Åpner du barnas post når de selv kan lese?

[keinstein]

Så lenge barn selv kan lese, så er det å vise forakt/repektløshet å åpne posten deres, som om de ikke har egen identitet. Ei jente på 10 år hadde tatt bilder, og en voksen foreslo tankeløst å åpne konvolutten. Det falt ikke de andre voksne inn å åpne konvolutten med bildene. Jenta fikk selv åpne den og mamma passet godt på at ingen fikk tak i konvolutten før henne.

[Gjest heffalumpen]

enig med deg

[dolores83]

Jeg ville i hvert fall ikke åpnet "tydelig personlige" ting som bilder, brev fra brevvenner etc. Regninger etc ville jeg ha spurt om å få se etter at barnet hadde åpnet dem selv, tenker jeg.

Men jeg har ikke barn, så jeg har sikkert ikke stemmerett:)

[GoodTimes]

Jeg kunne aldri ha gjort det, men søstera mi er troendes til det. Uten å tenke seg om, hennes spesialitet.

(Ville da bare hjelpe til/Ville så gjerne se bildene hennes, det var vel morsomt for henne å se at tante syntes hennes bilder var viktige osv).

Mora mi hadde glatt gjort det også, men kanskje i smug. Ettersom hun er død nå, er det ikke noe problem.

Tilståelse til slutt: da dattera mi var lita (ca. 11 år)

dampet jeg opp konvolutten på et brev som var kommet til henne. Det var fra en venninne som var en skikkelig liten terrorist på jentemanér, og det ante meg at det var mer terrorr, les:mobbing.

Det viste seg å være det, og jeg telte på knappene og lurte på hva nå, men valgte å lime konvolutten igjen og late som om jeg ikke hadde sett det.

Så var jeg nøye med å være tilstede MYE den kvelden for jenta, og til sltut fortalte hun meg hva som sto i brevet. Så trøstet jeg og hadde til og med en plan, basert på at jeg var forhåndsvarslet ettersom jeg hadde smugåpnet brevet. Alt ordnet seg med tid og stunder.

Det jeg vil ha fram er at i enkelte tilfeller har man et slags moralsk ansvar for å opptre uredelig.

[mrxx]

Selvsagt så åpner jeg ikke barnas post. Men jeg kan se på det etter at de har åpnet det, men da spør jeg først.

[keinstein]

Jeg ville i hvert fall ikke åpnet "tydelig personlige" ting som bilder, brev fra brevvenner etc. Regninger etc ville jeg ha spurt om å få se etter at barnet hadde åpnet dem selv, tenker jeg.

Men jeg har ikke barn, så jeg har sikkert ikke stemmerett:)

Klart foreldre må ha kontroll med barn. Men det er lett å ivareta respekten med litt omtanke. Som du sier, komme etterpå og hjelpe med det som er nødvendig.

[keinstein]

Jeg kunne aldri ha gjort det, men søstera mi er troendes til det. Uten å tenke seg om, hennes spesialitet.

(Ville da bare hjelpe til/Ville så gjerne se bildene hennes, det var vel morsomt for henne å se at tante syntes hennes bilder var viktige osv).

Mora mi hadde glatt gjort det også, men kanskje i smug. Ettersom hun er død nå, er det ikke noe problem.

Tilståelse til slutt: da dattera mi var lita (ca. 11 år)

dampet jeg opp konvolutten på et brev som var kommet til henne. Det var fra en venninne som var en skikkelig liten terrorist på jentemanér, og det ante meg at det var mer terrorr, les:mobbing.

Det viste seg å være det, og jeg telte på knappene og lurte på hva nå, men valgte å lime konvolutten igjen og late som om jeg ikke hadde sett det.

Så var jeg nøye med å være tilstede MYE den kvelden for jenta, og til sltut fortalte hun meg hva som sto i brevet. Så trøstet jeg og hadde til og med en plan, basert på at jeg var forhåndsvarslet ettersom jeg hadde smugåpnet brevet. Alt ordnet seg med tid og stunder.

Det jeg vil ha fram er at i enkelte tilfeller har man et slags moralsk ansvar for å opptre uredelig.

I enkelte tilfeller er det nødvendig med små barn og i saker osm du nevner. Dette med privat post er et gammelt prinsipp i vår kultur og bør bringes videre med barna. De må lære at vi viser hverandre respekt, selv om det er bagateller, så kan det ha viktige signaler i seg. Skal det åpnes, så bør kanskje en annen voksen få si sin mening om det, så det ikke skjer uten vurdering.

[keinstein]

Selvsagt så åpner jeg ikke barnas post. Men jeg kan se på det etter at de har åpnet det, men da spør jeg først.

Noen lever jo gjennom barna, og noen/mange har helt sikkert ikke respekt for barn.

Andre har bare et "skall" av respekt som de vraker etter eget forgodtbefinnende.

[Gjest heffalumpen]

Jeg ville i hvert fall ikke åpnet "tydelig personlige" ting som bilder, brev fra brevvenner etc. Regninger etc ville jeg ha spurt om å få se etter at barnet hadde åpnet dem selv, tenker jeg.

Men jeg har ikke barn, så jeg har sikkert ikke stemmerett:)

Regninger el.l. åpnet vi sammen, enig med du!

[mrxx]

Noen lever jo gjennom barna, og noen/mange har helt sikkert ikke respekt for barn.

Andre har bare et "skall" av respekt som de vraker etter eget forgodtbefinnende.

