Om å ikke kunne norsk..noe annet!

[laguna1365380434]

Hva kommer det av at folk som kan engelsk kjempegodt, lært det på skolen og alt, ikke GIDDER å utvise såpass med høflighet at de snakker det når det er folk som ikke kan norsk tilstede?

Jeg opplever dette ganske ofte, da det hender jeg har besøk fra USA, jeg har ei venninne fra praha sm bor her innimellom, og kjenner ei russisk dame..

Jeg sier ALLTID at, hei folkens, today we are having an englishspeaking househould as a courtesy to my visitors..blahblahblah Og hva skjer?!

Folk sier hei & how are you..Før de babler i vei på norsk igjen! Det suger jo å bli ekskludert påden måten der.

Jeg vil skyte inn at det er ca halvparten av gjestene som vanligvis gjør det der, men det er en halvpart for mye, for da må jo den høflige halvparten svare på norsk når den uhøflige sier noe..See?

Jeg mener det er en SELVFØLGE at folk ved bordet, eller i mitt hus, holder konversasjonen på engelsk når jeg har utenlandske gjester, selv om man ikke henvender seg direkte til vedkommende. (hvis ikke blir de jo umulig for vedkommende å få sklidd inn i samtalen)

Hva mener dere? Er ikke sånt utrolig udanna og pottittnorsk?

[Gjest kan engelsk]

Vi prøver å snakke engelsk da, men av og til blir det noe norsk også. Hadde en kamerat boende her, og han ville lære norsk. Det gikk helst i engelsk men også noe norsk.

[mariaflyfly]

Jeg er helt enig med deg!

Vi har et par engelskspråklige på jobb, og når de kommer og setter seg i lunsjen, svitsjer vi andre over på engelsk. Skulle bare mangle!

[Qwerty2]

Jeg er enig med deg. Tar hensyn til den som føler seg uttafor. Men så trives jeg godt selv å snakke engelsk så kanskje jeg gjør det for min egen del.

Men jeg er enig med deg, folk viser for lite hensyn og tyr til det språket de kan best, i dette tilfelle norsk - det er vel usikkerheten og vanen, men bedre å prate dårlig engelsk til en "besøkende" enn ingenting. Da viser en iallefall hensyn til den som ikke kan vårt språk!

[laguna1365380434]

Vi prøver å snakke engelsk da, men av og til blir det noe norsk også. Hadde en kamerat boende her, og han ville lære norsk. Det gikk helst i engelsk men også noe norsk.

Jeg er husnazi på det der..Alle KAN jo (gamle bestemødre og sånn untatt), og jeg mener det går på ren vilje til høflighet (og kanskje litt sjenanse..men altså..get over it..;-))

Greit nok å glippe innimellom, men jeg blir forbanna på gjester som tydeligvis driter i de andre gjestene mine..

:-)

[laguna1365380434]

Jeg er helt enig med deg!

Vi har et par engelskspråklige på jobb, og når de kommer og setter seg i lunsjen, svitsjer vi andre over på engelsk. Skulle bare mangle!

Ikke sant? Jeg blir så gretten på folk som ikke klarer å være såpass høflige..Det er provoserende og flaut.

Hvordan gikk turen din forresten? :-)

[Gjest enig med deg]

Jeg er stort sett enig, men mener det må være greit så lenge det er en samtale som pågår på engelsk, det er veldig unaturlig hvis de lengst unna som snakker sammen, skal snakke engelsk i tilfelle den engelsktalende snapper opp et ord, hvis han sitter og snakker engelsk med de som sitter nærmest ham. men det er en vanskelig ballansegang, plutselig snakker alle norsk, alle blir med på samtalen som pågår på norsk nederst ved bordet osv.

Ved lange måltider / selskaper kan det være lurt at vertskapet legger opp til litt "mingling", at man tilfeldig bytter plass eller tar desserten et annet sted osv, slik at belastningen med å snakke et annet språk og konversere på et annet språl fordeles. For for de fleste er det mest avslappende å snakke sitt eget språk, i hvertfall innimellom.

