Noen råd?

[kanarifuglen]

Hei dere!

Nå er det kanskje ikke mye å skryte av enda,men jeg har nå kuttet røyken i 24 timer!

Jobber sammen med masse røykere så det er vanskeligere enn det høres ut. Det går mye bedre enn forventet, men er alikevel så mye rart jeg tenker på...

Jeg er bare 21 ennå så mange vil kanskje si at det er enklere for meg, enn folk i 40'åra. Men for meg er det et press til å røyke som man ikke har i en alder av 40.Føler heller ikke at det er noen som har stor tro på meg.

Det jeg kanskje gruer meg mest til den farlige festrøyken.Ennå ikke turt å ta en øl med kollegaer etter jobb.

Jeg vet det er helt feil å tenkte som jeg gjør, at det er negative ting rundt røykeslutt,men jeg kan ikke la være. Har dere noen gode råd om hvordan jeg skal slutte å tenke på det, å hvordan jeg skal takle suget når det kommer?

Ha en fortsatt fin dag da dere!

[Gjest livet uten røyk er deilig.]

Når suget setter inn så ikke la det rive deg med og sitt der og ha det vondt.

Lær deg å kontrollere det ved å føle hele hendelsen.

Si til deg selv at det er bare inni tankene dine at det er sug, kjenn på kroppen din, på hvordan den reagerer så vil du finne ut at du ikke har det vondt på noen som helst måte.

Å ha abstinenser etter røykeslutt sitter kun i hode, vi har ikke det minste vondt noen steder i kroppen, ikke får vi svettekuler oa. som andre middelbrukere som har sluttet.

Hvis du lærer deg å "gå inn i deg selv" slik så er det en stor mulighet for at du vil skjønne at dette virkelig kan la seg gjøre.

Dette "suget" sitter heller ikke i lange stunden så du kan klare å kontrollere det den tid det står på.

Men det kan komme ofte så det er klart at det er en kamp.

Etter en dag til sånn ca så vil du kunne merke forskjell på lukt og smakssans, tro meg. Innen en uke så er det himmelstor forskjell.

Det tar ikke mange dagene før du vil reagere på lukten fra klær, rom og askebeger. Så kroppen din hjelper til så godt den kan

Har sluttet før jeg også. Har ikke hatt snev av sug tross ølen med vennene.

Det vanskeligste for meg var å opprettholde røykestoppen når problemene toppet seg i livet mitt.

Tenkte liksom at "fanden heller, samme hvor flink jeg er og så godt jeg gjør det så slipper jeg ikke unna problemer i ett".

Dette er og klart en psykisk utfordring og der skulle jeg brukt noe ala den metoden jeg brukte på å slutte. (fem måneder røykfri, dumt å begynne igjen)

Så utfrodringene vil nok dukke opp for fremtiden også og er du da like standhaftig som nå så kan du være en av de som ikke bare klarer å slutte å røyke men også klarer å holde deg røykfri for fremtien.

Min måte å tenke på satt godt inne da jeg fikk låne boken "endelig røykfri".

Stor var overraskelsen da jeg kunne lese at han opererte med samme metode som jeg selv hadde funnet ut.

Desverre var ikke jeg like standhaftig når livet røynet på som verst. En blir desverre oppgitt og sliten og det var det som fikk meg til å begynne igjen og ikke røyksuget i seg selv, for det var borte.

Lykke til

[kanarifuglen]

Når suget setter inn så ikke la det rive deg med og sitt der og ha det vondt.

Lær deg å kontrollere det ved å føle hele hendelsen.

Si til deg selv at det er bare inni tankene dine at det er sug, kjenn på kroppen din, på hvordan den reagerer så vil du finne ut at du ikke har det vondt på noen som helst måte.

Å ha abstinenser etter røykeslutt sitter kun i hode, vi har ikke det minste vondt noen steder i kroppen, ikke får vi svettekuler oa. som andre middelbrukere som har sluttet.

Hvis du lærer deg å "gå inn i deg selv" slik så er det en stor mulighet for at du vil skjønne at dette virkelig kan la seg gjøre.

Dette "suget" sitter heller ikke i lange stunden så du kan klare å kontrollere det den tid det står på.

Men det kan komme ofte så det er klart at det er en kamp.

Etter en dag til sånn ca så vil du kunne merke forskjell på lukt og smakssans, tro meg. Innen en uke så er det himmelstor forskjell.

Det tar ikke mange dagene før du vil reagere på lukten fra klær, rom og askebeger. Så kroppen din hjelper til så godt den kan

Har sluttet før jeg også. Har ikke hatt snev av sug tross ølen med vennene.

Det vanskeligste for meg var å opprettholde røykestoppen når problemene toppet seg i livet mitt.

Tenkte liksom at "fanden heller, samme hvor flink jeg er og så godt jeg gjør det så slipper jeg ikke unna problemer i ett".

Dette er og klart en psykisk utfordring og der skulle jeg brukt noe ala den metoden jeg brukte på å slutte. (fem måneder røykfri, dumt å begynne igjen)

Så utfrodringene vil nok dukke opp for fremtiden også og er du da like standhaftig som nå så kan du være en av de som ikke bare klarer å slutte å røyke men også klarer å holde deg røykfri for fremtien.

Min måte å tenke på satt godt inne da jeg fikk låne boken "endelig røykfri".

Stor var overraskelsen da jeg kunne lese at han opererte med samme metode som jeg selv hadde funnet ut.

Desverre var ikke jeg like standhaftig når livet røynet på som verst. En blir desverre oppgitt og sliten og det var det som fikk meg til å begynne igjen og ikke røyksuget i seg selv, for det var borte.

Lykke til

Tusen takk skal du ha!Jeg skal virkelig tenke på det du skrev når jeg skjenner suget som værst!

smil:)