Om å ikke kunne norsk..noe annet!

[Angelica :o)]

Jeg kan engelske, men HATER å prate det. Får helt noia bare ved tanken. :S

[laguna1365380434]

Det er i mange situasjoner i livet, det, at folk lar redselen for å dumme seg komme før hensynet til andre.

Jeg har sett folk gå forbi gamle damer som har falt i gata bare fordi de syns det er pinlig FOR SEG SJØL å stikke seg ut ved å hjelpe til.

Ohmigod.

Nemlig, stort annet er det ikke å si! ;-)

[laguna1365380434]

Jeg er stort sett enig, men mener det må være greit så lenge det er en samtale som pågår på engelsk, det er veldig unaturlig hvis de lengst unna som snakker sammen, skal snakke engelsk i tilfelle den engelsktalende snapper opp et ord, hvis han sitter og snakker engelsk med de som sitter nærmest ham. men det er en vanskelig ballansegang, plutselig snakker alle norsk, alle blir med på samtalen som pågår på norsk nederst ved bordet osv.

Ved lange måltider / selskaper kan det være lurt at vertskapet legger opp til litt "mingling", at man tilfeldig bytter plass eller tar desserten et annet sted osv, slik at belastningen med å snakke et annet språk og konversere på et annet språl fordeles. For for de fleste er det mest avslappende å snakke sitt eget språk, i hvertfall innimellom.

Jeg er uenig, om festen ikke er kjeeempesvær..

Er det en 10-15 stykker oppe hos meg, f.eks, og en er fremmedspråkelig, insisterer jeg på at det er grovt brudd på vanlig folkeskikk å snakke norsk, også seg i mellom.

Det blir jo lettere i lengden, også for de norske, å holde seg innafor idiom. En føler seg lettere teit om en må BEGYNNE å snakke engelsk 17 ganger i løpet av en kveld.

Ikke for å snakke om hvordan den fremmedspråkelige føler seg, når man kun kan prate når prata til...

Vi (de fleste av oss) KAN jo faktisk to språk, når vi bare vil:-)

[laguna1365380434]

jeg tenker at noen er så usikre på dette med å snakke engelsk med folk at de synes det er bedre å snakke norsk enn at de føler at de driter seg ut på engelsk. Vanskelig å forstå det men enkelte folk har det sånn.

har du forberedt vennene dine på forhånd om at sammenkomsten skal være på engelsk eller kommer det bardust på dem?.

De VET jo at det ofte er inbedt folk som ikke kan norsk..Allikevel ser det sannelig ut til å komme bardust på enkelte, som nesten ser ut som de blir støtt over å måtte gjøre seg en liten anstrengelse. Jeg blir helt sjokkert...:-o

Og OM det kom bardust synes jeg fortsatt det er helt utrolig t folk ikke kan legge litt bere vilje til for å inkludere folk som tross alt ikke skjønner bærert av oss om vi ikke gjør det.

[laguna1365380434]

Jeg får helt angst når jeg må snakke engelsk. Tenker at andre tenker at jeg snakker dårlig osv. Dette til tross for at jeg fikk supergode karakterer i skriftlig og muntlig på videregående og har engelsk grunnfag. Vet at jeg er flink, men.. Det kan altså være andre grunner enn uhøflighet ute og går. Må ta hensyn til folk som synes at det er ekkelt og vanskelig også.

Jo, men hvor mange er det egentlig som synes det? Jeg synes det langt oftere virker som bekvemelighet og uhøflighet..Er det kulere å bli sett på som lat og frekk, fremfor å ha litt labre engelskkunnskaper?

Dessuten..om alle faktisk sl over, etter at jeg og andre ettertrykkelig har anmodet om så, tror jeg de som eventuelt var sjenerte hadde sklidd naturlig inn, nesten som når man ER i utlandet..Det blir nesten rarere å fortsette på norsk, hva? ;-)

[laguna1365380434]

Helt enig med deg, men jeg gruer meg ordentlig på å snakke engelsk i all offentlighet.

Inni meg er jeg knallgod på engelsk/amerikansk, men det har litt problemer med å komme ut for å si det sånn.

Men gåttabanen jeg kan legge ut på engelsk med noen drammer innabords....

Litt booze hjelper som bare det..;-P Og tro du meg, det har jeg stort sett på lager når jeg har utenlandske gjester..;-)

[laguna1365380434]

Vet ikke om jeg er helt enig med deg. Men jeg skjønner jo problemet også så din gjest ikke skal føle seg utenfor.

