Omsorgsbolig, bokollektiv eller bofellesskap

[Gjest Slekningen]

Hei!

Er det noen kloke hoder der ute som kan forklare meg forskjell på omsorgsboliger kontra bofellesskap og bokollektiv?

Det dreier seg om en person i 50-årene som har blitt hjerneskadet i voksen alder, fungerer dårlig både fysisk og mentalt, bor for øyeblikket på sykehjem, men det vurderes annen omsorgsform. Familien er ikke særlig fornøyd med pleien der h*n er nå, og da er det først og fremst det at ingen har tid til h*n som er problemet. Det er derfor uaktuelt å flytte h*n til et sted der personalsituasjonen er like skral som på sykehjem, uansett hvor fin leilighet som måtte stilles til rådighet. Egentlig teller det minst av alt hvor mange kvadratmeter h*n får til disposisjon, om det er eget kjøkken og bad osv. Det som teller er at noen har tid til å prate, å ta h*n med ut, osv osv.

I denne forbindelse har det blitt nevnt både omsorgsboliger, bofellesskap og bokollektiv, men vi vet faktisk ikke forskjellen. Noen her som vet?

På forhånd takk!

[Gjest Calóni]

Hei!

Trist å høre om slektningen din.

Bofellesskap er såvidt meg bekjent synonymt med bokollektiv. Da har alle hver sine boenheter, men de har fellesareale hvor beboerne kan møtes og få dekket sine sosiale behov. Det varierer vel på kollektivet (funksjonsnivået på beboerne) hvor mye betjening det er. Men det som er sikkert er at det vil være betjening til stede, og han vil få en fellesstue å oppholde seg i om han ønsker det. Det er gjerne felles måltider i bofellesskap.

En omsorgsbolig er en helt egen leilighet, men gjerne tilknyttet en egen personalbase. Da bor personen helt alene, men får hjelp til de tingene han trenger. Det fungerer mer som en hjemmesykepleietjeneste, og det kan fort bli ensomt i leiligheten. Noen omsorgsboliger har også fellesareale å møtes på, men hvor utbredt det er vet jeg ikke. Personer med heldøgns omsorg som bor i omsorgsboliger har krav på raskere hjelp enn andre brukere av hjemmesykepleie.

Det er ikke sikkert det blir så mye å velge mellom for dere, man må dessverre ofte ta det man får. Men undersøk nøye det stedet han eventuelt får flytte til, sånn at det ikke dukker opp noen overraskelser. Det virker som om det dere vektlegger mest er at han får sosial omgang med andre, og det blir dermed en viktig faktor å undersøke.

Andre ting som bør undersøkes er hvorvidt han får hjelp utover det høyst nødvendige (altså til annet enn stell og mat), og dermed hvor mye familie eller andre må påregne seg å stille opp.

[Clue1365380406]

Calòni forklarer veldig greit under her, men jeg må komme med noen tillegg.

I alle omsorgsboliger er det et krav om at det også skal være fellesareal, som stue, der man kan møte andre beboere.

Bofellesskap/kollektiv er som regel en benevnelse på omsorgshybler, altså det samme som omsorgsboliger, men med mindre areal. Her skal det også være fellesareal.

Det som gjelder for disse boformene, er at beboerne får den hjelp de trenger ved enkeltvedtak. Dvs at de får utmålt den nødvendige mengde hjelp til stell, vasking av leilighet, måltider, medisinering, tilsyn osv, etter hva de faktisk har behov for. De får altså akkurat nok hjelp, men heller ikke mer.

Sånn som kommuneøkonomien er i dag, vil nok ikke personellressursene være bedre i omsorgsbolig/bofellesskap enn på et sykehjem. Kanskje heller dårligere.

Det er altså ikke noen grunn til å tro at det er bedre tilstander i bofellesskap, omsorgsboliger osv.

Disse boformene kommer ikke innunder forskrift for sykehjem, og pårørende opplever ofte at de må trå mer til enn om beboeren er på sykehjem.

Har beboeren, enten han bor på sykehjem eller annen boform, behov for å være mer sosial, kan han også søke om støttekontakt. Er han forholdsvis ung, og har behov for det, vil det som regel bli innvilget.