hjerteinnfarkt

[dimico]

Redd for hjerteinnfarkt. Har de siste dagene hatt en ekstremt trang pust. Akkuratt som noen holder stramt rundt hjertet. Har en kald og rar følelse som er nedover ryggen og venstre arm. Støl liksom i ryggen på venstre side. Har ikke vondt i armen bare ekkelt. Er også veldig slapp og hjertet hamrer og jeg blir utslitt av å gjøre alt.Er tarng i brystet selv i hvilestilling, og må gispe etter luften. Har hatt høy puls og lavt blodtrykk til tider. Ikke spesielt ille akkurat den dagen jeg har vært hos legen min desverre. Men har hatt det slik i ca 5 år; så har vært i gjennom ett-par undersøkelser, men ikke funnet noe, så legen min mener det er angst...noe jeg ikke klarer å slå meg til ro med da hun uttallige ganger før har tatt feil, og sendt meg hjem med både lungebetennelse og halsbet.Har lyst til å ta ultralyd av hjertet- Er det nødvendig? KLan man se om man har hatt hjerteinnfarkt eller blodpropp på ultralyd eller blodprøver? Uansett, hun kan jo ha rett. Hvorfor jeg er redd det er noe annet denne gangen er fordi det er helt anderledes, men har hatt litt stress i det siste da jeg fordet første har fjernet en kul i hodet for tre uker siden. Det var en betent lymfekjertel, men jeg ble utrolig hoven. Øm og nummen i nakken, halve hodet og nedover ryggen kjentes den samme kalde numne følelsen jeg nå har i armen og ryggen på høyre side. Fikk beskjed om at det var en del nerver som ble kuttet over og at det ville ta tid før de grodde sammen igjen. Er ikke lenger nummen på høyre side av ryggen eller nakken, men derimot deler på høyre side i bakhodet. Det er en utrolig ubehagelig kald og støl følelse, men som sagt ikke vond. Har nylig også skiftet epilepsimedisin fra Orfiril til Lamictal. Har også samtidig fått en slags "skrapelyd" når jeg trekker pusten. Den kommer ikke fra lungene tror jeg. Men føles som sitter overst i magesekken. Den tror jeg kom sammen med den nye medisinen. Legen lyttet på meg, men kunne ikke høre noe, så fikk resept på noe for spasme på lukkemuskelen til magen. Har ikke tatt den da jeg fikk antibiotika for betennelse i halsen og lymfen. Dette på privat sykehus. Men har svært liten tro på at det er det. Det føles nå som jeg har spist en hel boks med mentol-pastiller, og det er som sagt en kald følelse når jeg trekker pusten. Må høre hva en annen lege sier, for det begynner å bli dyrt å gå til privat-lege hver gang jeg ikke blir hørt eller får noe svar fra fast-legen min. Hun er veldig tolmodig, men jeg klarer ikke stole på henne. Skal innrømme at jeg er litt engstelig av meg. Det kommer litt av at jeg har epilepsi, så jeg er redd for å miste kontrollen og få anfall.Har kun hatt 4-5 store anfall i siden jeg fikk diagnose 16 år gammel, og det siste for to år siden. Det var utrolig ubehagelig.Det begynte med narkolepsii etterkant av en vaksine-prøve jeg var med på for hjernehinnebetennelse da jeg var 15 år.Er nå 33. Jeg hverken drikker eller røyker.

Har det ellers kjempe-fint. Er lykkelig gift med en fantastisk mann, som støtter og hjelper meg på alle måter. Flott familie, ingen økonomiske problemer, men plages av min underlige helse.

Mvh

inot

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til Dimica.

Ditt innlegg inneholder så meget at det ikke er mulig å ta de enkelte tingene etter hverandre. Det er tydelig at du opplever i rekke fenomèn i kroppen din, og at du har tendens til å tolke det meste som uttrykk for reell, fysisk sykdom.

Jeg er tilbøyelig til å si at din fastlege nok er inne på det riktige sporet, ved å anta at de fleste av dine symptomer har psykisk bakgrunn. Det er all grunn til at du tar en ny samtale med henne, men med det utgangspunkt at du selv aksepterer at du muligens fabrikerer en rekke symptomer og feiltolker dem, fordi du har en ikke ubetydelig angsttilstand, som trenger helt annen vurdering og behandling enn det du vil kunne få ved hjelp av forskjellige fysiske undersøkelser og prøver.

Ikke misforstå meg på dette. Jeg mener ikke å si at min påstand er udiskutabelt riktig, men vil bare ha deg til å akseptere at den kan være korrekt, og at du skal være villig til å åpne mulighetene for en annen innfallsvinkel for å takle dette.

Jeg foreslår at du diskuterer med din fastlege om du vil kunne ha nytte av en henvisning til en klinisk psykolog eller psykiater, som vil kunne nærme seg dine problemer på en ny måte, muligens med mer varig effekt på dine plager.