Det er sant. De presser barna til det meste fordi de skal gjøre noe de selv ønsket og ikke fikk til. De stakkars barna blir kanskje presset til noe de ikke vil holde på med.

Det er mange rare foreldre der ute som er helt tullinger og idioter.

[kaffepiken]

Jeg pleier selvfølgelig å la barna åpne sin egen post - også han som ikke kan lese. Bortsett fra innkalling til helsesøster, brev fra banken med kontoutskrift og sånne ting som jeg _vet_ ikke vil interessere dem.

[Lillemus]

Mine er 6 og 8 år og foreløbig har de ingen brevvenner eller noe sånt så de får lite "privat" post. Bank-ting åpner jeg, det har de ingen interesse av. Ellers er det mest postkort fra tanter på ferie og de leser jeg ja.

Men skulle det dukke opp private brev til 8-åringen så hadde jeg nok ikke åpnet dem. I alle fall ikke når barnet er så stort som 10 år!

[Dorthe]

Offentlige brev og kontoutskrifter til minstemann åpner jeg men ikke personlig post.

[Lisabeth]

Nei: De åpner alt selv, også brev fra banken. Men den typen post leser jeg etterpå selv, uten å spørre om lov. Hvis de får andre brev spør jeg evt om lov til å få lese etterpå, eller de tilbyr det selv (som regel brev fra noen i familien).

[Patsi]

"Så lenge barn selv kan lese, så er det å vise forakt/repektløshet å åpne posten deres, som om de ikke har egen identitet."

Helt uenig. Synes folk overdriver det der litt.

[Patsi]

"Så lenge barn selv kan lese, så er det å vise forakt/repektløshet å åpne posten deres, som om de ikke har egen identitet."

Helt uenig. Synes folk overdriver det der litt.

(Må presisere at mine barn fremdeles er ganske små - og de får lite personlig post. Brev fra bank, lege osv synes jeg ikke det er respektløst å åpne, men når barna blir større og får mer personlig post synes jeg selvfølgelig ikke man skal åpne det.

Men om noen skulle åpne posten ved en feiltakelse, er ikke det respektløst og utilgivelig som andre synes å mene. Jeg mener at det _går an_ å bruke hodet og vurdere.)

[Gjest sandex]

Nå er ikke min 7 enda en gang... men jeg fikk en liten tankevekker når det gjelder slikt... En som hadde lagt igjen mobilen sin her hos oss, og han har samme mobil som meg. .Da det tikket inn en melding, så åpnet jeg den og fikk opp en såkalt talemelding.. Han gutten er ikke mer enn 8 år, og når jeg hørte den vanvittige ekle/skumle meldingen han fikk, så fikk jeg jo bakoversveis.. Kan ikke beskrives...

Det jeg vil frem til er at av og til kan man "snuse" litt for å få vite litt om hva som skjer rundt barnet... helst for å avdekke ting som ikke er så bra.. Iallefall når de er så små..

Jeg har jo et håp om at moren til denne gutten sjekker hans mobil innimellom og finner bl.a. denne meldingen på telefonen... hadde vært viktig, det!

[Patsi]

Nå er ikke min 7 enda en gang... men jeg fikk en liten tankevekker når det gjelder slikt... En som hadde lagt igjen mobilen sin her hos oss, og han har samme mobil som meg. .Da det tikket inn en melding, så åpnet jeg den og fikk opp en såkalt talemelding.. Han gutten er ikke mer enn 8 år, og når jeg hørte den vanvittige ekle/skumle meldingen han fikk, så fikk jeg jo bakoversveis.. Kan ikke beskrives...

Det jeg vil frem til er at av og til kan man "snuse" litt for å få vite litt om hva som skjer rundt barnet... helst for å avdekke ting som ikke er så bra.. Iallefall når de er så små..

Jeg har jo et håp om at moren til denne gutten sjekker hans mobil innimellom og finner bl.a. denne meldingen på telefonen... hadde vært viktig, det!

"Det jeg vil frem til er at av og til kan man "snuse" litt for å få vite litt om hva som skjer rundt barnet... helst for å avdekke ting som ikke er så bra.."

Enig!

[Mista nikket]

Nå er ikke min 7 enda en gang... men jeg fikk en liten tankevekker når det gjelder slikt... En som hadde lagt igjen mobilen sin her hos oss, og han har samme mobil som meg. .Da det tikket inn en melding, så åpnet jeg den og fikk opp en såkalt talemelding.. Han gutten er ikke mer enn 8 år, og når jeg hørte den vanvittige ekle/skumle meldingen han fikk, så fikk jeg jo bakoversveis.. Kan ikke beskrives...

Det jeg vil frem til er at av og til kan man "snuse" litt for å få vite litt om hva som skjer rundt barnet... helst for å avdekke ting som ikke er så bra.. Iallefall når de er så små..

Jeg har jo et håp om at moren til denne gutten sjekker hans mobil innimellom og finner bl.a. denne meldingen på telefonen... hadde vært viktig, det!

Kan ikke du fortelle moren om den meldingen? Du har jo gyldig grunn til å ha hørt den.

[jubalong70]

Jeg har åpnet brev fra banken til storesøster. Altså sånne kontoutskrifter. Og det selv om hun kan lese nå.

MEn får hun kort eller brev av privat karakter, så får hun åpne dem selv.

Til opplysning er hun 6,5 år gammel.