[laguna1365380434]

Jeg er enig med deg. Tar hensyn til den som føler seg uttafor. Men så trives jeg godt selv å snakke engelsk så kanskje jeg gjør det for min egen del.

Men jeg er enig med deg, folk viser for lite hensyn og tyr til det språket de kan best, i dette tilfelle norsk - det er vel usikkerheten og vanen, men bedre å prate dårlig engelsk til en "besøkende" enn ingenting. Da viser en iallefall hensyn til den som ikke kan vårt språk!

Nemlig..Myye bedre å hvertfall prøve. Ingen som ler om en ikke er feilfri.

Det sier mye mere om en person om han er en uhøflig dass enn at han eventuelt stotrer litt på fremmedspråk og blander am & are..;-)

[Gjest kan engelsk]

Jeg er husnazi på det der..Alle KAN jo (gamle bestemødre og sånn untatt), og jeg mener det går på ren vilje til høflighet (og kanskje litt sjenanse..men altså..get over it..;-))

Greit nok å glippe innimellom, men jeg blir forbanna på gjester som tydeligvis driter i de andre gjestene mine..

:-)

Jeg forstår hva du mener.

Jeg har også en venninne fra Russland som bor i Norge. Fra starten av har jeg snakket norsk til henne (av og til noe engelsk) fordi hun vil lære det, og det sier hun har vært en god måte.

Men om det er gjester som ikke skal lære språket er det selvsagt en annen ting. Da bør alle som kan engelsk snakke det.

[Gjest Aviaana]

jeg tenker at noen er så usikre på dette med å snakke engelsk med folk at de synes det er bedre å snakke norsk enn at de føler at de driter seg ut på engelsk. Vanskelig å forstå det men enkelte folk har det sånn.

har du forberedt vennene dine på forhånd om at sammenkomsten skal være på engelsk eller kommer det bardust på dem?.

[Gjest Voda]

Jeg får helt angst når jeg må snakke engelsk. Tenker at andre tenker at jeg snakker dårlig osv. Dette til tross for at jeg fikk supergode karakterer i skriftlig og muntlig på videregående og har engelsk grunnfag. Vet at jeg er flink, men.. Det kan altså være andre grunner enn uhøflighet ute og går. Må ta hensyn til folk som synes at det er ekkelt og vanskelig også.

[Gjest theoline]

Helt enig med deg, men jeg gruer meg ordentlig på å snakke engelsk i all offentlighet.

Inni meg er jeg knallgod på engelsk/amerikansk, men det har litt problemer med å komme ut for å si det sånn.

Men gåttabanen jeg kan legge ut på engelsk med noen drammer innabords....

[mariaflyfly]

Ikke sant? Jeg blir så gretten på folk som ikke klarer å være såpass høflige..Det er provoserende og flaut.

Hvordan gikk turen din forresten? :-)

Det var superhyggelig og avslappende

Kjempekul quiz, forresten! )

[GoodTimes]

Jeg er husnazi på det der..Alle KAN jo (gamle bestemødre og sånn untatt), og jeg mener det går på ren vilje til høflighet (og kanskje litt sjenanse..men altså..get over it..;-))

Greit nok å glippe innimellom, men jeg blir forbanna på gjester som tydeligvis driter i de andre gjestene mine..

:-)

Det er i mange situasjoner i livet, det, at folk lar redselen for å dumme seg komme før hensynet til andre.

Jeg har sett folk gå forbi gamle damer som har falt i gata bare fordi de syns det er pinlig FOR SEG SJØL å stikke seg ut ved å hjelpe til.

Ohmigod.

[mrxx]

Vet ikke om jeg er helt enig med deg. Men jeg skjønner jo problemet også så din gjest ikke skal føle seg utenfor.

Men på en annen side, så er det ikke slik at alle er flink i engelsk og de vil føle dette som svært ubehagelig.

