Naboene går meg på nervene

[Gjest Hva gjør en med slike?]

En familie i nabolaget går meg seriøst på nervene. Ja visst er det kjekt at folk bryr seg og slikt, men hva gjør en når de bryr seg om alt? Det er to voksen og to ungdommer i familien, og hver bidige gang de passerer huset mitt og jeg er ute stopper de. Enten det er til fots, med bil, sykkel eller moped. Og der blir de stående å tørrprate om grøfter, motorer, været, gressklipping, hva de skal spise til middag o.s.v....

Jeg prøver å gjemme meg når jeg ser de kommer, men det er ikke alltid jeg rekker det. Noen gode forslag til hva jeg kan gjøre? Når jeg er utendørs er jeg som regel opptatt med et eller annet, derfor blir det alltid til at jeg må stoppe opp med det jeg holdt på med av høffelighets skyld. Jeg liker heller ikke at de graver og spør om hvorfor jeg foreksempel ikke er på jobb.

[dolores83]

tja, ipod og schwære høretelefoner og ryggen til så fort du ser dem;) funker her i gården i hvert fall.

[Gjest er du student]

hvorfor _er_ du ikke på jobb da

[soleil]

hvorfor _er_ du ikke på jobb da

......ja, for da hadde det vært plagsomt å svare, gitt.. døøøh....

[amber sun]

Syns det er koselig å slå av en prat med naboer jeg.

Og hvis du ikke er på jobb, vel, det er vel ikke så rart de spør om det, hvis du vanligvis er på jobb?

De syns antakelig du er litt sær hvis du prøver å gjemme deg når de kommer, hehe. ;-P

[Gjest abrahamsen]

Si hei og fortsett med det du holder på med. Kanskje tar de hintet en dag?

[Gjest Hva gjør en med slike?]

tja, ipod og schwære høretelefoner og ryggen til så fort du ser dem;) funker her i gården i hvert fall.

Tro meg jeg kan stå med ørepropper og snakke i mobiltelefon, men da stopper de å venter til jeg er ferdig.

[dolores83]

Tro meg jeg kan stå med ørepropper og snakke i mobiltelefon, men da stopper de å venter til jeg er ferdig.

utrolig. jeg trodde _jeg_ hadde sære naboer...

[Gjest Hva gjør en med slike?]

hvorfor _er_ du ikke på jobb da

Jeg gikk på en kjempesmell, var utbrent og deprimert. Ikke kult å stå å brette ut om sine psykiske problemer for slike sladrefolk.

[Gjest er du student]

Jeg gikk på en kjempesmell, var utbrent og deprimert. Ikke kult å stå å brette ut om sine psykiske problemer for slike sladrefolk.

Naboer har ikke noe med det å gjøre. Du kan jo bare svare "nei" når de spør om du ikke er på jobb om dagene, og vri samtalen over på noe annet?

(Hvis du i det hele tatt snakker med dem til vanlig)

Huff, så frekke naboer kan være.

[Gjest Hva gjør en med slike?]

Naboer har ikke noe med det å gjøre. Du kan jo bare svare "nei" når de spør om du ikke er på jobb om dagene, og vri samtalen over på noe annet?

(Hvis du i det hele tatt snakker med dem til vanlig)

Huff, så frekke naboer kan være.

Ja, ble spurt flere ganger av mannen om jeg var hjemmeværende og jeg svarte ferie, ja og fleipet det vekk. Til slutt sa jeg at jeg var sykemeldt og han reiste opp igjen. 10 minutter etter kom kjerringa å stansa med bilen "Hørte du var sykemeldt" sa hun. Jeg svarte ja, og da sa hun "Er du syk du da stakkar?". Da flte jeg at jeg ikke fikk noe valg og svarte at jeg var utbrent.

[dolores83]

Ja, ble spurt flere ganger av mannen om jeg var hjemmeværende og jeg svarte ferie, ja og fleipet det vekk. Til slutt sa jeg at jeg var sykemeldt og han reiste opp igjen. 10 minutter etter kom kjerringa å stansa med bilen "Hørte du var sykemeldt" sa hun. Jeg svarte ja, og da sa hun "Er du syk du da stakkar?". Da flte jeg at jeg ikke fikk noe valg og svarte at jeg var utbrent.

sånne folk er jo helt håpløse!

[songbirdy]

Ja, ble spurt flere ganger av mannen om jeg var hjemmeværende og jeg svarte ferie, ja og fleipet det vekk. Til slutt sa jeg at jeg var sykemeldt og han reiste opp igjen. 10 minutter etter kom kjerringa å stansa med bilen "Hørte du var sykemeldt" sa hun. Jeg svarte ja, og da sa hun "Er du syk du da stakkar?". Da flte jeg at jeg ikke fikk noe valg og svarte at jeg var utbrent.