Men på en annen side, så er det ikke slik at alle er flink i engelsk og de vil føle dette som svært ubehagelig.

I tillegg er det din gjest og ikke min, jeg har da ikke bedt denne gjesten. Jeg kommer jo for å snakke med deg og ønsker å snakke norsk i mitt eget land.

Hadde du hatt en engelsk talende gjest som jeg ikke visste om og du ble småsur fordi jeg ikke snakket engelsk, så hadde jeg blitt rimelig grinete.

Som sagt, dette kan ses fra flere sider.

Helt uenig, det kan det neggu ikke.

Du KAN engelsk, mine amerikanske venner kan IKKE norsk.

Om du ikke VIL snakke med meg på premisser mine andre gjester har mulighet til å inkluderes i, da kan du bare omgåes folk en og en da eller? Å snakke engelsk for folk som ikke kan norsk er like selvfølgelig som å IKKE sitte å bare fortelle interne jakthistorier for folksom var med på akkurat disse historiene når det er andre tilstede.

Hos meg synes jeg det er en selvfølge atfolk utviser _nødvendig_ hensyn og inkluderer hverandre. Dermed er mitt hus internasjonalsone når det er fremmedspråkelige her, alt annet er for meg helt uhørt.

Fordi de norske KAN. Mine amerikanske og tjekkiske venner kan IKKE.

[Mrs. Wallace]

Jeg har også opplevd det en del ganger. Heldigvis er det allikevel mindretallet som insisterer på å slå over i norsk, men om en gjør det, drar det ofte andre med seg.

Det hjelper som regel litt når jeg som vertinne insisterer på å snakke engelsk.

Jeg blir irritert når det skyldes latskap/uoppmerksomhet. Har imidlertid ei venninne som virkelig har angst for å snakke engelsk, stakkars. Hun har imidlertid såpass folkeskikk at hun stammer frem at hun føler seg skikkelig ubekvem med det, og unnskylder seg på forhånd. Så oversetter vi andre etter det. Og da må det jo være greit. ;o)

[laguna1365380434]

Jeg har hatt det problemet i fire år, siden eksen er fra England. Og det er veldig, veldig irriterende. Han endte jo opp med å føle seg utenfor eller jeg endte opp med å oversette hele kvelden.

Ja, det er så fantastisk uhørt, jeg blir helt flau når det skjer. Huff.

Skjønner ikke folk på det der..Jeg liker heller ikke å måtte oversette, dog mest fordi jeg er så flau for at folk jeg faktisk kjenner setter m,eg i en posijon som gjør at jeg MÅ..:-/

Full symp! :-)

[laguna1365380434]

Pottitnorsk? Hvor har du det fra at det er spesiellt norsk?

".........................................."

Hørt det av venner fra USA som har reist en el hvertfall..At Norge (og Frankrike) ikke akkurat anstrenger seg..

Om det viser seg at det gjelder flere land og flere mennesker driter jeg litt i, folk burde hvertfall ikke oppføre seg sånn i MITT hus..;-)

[Mrs. Wallace]

Kom på en annen ting, nemlig det litt motsatte problemet: Jeg har ei amerikansk venninne som virkelig jobber med å lære seg norsk. Hun har blitt ganske god, men strever av og til en del for å finne de rette ordene.

Men for henne er utfordringen at folk stort sett alltid insisterer på å snakke engelsk med henne, så hun har nok brukt litt lenger tid enn nødvendig. Folk gidder liksom ikke å sitte og vente på at hun skal finne de norske ordene, når de bare kan bable i vei på engelsk... ;o)

[laguna1365380434]

Jo, jeg syns også dette er utrolig uhøflig og påpeker dette selv også.

Jeg tror ikke dette er et spesielt norskt fenomen, jeg var på besøk i et annet land hvor alle i huset snakket engelsk, men de fleste av dem bablet i vei på sitt eget språk og jeg satt der å følte meg som en dum geit. De smilte og lo til meg og nikket og pekte, kjempekult...

Ja, det er jo fint mulig at andre også oppfører seg sånn..Jeg får bare litt sånn "vrangsida av norskhet" følelse..Det skal jo MYE til for at nordmenn ikke KAN snakke noe engelsk..(Med mindre de er 80!)

Det er uansett kjempeuhøflig og sikkert ikke særlig kult!

