Kjærlighet

[Tina35]

Hei alle sammen...

Jeg sitter her og ønsker igjen å dele en lykkefølelse med dere. Kjæresten min er alt jeg har drømt om. Og jeg har aldri før turt å være tilstede og knytte meg til en partner. Det har alltid vært for skummelt å vise meg "naken" og vise MEG liksom. Jeg har alltid før spilt et strålende skuespill og flydd høyt oppe i en verden hvor der er ingen lukt eller lyd. Ingen følelser. Ingen risiko. Jeg bare flyter. Det har vært min måte å overleve i en kald verden.

Nå derimot har jeg åpnet meg opp for min kjæreste. Han er den rette. Han elsker meg akkurat som jeg er. Og jeg elsker han. Jeg griner bare jeg tenker på det. Jeg kan sitte lenge å hulke, når det går opp for meg at det er sant. Jeg har funnet ham. Han har funnet meg. Vi har funnet hverandre. Min sjelefrende. Det er helt utrolig.

Tårene som kommer er ikke bare gledestårer, men også preget av sorg over den kjærligheten jeg aldri fikk og over den jeg har lengtet etter i så mange år. Mammas betingelsesløse kjærlighet vil jeg aldri få oppleve som barn, men nå kan jeg leve ut lengselen etter en mann som ser meg for den jeg er. Og ikke den jeg lar ham se.

Overgrep gjør det vanskelig å leve i nære relasjoner. Ja, det stemmer. Det er forferdelig vanskelig. Men nå er jeg mer sikker enn jeg noen gang har vært. Det er håp for oss alle her. Kjærlighet mellom mennesker uansett relasjon er det fineste som finnes. Jeg tar hver dag et steg mot et kjærlig liv. Fordi jeg fortjener å bli elsket. Det gjør vi alle. Vi fortjener å bli elsket for den vi er!

God natt!

[Gjest MISS-lykka 37]

Jeg for vel si god morgen til deg nå. :-) Gratulerer så mye. Jeg har vært uheldig og valgt feil mann 13 ganger. TRETTEN ganger. Uff. Så jeg har gitt opp. Det er vel dumt. Og jeg har nok ikke gitt opp for alltid. Men etter jeg valgte feil sist gang, høsten for 4 år siden, bestemte jeg meg for at jeg ikke vil ha noen mann. For når jeg har klart å velge feil så mange ganger, må det jo være noe galt med MEG. Og det er det jo :-/ Problemet med dette igjen, er at det heller ikke blir barn av det. Så jeg er ganske oppgitt. Men siden - etter det jeg forstår - du er kun 2 år yngre enn meg - så er det vel kanskje håp for meg også.... Takk. Og lykke til videre :-)

[Gjest Serafin]

Jeg for vel si god morgen til deg nå. :-) Gratulerer så mye. Jeg har vært uheldig og valgt feil mann 13 ganger. TRETTEN ganger. Uff. Så jeg har gitt opp. Det er vel dumt. Og jeg har nok ikke gitt opp for alltid. Men etter jeg valgte feil sist gang, høsten for 4 år siden, bestemte jeg meg for at jeg ikke vil ha noen mann. For når jeg har klart å velge feil så mange ganger, må det jo være noe galt med MEG. Og det er det jo :-/ Problemet med dette igjen, er at det heller ikke blir barn av det. Så jeg er ganske oppgitt. Men siden - etter det jeg forstår - du er kun 2 år yngre enn meg - så er det vel kanskje håp for meg også.... Takk. Og lykke til videre :-)

Ja kjærlighet er ikke noe statisk. Det er godt å finne ett menneske som en føler for...litt mer enn bare å være glad i.

Når jeg leser ditt svar Miss-lykka 37 må det være noe du må gjøre, noe med selv. Kanskje du må se litt på hva du gjør når du har ett forhold og hva du ser etter når du starter ett forhold.

Jeg kan bare ikke tenke med at du har funnet 13 menn som er helt "borti natta".

Jeg har vært sammen med samme mann i 30 år. Han er ikke en helt fantastisk mann, han er ett helt allminnelig menneske med sterke og svake sider.

Vi har hatt det fælt, vi har hatt det fantastisk, vi har hatt det kjedelig og morsomt.

Hverdagen har innhentet oss for lengst. Men uten han orker jeg ikke livet mitt. Han har vært en typisk mann og jeg en helt typisk kvinne.

Han er ikke spesielt pen, og jeg er aldeles allminnelig.

Forventninger til ett parfohold er noen ganger helt vilt, har jeg funnet ut. Jeg har snakket med mange mennesker gjennom livet.

De fleste ser feil ved partneren og ikke ved seg selv!

