Nærhet/seksualitet

[bea1365380356]

Hei på dere.

Begynner å bli en god stund siden jeg var innom her... Er det vanlig å fremdeles slite med nærhet og seksualitet år etter at man er "ferdig" med behandling(både psyk og gruppe-tre år tilsammen)? Dette begynner å slite veldig både på meg og han jeg bor sammens med. Jeg greier bare holde han i handa når vi legger oss om kvelden. Prøver han å være nær meg stivner jeg helt, dette omså han bare prøver å stryke meg over armen... Jeg vil jo ikke ha det sånn. Er kjempeglad i han.. Er bare så uendelig frustrert. Når jeg prøver å "planlegge" noe med han går det bestandig galt fordi jeg ikke greier slappe av. Uff... dette føles litt dumt, men måtte bare spørre om noen andre kjenner seg igjen her. Vi har forresten vært gift i 14 år, og det blir ikke bedre... Kan noen hjelpe meg?

[Tina35]

Hei!

Det som hjalp meg var:

- null planlegging

- kjenne etter hva jeg vil (virkelig kjenne etter hele tiden, om dette er greit eller ikke), altså føle på om kropp, hode og sjel er en. Om alt er med!

Det var nemlig ikke riktig for meg å ha sex, uten at alt stemte. Ikke alltid lett å leve etter. Det tror jeg også de som ikke er utsatt opplever at de ikke alltid er helt med, men så gjør man det likevel fordi man elsker personen. For oss utsatte ødelegger dette mer enn hva godt er. Det er ikke alltid jeg klarer å kjenne etter og stoppe det, men jeg vet i etterkant når det var riktig og når det ble noe feil. Og da snakker vi om det, kjæresten min og jeg. Sånn at han vet og kan også lese meg i de ulike settingene.

Kanskje det er oppstått en avstand mellom dere, psykisk, som du trenger å bygge ned, for så å bygge opp tillit og fortrolighet igjen? Istedenfor å ha sex, kan dere bare være nakne sammen og nyte nærheten. Det kan være en god plan, men da må dere holde dere til den, hvis den skal funke som tillitsbyggende. Vet mannen din hva som gir deg lyst på sex? Hvis du ikke vet det selv, er det også en ting du kan prøve å utforske.

Lyst er en utfordring, når det er forbundet med skam. Det er min utfordring, men av og til blir jeg så forbannet! Hvorfor skal ikke jeg nyte sex med den jeg elsker? Jeg fortjener jo det. Det gjør du også!

[thinkerbell]

Dette er veldig typisk for kvinner i din situasjon. Problemet er at traumene kan være "bearbeidet så godt som mulig" men at du ikke har fått noen form for hjelp til å gjennoppdage/oppdage din egen seksualitet. Jeg vil sterkt råde deg til å ta kontakt med en sexolog, både for din egen og parforholdetsskyld. Der finnes svært god faglig hjelp å få.