I tillegg er det din gjest og ikke min, jeg har da ikke bedt denne gjesten. Jeg kommer jo for å snakke med deg og ønsker å snakke norsk i mitt eget land.

Hadde du hatt en engelsk talende gjest som jeg ikke visste om og du ble småsur fordi jeg ikke snakket engelsk, så hadde jeg blitt rimelig grinete.

Som sagt, dette kan ses fra flere sider.

[Glimtipper]

Jeg har hatt det problemet i fire år, siden eksen er fra England. Og det er veldig, veldig irriterende. Han endte jo opp med å føle seg utenfor eller jeg endte opp med å oversette hele kvelden.

[Gjest Princess Peach]

Jeg har hatt det problemet i fire år, siden eksen er fra England. Og det er veldig, veldig irriterende. Han endte jo opp med å føle seg utenfor eller jeg endte opp med å oversette hele kvelden.

Hvorfor har han ikke lært seg norsk, da?

[morsan]

Vet ikke om jeg er helt enig med deg. Men jeg skjønner jo problemet også så din gjest ikke skal føle seg utenfor.

Men på en annen side, så er det ikke slik at alle er flink i engelsk og de vil føle dette som svært ubehagelig.

I tillegg er det din gjest og ikke min, jeg har da ikke bedt denne gjesten. Jeg kommer jo for å snakke med deg og ønsker å snakke norsk i mitt eget land.

Hadde du hatt en engelsk talende gjest som jeg ikke visste om og du ble småsur fordi jeg ikke snakket engelsk, så hadde jeg blitt rimelig grinete.

Som sagt, dette kan ses fra flere sider.

Dersom jeg ikke hadde lest hele tråden før jeg svarte, ville jeg nok ha svart at jeg var helt enig med laguna.

For jeg synes at folk burde strekke seg litt for å inkludere alle - enten det er ved å snakke engelsk, eller også ved å ha samtaleemner som ikke er "for snevre" og dermed ekskluderende.

Men så leste jeg ditt innlegg, og jeg er i grunnen helt enig i at saken kan ses fra flere sider.

Det spiller også en rolle hvor enkel vedkommende utlending er å snakke med, både når det gjelder språkkunnskaper og ikke minst _innhold_ og generell interesse for å bidra til praten rundt bordet.

I en tidligere jobb deltok jeg en del ganger i en nordisk gruppe. Det var én ting at alle møtene ble holdt på engelsk fordi det var noen få finner der som ikke kunne svensk.

Men også når vi så hadde sosiale lag om kvelden, prøvde vi svensker/nordmenn/dansker å holde samtalen i gang rundt bordet på engelsk, for derved å inkludere finnene. Men som oftest satt de bare tause og deltok nesten ikke i samtalen i det hele tatt og virket ofte helt uinteresserte i det vi snakket om.

Det var da fryktelig fristende å slå over på skandinavisk!

Jeg har ellers deltatt i mange sosiale sammenkomster der jeg har snakket engelsk - også med nordmenn. Og jeg gjør det med glede - såfremt samtalen flyter noenlunde greit.

Men jeg husker også bl a et selskap der en av de andre gjestene hadde med seg en russisk person som var i Norge på et slags studentutvekslingsgreie (ukesopphold el lignende), og vedkommende fyr var utrolig fåmælt, og svarte kun på direkte spørsmål, og med setninger på max 4 ord. S - L - I - T - S - O - M - T -!!!

[Prozak]

Pottitnorsk? Hvor har du det fra at det er spesiellt norsk?

".........................................."

[Velouria]

Jo, jeg syns også dette er utrolig uhøflig og påpeker dette selv også.

Jeg tror ikke dette er et spesielt norskt fenomen, jeg var på besøk i et annet land hvor alle i huset snakket engelsk, men de fleste av dem bablet i vei på sitt eget språk og jeg satt der å følte meg som en dum geit. De smilte og lo til meg og nikket og pekte, kjempekult...