Jeg håper ikke jeg fikk deg i forsvar, det var ikke meningen, men av og til må vi mennesker sette oss ned og stille oss selv spørsmål. ;O)

[Tina35]

Ja kjærlighet er ikke noe statisk. Det er godt å finne ett menneske som en føler for...litt mer enn bare å være glad i.

Når jeg leser ditt svar Miss-lykka 37 må det være noe du må gjøre, noe med selv. Kanskje du må se litt på hva du gjør når du har ett forhold og hva du ser etter når du starter ett forhold.

Jeg kan bare ikke tenke med at du har funnet 13 menn som er helt "borti natta".

Jeg har vært sammen med samme mann i 30 år. Han er ikke en helt fantastisk mann, han er ett helt allminnelig menneske med sterke og svake sider.

Vi har hatt det fælt, vi har hatt det fantastisk, vi har hatt det kjedelig og morsomt.

Hverdagen har innhentet oss for lengst. Men uten han orker jeg ikke livet mitt. Han har vært en typisk mann og jeg en helt typisk kvinne.

Han er ikke spesielt pen, og jeg er aldeles allminnelig.

Forventninger til ett parfohold er noen ganger helt vilt, har jeg funnet ut. Jeg har snakket med mange mennesker gjennom livet.

De fleste ser feil ved partneren og ikke ved seg selv!

Jeg håper ikke jeg fikk deg i forsvar, det var ikke meningen, men av og til må vi mennesker sette oss ned og stille oss selv spørsmål. ;O)

Hei igjen!

Jeg har også prøvd med mange. Et forhold varte i 10 år, mens de andre var bare flyktige forsøk på å finne den rette. Sannheten var at jeg ikke var klar for den rette. For en som kunne se meg for det menneske jeg er.

Først da jeg i min terapi forsto at jeg var livredd for å finne den rette.. En skrekkelig innsikt, spør du meg. Det var da jeg forsto at jeg måtte åpne meg for en mann som kunne se og forstå meg, for å bli et helt menneske, som knytter seg til andre mennesker.

Men det betyr ikke at alt er enkelt nå. Det betyr at jeg må virkelig vise mot ved å stå i virkeligheten med både gode og vonde følelser. Og den store forskjellen er at jeg får mer gode følelser enn vonde, og når de vonde følelsene kommer er jeg ikke alene. Det er vanvittig sårbart, men så utrolig deilig å være nær noen. Jeg gleder og gruer meg til fremtiden. Ikke minst er den fylt med håp. Håp om et meningsfylt liv, hvor jeg er betydningsfull for noen og han for meg.

Lykke til Miss-lykka 37! Og stå på Serafin...

[Gjest MISS-lykka 37]

Ja kjærlighet er ikke noe statisk. Det er godt å finne ett menneske som en føler for...litt mer enn bare å være glad i.

Når jeg leser ditt svar Miss-lykka 37 må det være noe du må gjøre, noe med selv. Kanskje du må se litt på hva du gjør når du har ett forhold og hva du ser etter når du starter ett forhold.

Jeg kan bare ikke tenke med at du har funnet 13 menn som er helt "borti natta".

Jeg har vært sammen med samme mann i 30 år. Han er ikke en helt fantastisk mann, han er ett helt allminnelig menneske med sterke og svake sider.

Vi har hatt det fælt, vi har hatt det fantastisk, vi har hatt det kjedelig og morsomt.

Hverdagen har innhentet oss for lengst. Men uten han orker jeg ikke livet mitt. Han har vært en typisk mann og jeg en helt typisk kvinne.

Han er ikke spesielt pen, og jeg er aldeles allminnelig.

Forventninger til ett parfohold er noen ganger helt vilt, har jeg funnet ut. Jeg har snakket med mange mennesker gjennom livet.

De fleste ser feil ved partneren og ikke ved seg selv!

Jeg håper ikke jeg fikk deg i forsvar, det var ikke meningen, men av og til må vi mennesker sette oss ned og stille oss selv spørsmål. ;O)

Takk. Serafin.

Om du satte igang noe forsvar hos meg???... Tja. Det er vel kanskje det jeg gjør nå. Men du virker som en oppegående jente/dame. Så jeg har lyst til å liste opp "typene" mine her, så kan jo du og andre avgjøre.

A) Psyka meg ned, og pressa meg til sex (voldtok meg).

Psykelig sjalu. Så jeg gikk aldri ut av døra hvis ikke jeg måtte.

C) Var egentlig ganske ok (hadde mange barn), men ville forme meg og bestemme hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre.

D) Viste seg å være forlovet og ikke ville gå fra dama.

E) Det er fælt å si, men han var ikke særlig intelligent. Og han trudde han kunne få sex når han ville.(Hadde 1 barn)

F) Var visst broren til E og var en nesten tilbakestående (dette er ikke avklart enda) alkoholmissbruker med avstumpet sosialt følelsesliv.