:-)

[laguna1365380434]

[quote name=Angelica )' timestamp='1159801957' post='3319886]

Jeg kan engelske, men HATER å prate det. Får helt noia bare ved tanken. :S

Men om ALLE snakker det da? Er det ikke verre å være den eneste som lar være? ;-)

Når jeg først har vært tilstrekkelig nazi, og folk hører i et kvarter, ser det nesten ut til at folk trives godt..(til en eller annen dass starter hele greia fra børjan..;-))

[Angelica :o)]

Men om ALLE snakker det da? Er det ikke verre å være den eneste som lar være? ;-)

Når jeg først har vært tilstrekkelig nazi, og folk hører i et kvarter, ser det nesten ut til at folk trives godt..(til en eller annen dass starter hele greia fra børjan..;-))

Jeg har vært i flere situasjoner der jeg er den enste som ikke klarte å snakke. Men det får bare være, jeg takler rett og slett ikke prate engelsk. Det har ingenting med uhøffelighet å gjøre.

[laguna1365380434]

Jeg har også opplevd det en del ganger. Heldigvis er det allikevel mindretallet som insisterer på å slå over i norsk, men om en gjør det, drar det ofte andre med seg.

Det hjelper som regel litt når jeg som vertinne insisterer på å snakke engelsk.

Jeg blir irritert når det skyldes latskap/uoppmerksomhet. Har imidlertid ei venninne som virkelig har angst for å snakke engelsk, stakkars. Hun har imidlertid såpass folkeskikk at hun stammer frem at hun føler seg skikkelig ubekvem med det, og unnskylder seg på forhånd. Så oversetter vi andre etter det. Og da må det jo være greit. ;o)

Det er klart det er forskjell på hvorfor, og det er også klart at det ofte er et mindretall..Heldigvis..:-)

Men på dette mindretallet, som jeg ofte er helt sikker på at gjør det fordi de faktisk er late og uhøflige, funker det neggu ikke ofte at jeg insisterer som vertinne..Og da blir jeg bare helt oppgitt! :-/

Enkelte!

[laguna1365380434]

Kom på en annen ting, nemlig det litt motsatte problemet: Jeg har ei amerikansk venninne som virkelig jobber med å lære seg norsk. Hun har blitt ganske god, men strever av og til en del for å finne de rette ordene.

Men for henne er utfordringen at folk stort sett alltid insisterer på å snakke engelsk med henne, så hun har nok brukt litt lenger tid enn nødvendig. Folk gidder liksom ikke å sitte og vente på at hun skal finne de norske ordene, når de bare kan bable i vei på engelsk... ;o)

DET er jo også¨uheldig..De jeg snakker om er ikke norskboende mennesker, men venner på besøk i Oslo..Og da blir jeg lei meg for uhøfligheten de utsettes for, flaut nok fra bekjente av meg.

:-)

[Gjest Princess Peach]

[quote name=Angelica )' timestamp='1159804948' post='3319967]

Jeg har vært i flere situasjoner der jeg er den enste som ikke klarte å snakke. Men det får bare være, jeg takler rett og slett ikke prate engelsk. Det har ingenting med uhøffelighet å gjøre.

Etter mange nok drinker snakker du så bra engelsk at du skulle tro du aldri hadde gjort annet!

Husker da vi hadde besøk av en franskmann en gang (han snakket veldig bra engelsk). Jeg var veldig sjenert i starten, men etterhvert snakket jeg en salig blanding av engelsk, norsk og fransk. Hehe.

[Mrs. Wallace]

Det er klart det er forskjell på hvorfor, og det er også klart at det ofte er et mindretall..Heldigvis..:-)

Men på dette mindretallet, som jeg ofte er helt sikker på at gjør det fordi de faktisk er late og uhøflige, funker det neggu ikke ofte at jeg insisterer som vertinne..Og da blir jeg bare helt oppgitt! :-/

Enkelte!

Det er ikke alle forunt å være så strålende i sosiale lag som oss, laguna! ;o)

[Mrs. Wallace]

Etter mange nok drinker snakker du så bra engelsk at du skulle tro du aldri hadde gjort annet!

Husker da vi hadde besøk av en franskmann en gang (han snakket veldig bra engelsk). Jeg var veldig sjenert i starten, men etterhvert snakket jeg en salig blanding av engelsk, norsk og fransk. Hehe.

Selv er jeg en kløpper til å snakke fylletysk! ;o)

[Gjest Princess Peach]

Selv er jeg en kløpper til å snakke fylletysk! ;o)

Aber klar! Was ist mit dir los, Gunella? Ich bin Jutta, wer bist du? Das ist toll!