Hjelp meg, vær så snill

[Stålpa]

Lenge siden jeg skrevet her nå, men det er full krise.Aner ikke hva jeg skal gjøre? Jeg er uplanlagt gravid,barnefaren vil ikke ha noe med meg å gjøre om jeg ikke tar abort. Bør jeg gjøre det? Kommer jeg til å skade barna mine som han gjorde motmeg.Barnefaren sier at det er stor mulighet for at jeg vil forgripe meg. Er dette sant? Jeg er så redd. Står alene da barnefar ikke vil hjelpe meg.Kan ikke gå til familien. Hva gjør jeg? Klarer ikke mere. Hvorfor levner han meg alene nå.....? Jeg vil ikke mer! J

[rose23]

For det første, en slik drittsekk er ikke verdt å ta vare på. For det andre, du kommer ikke til å forgripe deg på barnet ditt. Det er kanskje noen få som har blitt utsatt, som selv begår overgrep, men de fleste tror jeg aldri kunne drømme om å gjøre noe lignende mot andre. Vi vet hva det vil si å gå gjennom slike ting, derfor gjør vi det ikke videre. Stol på deg selv. Du har sikkert hundre tanker i hodet ditt akkurat nå, men jeg tror du etterhvert vil kunne glede deg over at du er gravid.

[Gjest Serafin]

For det første, en slik drittsekk er ikke verdt å ta vare på. For det andre, du kommer ikke til å forgripe deg på barnet ditt. Det er kanskje noen få som har blitt utsatt, som selv begår overgrep, men de fleste tror jeg aldri kunne drømme om å gjøre noe lignende mot andre. Vi vet hva det vil si å gå gjennom slike ting, derfor gjør vi det ikke videre. Stol på deg selv. Du har sikkert hundre tanker i hodet ditt akkurat nå, men jeg tror du etterhvert vil kunne glede deg over at du er gravid.

Du må gå og få faglig hjelp. Av lege eller rådgivning ift. det å beholde barnet eller ikke.

Dette klarer du. Du må stole på deg selv nå. Uansett hva du bestemmer deg for.

Ikke la en drittsekk ødelegge for deg og ødelegge deg. Han vet ikke hva du er god for.

Stå på.

[Gjest kaffedama]

Det høres ut som om barnefaren er ganske manipulerende, og det å true med å ikke ha kontakt hvis du beholder barnet er en syk og lite omtenksom måte å presse/bryte deg ned på! (kjenner jeg blir provosert av ham...!)

Du kommer klart ikke til å forgripe deg på barnet bare fordi du er utsatt selv. Sånnt tull! Han manipulerer deg.

Derimot er det ganske vanlig at man går inn i forhold som ikke er bra, fordi man ikke kjenner gode grenser, gode forhold.

Rådgivning, og kontakte noen du kan få objektiv hjelp av høres lurt ut.

Derimot er det ditt valg om du ønsker og føler du er i stand til å få/vil ha dette barnet. Men det valget bør være tatt på et annet grunnlag enn hva det høres ut som du holder på å gjøre her.

Men vær så snill, ikke la barnefaren definere hverken deg, hvem du er eller hvilke valg du skal ta!

(er ganske skarp her nå.. men han høres ut som en manipulator.)

Lykke til.

[Gjest skal]

Så vondt Stålpa!! Ikke hør på hva denne mannen sier, det er ganske enkelt ikke sant. Hvorfor i huleste skulle du forgripe deg på et barn?? Kjenn etter, langt inni der, så tror jeg du vet at du heller ville kuttet av deg armer og bein enn å utsette et barn for noe sånt! Du VET jo!

Men du skulle hatt hjelp til å takle dette, til å ta en avgjørelse i forhold til hva du kan klare nå. Har du noe kontakt med psykolog eller lignende?

*varme tanker til deg*

[Stålpa]

Så vondt Stålpa!! Ikke hør på hva denne mannen sier, det er ganske enkelt ikke sant. Hvorfor i huleste skulle du forgripe deg på et barn?? Kjenn etter, langt inni der, så tror jeg du vet at du heller ville kuttet av deg armer og bein enn å utsette et barn for noe sånt! Du VET jo!

Men du skulle hatt hjelp til å takle dette, til å ta en avgjørelse i forhold til hva du kan klare nå. Har du noe kontakt med psykolog eller lignende?