G) En mann jeg trodde skulle gå fra kona si siden han ikke kunne fordra henne. (Dumme meg). (Hadde 2 barn)

H) En jeg traff på kontaktannonse. Han viste seg etter hvert å være en manisk-depresiv alkohol og pillemissbruker.(hadde 4 barn)

I) En "mangebarns-far", som visst var forlovet og ikke gikk i fra dama si

J) Ops! Trudde han var en god mann. Men han var en alkohol-pille og narkotika-missbruker med voldt og lystløgnsproblemer.(Hadde 2 barn)

Prøvde kontakt-annonse igjen:

K1) Virke ok, men var schizofren (ikke sex-forhold)og

K2) Som var en aldrene usosial mann uten bl.a TV, micro (vanlige ting), som aldri hatt sex. (Ikke sex-forhold)

L) En jeg traff tilfelldig som ikke ville dra fra samboeren

M) En "gammal" mann som bare ville ha meg som elskerinne og god venn.

Nå har jeg gitt opp.

Selvfølgelig er det meg det er noe rart med. Jeg veit jo det.

[Gjest Serafin]

Takk. Serafin.

Om du satte igang noe forsvar hos meg???... Tja. Det er vel kanskje det jeg gjør nå. Men du virker som en oppegående jente/dame. Så jeg har lyst til å liste opp "typene" mine her, så kan jo du og andre avgjøre.

A) Psyka meg ned, og pressa meg til sex (voldtok meg).

Psykelig sjalu. Så jeg gikk aldri ut av døra hvis ikke jeg måtte.

C) Var egentlig ganske ok (hadde mange barn), men ville forme meg og bestemme hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre.

D) Viste seg å være forlovet og ikke ville gå fra dama.

E) Det er fælt å si, men han var ikke særlig intelligent. Og han trudde han kunne få sex når han ville.(Hadde 1 barn)

F) Var visst broren til E og var en nesten tilbakestående (dette er ikke avklart enda) alkoholmissbruker med avstumpet sosialt følelsesliv.

G) En mann jeg trodde skulle gå fra kona si siden han ikke kunne fordra henne. (Dumme meg). (Hadde 2 barn)

H) En jeg traff på kontaktannonse. Han viste seg etter hvert å være en manisk-depresiv alkohol og pillemissbruker.(hadde 4 barn)

I) En "mangebarns-far", som visst var forlovet og ikke gikk i fra dama si

J) Ops! Trudde han var en god mann. Men han var en alkohol-pille og narkotika-missbruker med voldt og lystløgnsproblemer.(Hadde 2 barn)

Prøvde kontakt-annonse igjen:

K1) Virke ok, men var schizofren (ikke sex-forhold)og

K2) Som var en aldrene usosial mann uten bl.a TV, micro (vanlige ting), som aldri hatt sex. (Ikke sex-forhold)

L) En jeg traff tilfelldig som ikke ville dra fra samboeren

M) En "gammal" mann som bare ville ha meg som elskerinne og god venn.

Nå har jeg gitt opp.

Selvfølgelig er det meg det er noe rart med. Jeg veit jo det.

Konklusjonen din ble litt feil...Miss-lykka (uff, jeg liker ikke nicket ditt). Du har liksom plassert deg selv som misslykka og da blir det slik!!! Det skal du ikke gjøre.

Det jeg tenker er nok at du satser på feil "hest", ikke at du er misslykka.Det er to forskjellige ting.

Prøv og tenk på hva som lønner seg for deg også når du innleder ett forhold. Spør deg selv om det er lurt å innlede det aktuelle forholdet. Vær litt klar i hodet på hva du selv skal inn i i forhold til en mann.

Du startet opp med den første mannen på lista di som antageligvis har ødelagt mer enn du aner. Å psyke ned ett menneske er det værste som kan skje.

Ett spørsmå til. Har du noen gang fått hjelp til å bearbeide ting du har opplevd hos psykolog eller annen behandler? Noen gang hjelper det for senere erfaringer i livet.

[Gjest Serafin]

Hei igjen!

Jeg har også prøvd med mange. Et forhold varte i 10 år, mens de andre var bare flyktige forsøk på å finne den rette. Sannheten var at jeg ikke var klar for den rette. For en som kunne se meg for det menneske jeg er.

Først da jeg i min terapi forsto at jeg var livredd for å finne den rette.. En skrekkelig innsikt, spør du meg. Det var da jeg forsto at jeg måtte åpne meg for en mann som kunne se og forstå meg, for å bli et helt menneske, som knytter seg til andre mennesker.

