Er det mulig å fortrenge et overgrep?

[Gjest Jeg vet ikke hva som skjedde]

Hver gang jeg hører om overgrep mot barn dukker den samme situasjonen opp i hodet mitt. En del av det vet jeg er sant.

Vi var på hyttetur på fjellet, jeg var vel en 7-8 år gammel. Jeg ble invitert bort til en hytte hvor det bodde et ektepar, de spurte om jeg ville se barne-TV hos dem. Jeg _tror_ jeg husker at mannen tvang med til å sitte på fanget hans, og at jeg merket at konen hans ikke var noe snill. Resten er veldig uklart for meg, men jeg husker at jeg løp livredd tilbake til hytta hvor foreldrene mine var. Bare jeg skriver ned dette nå kjenner jeg redselen i kroppen. Jeg var så stor at barne-TV ikke kan ha skremt meg, det må ha vært noe annet.

Er det virkelig mulig å fortrenge et overgrep? Det virker som om kroppen min husker mer enn hodet. Jeg er voksen selv nå, men har aldri klart å nyte et sexliv med en partner, jeg spenner meg selv om jeg er i et veldig trygt og stabilt forhold.

[Gjest Det er det]

Det er mulig å fortrenge et overgrep,kroppen husker alltid mer enn oss........

[thinkerbell]

ja, det er fullt mulig. minner/ flashbacks kan senere trigges frem av feks. spesielle lukter/smaker osv. siden dette åpenbart plager og skremmer deg; -ta deg selv på alvor og forsøk å nøst opp i din historie _sammen_ med en behandler.

[Gjest det er mulig ja.]

Det er mulig å fortrenge, helt klart.

Svært mange sliter med problemer i voksen alder og noen vet ikke engang hvorfor.

Smått om smått kan det dukke opp småting som etterhvert får en til å huske.

Selv husker jeg noe av det, men det er opptil flere ganger som jeg ikke husker (mins søster har fortalt at hun tok djevelen på fersken med å klå på meg) Jeg var en 8 år den tiden der.

Har hatt mye problemer i voksen alder med dette, men har søkt hjelp, både profesjonellt og i litteratur.

Det viktigste for meg var å skjønne reaksjonsmønster jeg har hatt, skjønne at jeg har vært noraml og reagert normalt.

Dette har virkelig hjulpet. Nå har jeg kommet til det stadiet at jeg klarer å leve med det som har hendt.

Litt særheter, om en kan kalle det det, sitter nok igjen hos meg og vil nok for alltid gjøre det. Men livet med mann og barn, og sexliv ol er helt normalt. Nyter og er trygg på meg selv og min partner.

Kanskje du skulle oppsøke kyndig hjelp for å finne ut hva det er du bære med deg?

Som du sier så må det være noe som gjorde deg så redd den gangen.

Kanskje det var hele situasjonen som var skremmende, kanskje var du utsatt for et overgrep den gangen.

Tror livet ditt kan få en bedre kvalitet om du klarer å ruske opp i ting som nå tynger deg og lære deg å leve med det du finner ut.

Har for meg at slike hendelser kan operere som en livssperre og at mange ikke klarer å kommer seg over på den andre siden og bli trygg på seg selv og dertil lykkeligere før de rusker opp i denne sperren.

Men vi er svært forskjellige, noen lever best med å vite minst mulig, noen klarer aldri å bli kvitt sin fortid og noen lærer seg å leve med det som har sjedd slik at de får en mulighet til en bedre livskvalitet.

Hvordan du vil komme til å ha det eller få det er jo ikke godt å vite på fohånd.

Men jeg ønsker deg lykke til hva nå enn du bestemmer deg for.