Det var en gang...

[en mann]

en turist hadde kjørt litt feil og havnet på et særdeles avsidesliggende sted som het Waterdale.

Det var en meget uvanlig at folk utenfra kom dit, for stedet var nesten ukjent. Folk i Waterdale likte seg godt der og forlot aldri stedet. De var meget gammeldagse og fulgte ikke med i aviser eller TV. De hadde omtrent ingen kunnskap om noe utenfor bygden sin.

Ikke var der noen turistattraksjoner å se på det lille stedet, bortsett fra et kapell som de var mektig stolte av.

Turisten fikk et påtrengende behov og spurte en fastboende etter WC. Den fastboende ble litt forvirret, for nymotens saker som forkortelser var de ikke vandt med. Etter et øyeblikks grubling tenkte den fastboende det måtte være Waterdale Chapel turisten mente.

Så den fastboende pekte i retning av Waterdale Chapel og sa at det var rett rundt svingen. "Hæ?" sa turisten litt tvilende uten å se noen tegn til bygninger. Det fastboende fikk et påtrengende behov for å skryte av stedet store stolthet.

"Å ja, det er nydelige greier, skal du se! Menn sitter på høyre side, kvinner på venstre side, 300 sitteplasser i alt. Det er åpent hver søndag mellom 11 og 12 og da får du med deg praktfull klokkeklang og orgelbrus !"

[fresja]

Morsom historie. Den minnet meg om min barndoms handelsmann. En turist spurte etter tilett. Handelsmannen fant fram en tallerk...

[jubalong70]

He, he!!!