Men det betyr ikke at alt er enkelt nå. Det betyr at jeg må virkelig vise mot ved å stå i virkeligheten med både gode og vonde følelser. Og den store forskjellen er at jeg får mer gode følelser enn vonde, og når de vonde følelsene kommer er jeg ikke alene. Det er vanvittig sårbart, men så utrolig deilig å være nær noen. Jeg gleder og gruer meg til fremtiden. Ikke minst er den fylt med håp. Håp om et meningsfylt liv, hvor jeg er betydningsfull for noen og han for meg.

Lykke til Miss-lykka 37! Og stå på Serafin...

Stå på med livet ditt, Tina.

Den som intet våger intet vinner. )

[Gjest kaffedama]

Hei igjen!

Jeg har også prøvd med mange. Et forhold varte i 10 år, mens de andre var bare flyktige forsøk på å finne den rette. Sannheten var at jeg ikke var klar for den rette. For en som kunne se meg for det menneske jeg er.

Først da jeg i min terapi forsto at jeg var livredd for å finne den rette.. En skrekkelig innsikt, spør du meg. Det var da jeg forsto at jeg måtte åpne meg for en mann som kunne se og forstå meg, for å bli et helt menneske, som knytter seg til andre mennesker.

Men det betyr ikke at alt er enkelt nå. Det betyr at jeg må virkelig vise mot ved å stå i virkeligheten med både gode og vonde følelser. Og den store forskjellen er at jeg får mer gode følelser enn vonde, og når de vonde følelsene kommer er jeg ikke alene. Det er vanvittig sårbart, men så utrolig deilig å være nær noen. Jeg gleder og gruer meg til fremtiden. Ikke minst er den fylt med håp. Håp om et meningsfylt liv, hvor jeg er betydningsfull for noen og han for meg.

Lykke til Miss-lykka 37! Og stå på Serafin...

For en nydelig innlegg du har her:)))

*sukk*

[Gjest MISS-lykka 37]

Konklusjonen din ble litt feil...Miss-lykka (uff, jeg liker ikke nicket ditt). Du har liksom plassert deg selv som misslykka og da blir det slik!!! Det skal du ikke gjøre.

Det jeg tenker er nok at du satser på feil "hest", ikke at du er misslykka.Det er to forskjellige ting.

Prøv og tenk på hva som lønner seg for deg også når du innleder ett forhold. Spør deg selv om det er lurt å innlede det aktuelle forholdet. Vær litt klar i hodet på hva du selv skal inn i i forhold til en mann.

Du startet opp med den første mannen på lista di som antageligvis har ødelagt mer enn du aner. Å psyke ned ett menneske er det værste som kan skje.

Ett spørsmå til. Har du noen gang fått hjelp til å bearbeide ting du har opplevd hos psykolog eller annen behandler? Noen gang hjelper det for senere erfaringer i livet.

Hei serafin

Ja, jeg også tror at han første jeg var sammen med har ødelagt mye. Vi var sammen i over 5 år, og jeg trudde han kunne gjøre som han ville med meg fordi vi var sammen. Vi var jo kjærester, så da hadde han sin rett til å behandle meg som det passet han.

Jeg ble nok da psyket ned, og hver gang jeg traff en ny mann fortalte jeg mest mulig om de dårlige tingene ved meg med det samme. Så han liksom skulle vite det, og kunne gå sin vei om han ville. De positive sidene mente jeg han tidsnok ville finne ut dersom han ble.

Noe jeg tror jeg har forstått den senere tiden, et at de som ikke ble skremt bort, kanskje egentlig ikke var de som burde bli igjen. For etter hvert viste det seg jo at de ikke var den de hadde gitt seg ut for å være. Jeg hadde fortalt de negative sidene om meg, og var "bedre" enn det jeg utga meg for. De, hadde presentert de positive sidene ved seg selv, og viste seg å være "verre" enn de hadde utgitt seg for. Men jeg ble gjerne i forholdet lenge etter jeg hadde oppdaget mer om hvem de var. Kanskje jeg mente at jeg ikke fortjente bedre.

Grunnen til at jeg mente at det var meg det var noe galt med, var fordi det eneste som hadde vært det samme i disse forskjellige forholdene var MEG. Men det å utgi seg for å være dårligere enn det man er, er jo også å være falsk.

Så jeg ga opp. Og ja, jeg har alltid gått til samtaler hos psykologer og slikt. Men det er nok først nå de senere årene - etter at jeg ga opp menn - at jeg åpnet meg mer og forsto at jeg måtte være ærlig med meg selv. Dvs, jeg TRODDE jeg var ærlig før også. Men jeg var ikke flink nok til å innrømme verken for de som forsøkte å hjelpe meg, og for meg selv at det faktisk IKKE hadde vært så greit å være meg. Jeg underdrev hvordan jeg hadde det. For jeg ville jo ikke klage så mye. Dessuten var det jo ikke så nøye, for det gjaldt jo "bare meg", og jeg var ikke så viktig syntes jeg. (Noe som da antagelig kan spores tilbake til det første forholdet mitt).