Du skal ikke føle at du MÅ si noe som helst!! Om de syns du er uhøflig, så får de bare syns det! De har ingenting med hvorfor du er hjemme, hva du er syk med eller noe som helst. Si at du ikke har så lyst å snakke om det, om de spør. Så får de heller lure!!

Er selv sykemeldt, pga det samme som deg, og har valgt å være åpen om det. Har lært meg til å si noen fraser som sier litt, men egentlig ingenting om hvordan JEG har det, hva jeg strever med eller årsakene til det. Når folk spør sier jeg ting som; "nææsj, det er jo mye det samme da", eller "det går fremover, men veeldig sakte, et skritt om gangen. Et skritt frem, to tilbake, tåler ikke så mye enda.." osv. Slike fraser holder, så får du dem litt fra livet.

Men jeg skjønner at du er frustrert, jeg hadde nok blitt forbanna selv!

Tror nok kanskje at en av grunnene til at folk blir utbrent i utgangspunktet er at man har problemer med å sette grenser for seg selv. Kanskje du kjenner litt ekstra på dette med naboene pga dette? Kanskje du (som jeg) kjenner ekstra tydelig nå, når det butter? Når du føler deg presset eller får "krav" på deg? Det gjør iallefall jeg! Og kan reagere på de merkeligste (i mine øyne) ting! Ting jeg aldri ville giddet å hisse meg opp over før.. Jeg glefser mye mer til mine nærmeste nå enn før. De kjenner meg ikke helt igjen. Og jeg forandrer meg nok litt underveis i denne prosessen.

Det er ikke meningen at jeg (eller du) skal være smilende nikkedukker hele tiden. Vi har lov til å ha en dårlig dag, eller bli irriterte over ting. Vi har lov til å ikke ha lyst å snakke med naboen!!

Tør å være litt krassere, og DRIT i naboens reaksjoner. De mener nok bare (?) å være hyggelige, men trenger tydeligvis klar melding for å skjønne andres behov. Lykke til!

klem fra

[Gjest Hva gjør en med slike?]

Du skal ikke føle at du MÅ si noe som helst!! Om de syns du er uhøflig, så får de bare syns det! De har ingenting med hvorfor du er hjemme, hva du er syk med eller noe som helst. Si at du ikke har så lyst å snakke om det, om de spør. Så får de heller lure!!

Er selv sykemeldt, pga det samme som deg, og har valgt å være åpen om det. Har lært meg til å si noen fraser som sier litt, men egentlig ingenting om hvordan JEG har det, hva jeg strever med eller årsakene til det. Når folk spør sier jeg ting som; "nææsj, det er jo mye det samme da", eller "det går fremover, men veeldig sakte, et skritt om gangen. Et skritt frem, to tilbake, tåler ikke så mye enda.." osv. Slike fraser holder, så får du dem litt fra livet.

Men jeg skjønner at du er frustrert, jeg hadde nok blitt forbanna selv!

Tror nok kanskje at en av grunnene til at folk blir utbrent i utgangspunktet er at man har problemer med å sette grenser for seg selv. Kanskje du kjenner litt ekstra på dette med naboene pga dette? Kanskje du (som jeg) kjenner ekstra tydelig nå, når det butter? Når du føler deg presset eller får "krav" på deg? Det gjør iallefall jeg! Og kan reagere på de merkeligste (i mine øyne) ting! Ting jeg aldri ville giddet å hisse meg opp over før.. Jeg glefser mye mer til mine nærmeste nå enn før. De kjenner meg ikke helt igjen. Og jeg forandrer meg nok litt underveis i denne prosessen.

Det er ikke meningen at jeg (eller du) skal være smilende nikkedukker hele tiden. Vi har lov til å ha en dårlig dag, eller bli irriterte over ting. Vi har lov til å ikke ha lyst å snakke med naboen!!

Tør å være litt krassere, og DRIT i naboens reaksjoner. De mener nok bare (?) å være hyggelige, men trenger tydeligvis klar melding for å skjønne andres behov. Lykke til!

klem fra

Jeg ble utskrevet fra psykiatrisk for noen uker siden, og begynte på jobb igjen mandag i aktiv sykemelding. Sa klart fra at jeg ville ta det med ro i starten. Men hva har skjedd? Jeg har vært på jobb hver dag denne uken, og er så nedlesset av arbeid. Jeg er bekymret for om jeg skal rekke å bli ferdig med alt til fristen i morgen etternmiddag. I tilegg skal jeg jobbe i helgen, og på jobb igjen mandag. Det er så f... vanskelig å si nei, når jeg vet at de andre har slitt ræva av seg fordi jeg har vært borte. Dersom jeg ikke kan gjøre oppgavene, blir det mer på de andre. Sukk! Takker for støtte.