*varme tanker til deg*

hei Skal

Jeg går til psykolog, men har ikke turt å legge frem gravisiteten enda!Barnefar ønsker at vi involoverer minst mulig mennesker.Jeg har ingen familie å støtte meg til,og føler det xtra tungt da han nå har vendt meg ryggen.Jeg er dønn alene med all frustrasjon-er kjempe redd!

Er rådet til å ta kontakt med familien hans, men får meg ikke til det heller. Uansett om jeg veler å beholde barnet eller ei, skader jeg noen!

[Gjest skal]

hei Skal

Jeg går til psykolog, men har ikke turt å legge frem gravisiteten enda!Barnefar ønsker at vi involoverer minst mulig mennesker.Jeg har ingen familie å støtte meg til,og føler det xtra tungt da han nå har vendt meg ryggen.Jeg er dønn alene med all frustrasjon-er kjempe redd!

Er rådet til å ta kontakt med familien hans, men får meg ikke til det heller. Uansett om jeg veler å beholde barnet eller ei, skader jeg noen!

Vet du - dette synes jeg du SKAL ta opp med psykologen din. Det er ikke å involvere for mange, og du trenger en som ser din side av saken, for det er ikke så lett for deg! (paradoksalt nok)

Skjønner at det er vondt når han vender deg ryggen, sånt er forferdelig vondt. Dessverre så er det sånn at de beslutningne vi tar påvirker alle og det er umulig å gjøre alle til lags. Strever med å virkelig forstå dette selv, men det begynner å gli inn selvom jeg ikke alltid klarer å ta konsekvesene av det.

Og det kan psykologen din hjelpe deg med. For denne beslutningen skal du ikke stå helt alene med. Skulle ønske jeg kunne vært der med deg nå!

Kjære deg, fortell det til psyk, det er det beste du kan gjøre for deg, for barnet og faktisk for barnefaren og. Hvis han er glad i deg, er det ikke til hans beste at du tar en beslutning uten å ta hensyn til deg selv.

[Gjest skal]

hei Skal

Jeg går til psykolog, men har ikke turt å legge frem gravisiteten enda!Barnefar ønsker at vi involoverer minst mulig mennesker.Jeg har ingen familie å støtte meg til,og føler det xtra tungt da han nå har vendt meg ryggen.Jeg er dønn alene med all frustrasjon-er kjempe redd!

Er rådet til å ta kontakt med familien hans, men får meg ikke til det heller. Uansett om jeg veler å beholde barnet eller ei, skader jeg noen!

Det å snakke med psykologen er å betrakte som å tenke. Dvs - du kan si hva du vil, psykologen har taushetsplikt, det går ikke videre. Ingen skal legge føringer på hva du får si/ikke får si der. Like lite som noen har rett til å bestemme hva du skal tenke.

Og, like viktig, du behøver ikke dele med andre hva du sier. Akkurat som du ikke behøver å si hva du tenker, så behøver du ikke si til barnefaren hva du sier/ikke sier til psykologen. Det blir i det rommet. Så hvis du er redd, ikke si til han at du snakker med psykologen om det.

[Stålpa]

Det å snakke med psykologen er å betrakte som å tenke. Dvs - du kan si hva du vil, psykologen har taushetsplikt, det går ikke videre. Ingen skal legge føringer på hva du får si/ikke får si der. Like lite som noen har rett til å bestemme hva du skal tenke.

Og, like viktig, du behøver ikke dele med andre hva du sier. Akkurat som du ikke behøver å si hva du tenker, så behøver du ikke si til barnefaren hva du sier/ikke sier til psykologen. Det blir i det rommet. Så hvis du er redd, ikke si til han at du snakker med psykologen om det.

Hei igjen Skal

Tusen hjertelig takk for at du tar deg tid til å prate med meg. Er så frustrert og utafor at jeg ikke helt skjønner opp og ned på meg selv. Men du har nok rett,bør nok ta dette opp med psykologen min.Skulle så gjerne har pratet med andre venner også,men lovde han at færest mulig skal vite.Det er som om han skammer seg over å være gravid med meg,men det er vel fordi han er redd for hvasom kan skje med barnet!

Det er nok jeg som er gla i han og ikke omvendt,jeg kunne aldri gjort noe sånt mot han. Jeg sitter og er ulykkelig for at jeg kanskje sårer han ved å sette barnet til verden. Vil ikke påføre han eller familien hans noen laster pga meg. Ironisk nok har han ikke git lyd fra seg på tre uker - ikke så mye somhvordan går det min vei! Dether er for tøft for meg....jeg virkelig hater meg selv nå!