Fremdeles er jeg nok ikke helt flink nok til å sette ord på følelser. Jeg vet faktisk ikke alltid hvordan jeg føler. Syntes ikke og synes vel ikke helt nå heller at det er LOV til å KJENNE på følelsene. Andre har lov til å føle, men ikke jeg. På et vis blir jo dette arrogant har jeg forstått.

Men ja, jeg går nå til samtaler og har altså endelig klart å åpne meg mer og gi meg selv lov til å føle mer. For siden jeg ikke ga meg lov til å føle, satt dette seg fast i kroppen som fysisk smerte. Flere av disse kroppslige smertene har faktisk gitt litt slipp de siste årene :-)

Så det er vel håp for meg etter hvert også.

[Gjest MISS-lykka 37]

Hei igjen!

Jeg har også prøvd med mange. Et forhold varte i 10 år, mens de andre var bare flyktige forsøk på å finne den rette. Sannheten var at jeg ikke var klar for den rette. For en som kunne se meg for det menneske jeg er.

Først da jeg i min terapi forsto at jeg var livredd for å finne den rette.. En skrekkelig innsikt, spør du meg. Det var da jeg forsto at jeg måtte åpne meg for en mann som kunne se og forstå meg, for å bli et helt menneske, som knytter seg til andre mennesker.

Men det betyr ikke at alt er enkelt nå. Det betyr at jeg må virkelig vise mot ved å stå i virkeligheten med både gode og vonde følelser. Og den store forskjellen er at jeg får mer gode følelser enn vonde, og når de vonde følelsene kommer er jeg ikke alene. Det er vanvittig sårbart, men så utrolig deilig å være nær noen. Jeg gleder og gruer meg til fremtiden. Ikke minst er den fylt med håp. Håp om et meningsfylt liv, hvor jeg er betydningsfull for noen og han for meg.

Lykke til Miss-lykka 37! Og stå på Serafin...

Til Tina35

Takk :-)

Jeg hang meg opp i at du før var livredd i å finne den rette. Det var interessant. Jeg trur jeg er livredd for å misslykkes. Og nettopp derfor gjør jeg det. Jeg har ikke turt å vise hele meg for noen (ikke for meg selv heller). Forteller de negative tinga om meg selv som en beskyttelse. Hvis mannen da ikke vil ha meg, forstår jeg jo grunnen. Hvis jeg skulle vise hele meg, og fortelle om de positive tinga også, og han ikke vil ha meg da..... Ja, da blir det mye verre. Da PRØVDE jeg virkelig, og det gikk galt: Uff, et nederlag.

Det ville bli litt som da jeg gikk på skolen. Leste jeg ikke til en prøve og det gikk dårlig, var jo ikke det noe rart. Jeg hadde jo ikke lest. Men hvis jeg hadde lest og det gikk dårlig, ble det mer som et nederlag.

Hmmmmm. Noe å tenke på det der.

[Gjest Også vært der]

Til Tina35

Takk :-)

Jeg hang meg opp i at du før var livredd i å finne den rette. Det var interessant. Jeg trur jeg er livredd for å misslykkes. Og nettopp derfor gjør jeg det. Jeg har ikke turt å vise hele meg for noen (ikke for meg selv heller). Forteller de negative tinga om meg selv som en beskyttelse. Hvis mannen da ikke vil ha meg, forstår jeg jo grunnen. Hvis jeg skulle vise hele meg, og fortelle om de positive tinga også, og han ikke vil ha meg da..... Ja, da blir det mye verre. Da PRØVDE jeg virkelig, og det gikk galt: Uff, et nederlag.

Det ville bli litt som da jeg gikk på skolen. Leste jeg ikke til en prøve og det gikk dårlig, var jo ikke det noe rart. Jeg hadde jo ikke lest. Men hvis jeg hadde lest og det gikk dårlig, ble det mer som et nederlag.

Hmmmmm. Noe å tenke på det der.

Du kan også få hjelp hos psykolog for å få jobbet med selvbildet, og komme utav slike ødeleggende mønster. Du fortjener det beste. Klem til deg.

[Gjest MISS-lykka 37]

Du kan også få hjelp hos psykolog for å få jobbet med selvbildet, og komme utav slike ødeleggende mønster. Du fortjener det beste. Klem til deg.

Takk.

Skal til psykologen i morgen faktisk (egentlig i dag). Når jeg skriver med dere her, oppdager jeg enda mer om ting jeg burde snakke med han om.

Nå for jeg legge meg

[Gjest Serafin]

Hei serafin

Ja, jeg også tror at han første jeg var sammen med har ødelagt mye. Vi var sammen i over 5 år, og jeg trudde han kunne gjøre som han ville med meg fordi vi var sammen. Vi var jo kjærester, så da hadde han sin rett til å behandle meg som det passet han.

