nødvendigvis til sengs, men da må jeg sitte å prate med den mannen, føler jeg. Er det en jeg liker og har lyst til å prate mer med sier jeg jatakk, men da spanderer jeg neste.

ylvali1365381015
Skrevet

der er jeg helt på linje med deg.

skulle bare mangle. den tid er over da kvinnen ikke hadde jobb eller utsikter til karriære uavhengig av mannen.

er det derimot slik at mannen er formuende og tjener fett, mens kvinnen er lutfattig er jo saken en annen. men det gjelder jo også andre veien.

så lenge det er naturlig, bør begge parter bidra til felles hygge.

noe annet ville jeg synes var merkelig i 2006.

Skrevet

Helt enig med Shira12.

Hvorvidt man skal være med og betale andres alkoholforbruk er en helt annen sak enn å finregne på hvilken forrett som kostet 8 kroner mer enn en annens! ;-)

Sånn finregning på forretter gidder jeg ikke, men dersom noen vil ha det slik, så gjerne for meg.

Det irriterer meg LANGT mer dersom noen i laget har hivd innpå masse vin, konjakker etc, og så sier nonchalant: "Vi har vel spist og drukket omtrent det samme, så vi deler regninga!, uten tanke for at det kanskje har vært noen der som har nøyd seg med en flaske brus (eller en enslig øl for den saks skyld - det er ikke med-uten alkohol som er spørsmålet).

Veldig enig med deg her, morsan!

Skrevet

Det ville absolutt være en avtale.

Man inviterer folk i bursdager, bryllup etc, og du forventer vel ikke å betale da?

Selvfølgelig ville du sikkert ikke invitert en dame du bare hadde tlfnr til på middag. Dere ville avtalt.

Når menn ute vil spandere en drink på meg, sier jeg som oftest neitakk, føler det forplikter. Ikke nødvendigvis til sengs, men da må jeg sitte å prate med den mannen, føler jeg. Er det en jeg liker og har lyst til å prate mer med sier jeg jatakk, men da spanderer jeg neste.

Da er jeg naturligvis enig. Jeg tenkte i hovedsak på den første daten her.

Skrevet

Det ville absolutt være en avtale.

Man inviterer folk i bursdager, bryllup etc, og du forventer vel ikke å betale da?

Selvfølgelig ville du sikkert ikke invitert en dame du bare hadde tlfnr til på middag. Dere ville avtalt.

Når menn ute vil spandere en drink på meg, sier jeg som oftest neitakk, føler det forplikter. Ikke nødvendigvis til sengs, men da må jeg sitte å prate med den mannen, føler jeg. Er det en jeg liker og har lyst til å prate mer med sier jeg jatakk, men da spanderer jeg neste.

"Når menn ute vil spandere en drink på meg, sier jeg som oftest neitakk, føler det forplikter."

Sånn tror jeg veldig mange jenter tenker. Og det tror jeg de fleste gutter vet.

Derfor kan jeg ikke forstå hva som feiler gutter som går bort til ukjente damer og vil spandere drinker på dem. Jeg ville følt jeg forsøkte å kjøpe henne med en drink.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...