Hvordan er dine familieforhold?

[Gjest tuldeliu]

Var just hos ei venninne fra barndommen/ungdommen hun forteller om en familie som slett ikke fungerte. Hun var aldri ønsket av moren og det fikk hun i høyeste grad merke. Broren hennes ble forgudet.

Hjemme i min familie så har vi alltid fungert bra sammen og det synes hun var rart. Hun lurte på om vi var en sånn familie hvor alle var glade i hverandre og var bestevenner, ja faktisk slik har det alltid vært. Hun sa hun var misunnelig på meg og det kan jeg jo forstå siden hun selv har hatt det så tøft.

Er det uvanlig å ha det slik jeg har hatt det? Kan nevne at min mann ikke har det lett med sin familie. De er noen selvopptatte egoister hele gjengen.

Så kommer jeg fra en uvanlig familie? Visste ikke at dette var så unikt isåfall, trodde alle hadde det nogenlunde bra jeg...

[Glimtipper]

Jeg hadde ingen lett oppvekst, da pappa er veldig ustabil. Drakk i perioder, var voldelig og veldig kontrollerende/manipulerende.

Mamma og pappa er heldigvis skilt nå og jeg har god kontakt med begge to, men på to forskjellige plan. Jeg kan snakke med mamma om alt.

Forøvrig har jeg to brødre som er utrolig viktige for meg. Vi kunne godt ha bodd sammen alle tre, om det passet seg slik. Vi har alltid hatt nære forhold oss i mellom.

I bunn og grunn er jeg heldig

[NeaNoor]

Jeg har vokst opp i en veldig fin familie, og jeg har aldri følt at foreldrene mine har gjort forskjell på oss barna. Selvsagt har vi hatt våre krangler hele hurven, men ikke nå etter at vi ungene ble voksne.

Men jeg vet jeg har vært heldig og at maaange vokser opp i familier som ikke fungerer i det hele tatt.

[Gjest Princess Peach]

Jeg kommer fra en helt vanlig familie. Mamma og pappa er fortsatt gift etter 40+ år, jeg har to søstre som er 11 og 14 år eldre enn meg, så jeg er en liten attpåklatt.

Har god kontakt med foreldrene og søstrene mine.

[Gjest Flystripa]

Gode og stabile familieforhold. Har god kontakt med alle, mor, far og bror.

[flisa]

Jeg har det som deg! -Vi har aldri kranglet søsken i mellom engang.

[Lillemus]

Tja... Jeg har god kontakt med søstrene mine og vi er gode venner alle tre.

Min far har i grunnen bare kommet og gått som det passet ham selv så han har jeg ikke noe spesielt forhold til egentlig.

[morsan]

Jeg kommer fra en helt vanlig familie der alle er godt forlikt. Vi hadde vår porsjon med "søskenkrangling" som barn, og kan av og til småfurte over bagateller den dag i dag! ;-)

Men det er sjelden, det er ALLTID bagateller, og det går alltid over fort!

[EllaJo]

Jeg kommer fra en vanlig familie, mor, far og søster. Har et bra forhold til familien, selv om min far kan beskrives som et eget kapittel da...

[flowy]

Har hatt en veldig god oppvekst som enebarn og med god kontakt med begge mine foreldre. De holder sammen den dag i dag. Kan snakke med mamma om det meste. Det kan jeg med pappa også, men det er oftere jeg spør han om hjelp til praktiske ting.

[puttelull]

Jeg kommer fra en trygg og god familile, der foreldrene var inderlig glade i både hverandre og oss 2 ungene. Dessverre gikk min mor (eg. adoptivmor) bort alt for tidlig (jeg var 22, broren min 11). Heldigvis fant min adoptivfar seg ei eiegod og snill dame etterpå, og de har nå vært gift i snart 10 år.

Min kjære kommer fra liknende forhold (han har begge foreldrene sine i live), men vi har begge godt forhold til våre respektive søsken, og til svigerforeldrene på begge sider.

En slik barndom vil jeg gi mine 3, også!;-)

[Gjest slik har jeg det]

Ser av svarene du har fått at de fleste har gode forhold til familien, og takk og lov for det får en vel si

Selv har jeg ikke det.

Misbrukt av onkler som lita og som mer voksen, brukt som brøytebil og "ordneopper" av mor og søsken, kidnappet av far som lita, ingen kontakt etter det osv. osv.

Har ikke kontakt med noe familie pr i dag, men så har jeg vel aldri hatt det så sjelelig rolig som etter bruddet med dem heller.

Så jeg har innsett at "jeg aldri var som dem", godtatt det og har det bra med meg selv pr. i dag.

[Mrs. Wallace]

Både jeg og mannen min er så heldige at vi er oppvokst i gode, trygge og stabile kjernefamilier, som vi fremdeles har et nært forhold til.

Men vi har (selvsagt?) en og annen spinn gæren tante og onkel på hver vår kant. De har vi liten kontakt med.

[org]

Oppvokst i et hjem med mye krangling. Dvs mor kranglet, vi andre murte oss inne.

Mor hadde psykiske og fysiske vansker.

Far var en eiegod far, men dessverre vanvittig feig. Han ofret seg (og oss!) for husfreden gang etter gang etter gang.

Far gikk bort for mange år siden. Samme måned fant mor seg en ny venn, som hun senere flyttet sammen med. Vi to 'barna' var voksne da.

Mor ble stadig svakere.

Broren min tok livet sitt. Og mor døde.

Jeg ønsker å gi barna våre det _vi_ ikke fikk: trygghet og stabilitet, varme og nærhet.

[laguna1365380434]

Familien min er helt toppers hvertfall..Fatter og jeg har nå kranglet litt (han var sær som et viskelær da jeg var tenåring, og er det litt enda..;-P) Men han er mest grei og snill han også..Bare litt brå og har sånn litt typisk irriterende fedre-logikk..(Alt skal være praktisk, all komfort til side + at han ikke skjønner helt at han er ferdig å oppdra meg enda jeg er 30 +)

Mutter og jeg er kjempevenner, og min bror er vel min beste buddy, ever. Vi krangler bare ikke ( Og gjør vi det for det er det lite og fort glemt..)

Bestemutter er fantastisk også.

Noen typisk kjernefamilie er vi vel allikevel ikke, men vi har godt sammhold, og er glade i hverandre og ønsker hverandre alt godt!

:-)

[Gjest trudilutt]

Moren min var skilt og var alene med 5 barn. Eg var attpåklatt, og opplevde ikke de fæle pappa gjorde mot dem... men eg fikk "ekkoet". Eg fikk skylda for at familien ikke fungerte hjemme, og ble kastet ut like etter vgs. De fungerer fortsatt like dårlig, Eg har fått skikkelig utdanning og jobb, men sliter med å holde lenge på venner. Det er tøft å stå uten familie når man skal opereres på sykehuset og føler at ingen er der for meg..

[Angelica :o)]

Har et kjempegodt forhold til familien. De var en av den største grunnen til at jeg flyttet tilbake til hjemstedet mitt.

Søskenbarna mine og søskene mine er noen av mine aller beste venner.

[dolores83]

Neida, vil ikke tro at du er unormal. Jeg kommer også fra en veldig "harmonisk" familie, og vi er gode venner hele gjengen. Hender ofte at jeg stikker innom mamma bare for å skravle litt, og jeg snakker ofte med broren min på msn f eks.

er ikke det normalt, da??