Jeg ble nok da psyket ned, og hver gang jeg traff en ny mann fortalte jeg mest mulig om de dårlige tingene ved meg med det samme. Så han liksom skulle vite det, og kunne gå sin vei om han ville. De positive sidene mente jeg han tidsnok ville finne ut dersom han ble.

Noe jeg tror jeg har forstått den senere tiden, et at de som ikke ble skremt bort, kanskje egentlig ikke var de som burde bli igjen. For etter hvert viste det seg jo at de ikke var den de hadde gitt seg ut for å være. Jeg hadde fortalt de negative sidene om meg, og var "bedre" enn det jeg utga meg for. De, hadde presentert de positive sidene ved seg selv, og viste seg å være "verre" enn de hadde utgitt seg for. Men jeg ble gjerne i forholdet lenge etter jeg hadde oppdaget mer om hvem de var. Kanskje jeg mente at jeg ikke fortjente bedre.

Grunnen til at jeg mente at det var meg det var noe galt med, var fordi det eneste som hadde vært det samme i disse forskjellige forholdene var MEG. Men det å utgi seg for å være dårligere enn det man er, er jo også å være falsk.

Så jeg ga opp. Og ja, jeg har alltid gått til samtaler hos psykologer og slikt. Men det er nok først nå de senere årene - etter at jeg ga opp menn - at jeg åpnet meg mer og forsto at jeg måtte være ærlig med meg selv. Dvs, jeg TRODDE jeg var ærlig før også. Men jeg var ikke flink nok til å innrømme verken for de som forsøkte å hjelpe meg, og for meg selv at det faktisk IKKE hadde vært så greit å være meg. Jeg underdrev hvordan jeg hadde det. For jeg ville jo ikke klage så mye. Dessuten var det jo ikke så nøye, for det gjaldt jo "bare meg", og jeg var ikke så viktig syntes jeg. (Noe som da antagelig kan spores tilbake til det første forholdet mitt).

Fremdeles er jeg nok ikke helt flink nok til å sette ord på følelser. Jeg vet faktisk ikke alltid hvordan jeg føler. Syntes ikke og synes vel ikke helt nå heller at det er LOV til å KJENNE på følelsene. Andre har lov til å føle, men ikke jeg. På et vis blir jo dette arrogant har jeg forstått.

Men ja, jeg går nå til samtaler og har altså endelig klart å åpne meg mer og gi meg selv lov til å føle mer. For siden jeg ikke ga meg lov til å føle, satt dette seg fast i kroppen som fysisk smerte. Flere av disse kroppslige smertene har faktisk gitt litt slipp de siste årene :-)

Så det er vel håp for meg etter hvert også.

Fikk lyst til å endre nicket ditt. Gjør det og se hvordan den kjennes.

Du må gjøre det! Det hjelper ikke at jeg gjør det. )

Det er flott at du jobber med dette. Jeg følte med en gang at det var noe galt med selvbildet ditt.

Jobb og du vil få det helt annerledes etterhvert.

Jeg har selv blitt psyket ned. Du verden hvor destruktivt det er og hvor hardt det kan sitte i margen på en måte.

Det er så fælt at andre skal definere oss og vi skal liksom ta det for god fisk!

Vi er da like gode som andre!

Jeg har valgt ett nick fra ei barnebok som jeg likte så godt. En samfunnskritisk barnebok. Barna var så glad i den boka. Serafin og Plym.

[Tina35]

Til Tina35

Takk :-)

Jeg hang meg opp i at du før var livredd i å finne den rette. Det var interessant. Jeg trur jeg er livredd for å misslykkes. Og nettopp derfor gjør jeg det. Jeg har ikke turt å vise hele meg for noen (ikke for meg selv heller). Forteller de negative tinga om meg selv som en beskyttelse. Hvis mannen da ikke vil ha meg, forstår jeg jo grunnen. Hvis jeg skulle vise hele meg, og fortelle om de positive tinga også, og han ikke vil ha meg da..... Ja, da blir det mye verre. Da PRØVDE jeg virkelig, og det gikk galt: Uff, et nederlag.

Det ville bli litt som da jeg gikk på skolen. Leste jeg ikke til en prøve og det gikk dårlig, var jo ikke det noe rart. Jeg hadde jo ikke lest. Men hvis jeg hadde lest og det gikk dårlig, ble det mer som et nederlag.

Hmmmmm. Noe å tenke på det der.

Hei igjen..

da kan du tenke deg hvordan det er å treffe den rette og leve med sin egen angst for å ødelegge også det forholdet... Det gjør fallhøyden ekstra høy, kan man si. Og selvsagt er jeg også redd for å mislykkes. Jeg er ikke perfeksjonist uten grunn. :-)

Men - jeg skal klare å motstå fristelsen å sabotere dette forholdet. Det kan man nemlig lett gjøre, når man har truffet den rette. Det var nok ganske så åpenbart feil med de andre, så der saboterte jeg i valget av menn. For å unngå å føle meg sårbar. Når jeg har det vondt med feile menn, kan jeg jo kontrollere situasjonen på en helt annen måte enn nå. Å ha det vondt er jo kjent og trygt. Det takler jeg strålende..

Det er en utfordring å være lykkelig, men jeg skal klare det!! Det høres sikkert helt teit ut, men, men.. Sånn er det bare..

God natt til alle sjelene der ute!

[liljensverden]

Hei, Tina 35.

Jeg syns det er fantastisk å lese det du skriver. Jeg er litt i samme situasjon selv. Jeg har virkelig funnet en som liker meg for den jeg er. Jeg har ALLTID skammet meg over kroppen min og alle arrene som både andre og jeg har påført meg. Da han så de sa han bare: "Jeg syns de er stilige . Det er anderledes tatoeringer som fortelle hvor sterk, kampklar og vakker du er!" Trodde jeg skulle dåne!! Han tar virkelig hensyn og respekterer meg og min historie. Vi er midt i starten av noe, og jeg er livredd for så satse. Livredd for å ta i mot kjærlighet og ikke minst gi.

Det er godt å lese om noen som får det til. kanskje jeg etterhvert klarer det jeg også...?

Klem fra Liljen

www.liljensverden.piczo.com

[Tina35]

Hei, Tina 35.

Jeg syns det er fantastisk å lese det du skriver. Jeg er litt i samme situasjon selv. Jeg har virkelig funnet en som liker meg for den jeg er. Jeg har ALLTID skammet meg over kroppen min og alle arrene som både andre og jeg har påført meg. Da han så de sa han bare: "Jeg syns de er stilige . Det er anderledes tatoeringer som fortelle hvor sterk, kampklar og vakker du er!" Trodde jeg skulle dåne!! Han tar virkelig hensyn og respekterer meg og min historie. Vi er midt i starten av noe, og jeg er livredd for så satse. Livredd for å ta i mot kjærlighet og ikke minst gi.

Det er godt å lese om noen som får det til. kanskje jeg etterhvert klarer det jeg også...?

Klem fra Liljen

www.liljensverden.piczo.com

Hei, hei Liljen!

Det er kanskje noe av det skumleste som finnes å få det man drømmer om... Og ja, noen øyeblikk er jeg livredd for å miste denne følelsen av "riktig". Redd for at noe skal dukke opp å bekrefte frykten: nei, det var ikke slik at dette var bra for deg.. Har vi kjent på det før, at vi er blitt lurt, at noen har gitt oss et annet inntrykk enn det vi først trodde. Ja, hele overgrepssituasjonen var slik for meg.

Men jeg nekter å la frykten styre meg! Jeg vil ta sjansen og jeg vil nyte livet fullt ut. Jeg har gode dager og jeg har dårlige dager. Jeg ruger på de gode, og får de dårlige til å gå fort over. Da tillater jeg meg å vise meg svak og tar imot trøst og pleie. Det er visst slik kjærlighet fungerer! Jeg må ikke gjøre noe for å fortjene den. Jeg får den bare, fordi han elsker meg. Det er utfattelig. Og nesten ikke til å tro, men det finnes slike menn. Det tok meg lang tid til å åpne meg for ekte følselser og det koster meg ennå å ta imot. Å gi er jeg oppdratt til, det kan heller bli for mye. Så ja, jeg lærer hele tiden.

Flott hjemmeside forresten!

Varme hilsener fra Tina

[Qwerty2]

Flott fortalt

og så fint at du har "funnet deg selv" oppi alt dette!!

Lykke til!

[liljensverden]

Hei, hei Liljen!

Det er kanskje noe av det skumleste som finnes å få det man drømmer om... Og ja, noen øyeblikk er jeg livredd for å miste denne følelsen av "riktig". Redd for at noe skal dukke opp å bekrefte frykten: nei, det var ikke slik at dette var bra for deg.. Har vi kjent på det før, at vi er blitt lurt, at noen har gitt oss et annet inntrykk enn det vi først trodde. Ja, hele overgrepssituasjonen var slik for meg.

Men jeg nekter å la frykten styre meg! Jeg vil ta sjansen og jeg vil nyte livet fullt ut. Jeg har gode dager og jeg har dårlige dager. Jeg ruger på de gode, og får de dårlige til å gå fort over. Da tillater jeg meg å vise meg svak og tar imot trøst og pleie. Det er visst slik kjærlighet fungerer! Jeg må ikke gjøre noe for å fortjene den. Jeg får den bare, fordi han elsker meg. Det er utfattelig. Og nesten ikke til å tro, men det finnes slike menn. Det tok meg lang tid til å åpne meg for ekte følselser og det koster meg ennå å ta imot. Å gi er jeg oppdratt til, det kan heller bli for mye. Så ja, jeg lærer hele tiden.

Flott hjemmeside forresten!

Varme hilsener fra Tina

Hei, Tina! Går det bra om jeg "klipper" ut svaret ditt og limer det inn i gjesteboka? Jeg vil så gjerne ha det der. Syns det var så fint. Så kan alle som stikke innom der lese det der også. Du må gjerne gjøre det du, om du vil. Men det hadde vært fint å ha det der. Om jeg kan?

Ellers syns jeg det er fantastisk at du satser og våger og ikke minst klarer å ta imot kjærligheten. Min venn spurte meg i går om jeg ville bli kjæresten hans. Jeg syns det er kjempe skummelt. Har ikke gitt han noe svar enda. Vi snakket om frykten min og fant ut at vi skulle gi det litt mer tid.

Men jeg er veldig glad i ham.

Tusen takk for at du stakk innom hjemmesiden.

Klem fra Liljen.

www.liljensverden.piczo.com

[Tina35]

Hei, Tina! Går det bra om jeg "klipper" ut svaret ditt og limer det inn i gjesteboka? Jeg vil så gjerne ha det der. Syns det var så fint. Så kan alle som stikke innom der lese det der også. Du må gjerne gjøre det du, om du vil. Men det hadde vært fint å ha det der. Om jeg kan?

Ellers syns jeg det er fantastisk at du satser og våger og ikke minst klarer å ta imot kjærligheten. Min venn spurte meg i går om jeg ville bli kjæresten hans. Jeg syns det er kjempe skummelt. Har ikke gitt han noe svar enda. Vi snakket om frykten min og fant ut at vi skulle gi det litt mer tid.

Men jeg er veldig glad i ham.

Tusen takk for at du stakk innom hjemmesiden.

Klem fra Liljen.

www.liljensverden.piczo.com

Hei, hei!

Selvfølgelig kan du klippe det inn på hjemmesiden din. Det er bare hyggelig!

Jeg har akkurat kjøpt boken "det var ikke din skyld" av Monica Bakke. Boken bestilles på Bokkilden.no til 199 kr. Har lest litt i den, og den er veldig fin, synes jeg. Spesielt la jeg merke til tittelen det VAR ikke din skyld. I mitt hodet svirrer det ER ikke min skyld. Det er en større forskjell en jeg trodde egentlig. VAR uttrykker at det var noe som skjedde en gang, som jeg sliter med nå. Det er ikke noe som skjer her og nå. Og det er jo veldig deilig å oppdage at jeg ikke trenger å være at offer her og nå, men kan ta styringen på livet mitt og velge å være sammen med mennesker som respekterer meg som et subjekt med alt det innebærer av følelser, på godt og vondt.

Jeg stengte ute alle følelsene mine. Det er det vi gjerne gjør. Og da går vi glipp av så mye fint. Det er tøft å stole på andre mennesker, men det starter med å stole på deg selv. Du kan klare det! Du kan klare å ta i mot kjærlighet.

Lykke til med hjemmesiden din!

[liljensverden]

Hei, hei!

Selvfølgelig kan du klippe det inn på hjemmesiden din. Det er bare hyggelig!

Jeg har akkurat kjøpt boken "det var ikke din skyld" av Monica Bakke. Boken bestilles på Bokkilden.no til 199 kr. Har lest litt i den, og den er veldig fin, synes jeg. Spesielt la jeg merke til tittelen det VAR ikke din skyld. I mitt hodet svirrer det ER ikke min skyld. Det er en større forskjell en jeg trodde egentlig. VAR uttrykker at det var noe som skjedde en gang, som jeg sliter med nå. Det er ikke noe som skjer her og nå. Og det er jo veldig deilig å oppdage at jeg ikke trenger å være at offer her og nå, men kan ta styringen på livet mitt og velge å være sammen med mennesker som respekterer meg som et subjekt med alt det innebærer av følelser, på godt og vondt.

Jeg stengte ute alle følelsene mine. Det er det vi gjerne gjør. Og da går vi glipp av så mye fint. Det er tøft å stole på andre mennesker, men det starter med å stole på deg selv. Du kan klare det! Du kan klare å ta i mot kjærlighet.

Lykke til med hjemmesiden din!

Tusen takk!

Tenker jeg skal sjekke ut den boken jeg også...

Tror jeg trenger å lese no slikt.

Håper den er god for deg, kjærligheten også!

Kjenner jeg virkelig gleder meg på dine vegne. Skal prøve å ta imot kjærligheten jeg også.

Klem fra Liljen

www.liljensverden.piczo.com