NHD- prøver igjen ang. antidepp

[inkink]

Når jeg fikk depresjon som en reaksjon på å slutte på ssri, vil da et noradrenalin medikament som f.eks edronax hjelpe meg??

Kan evt sarotex hjelpe? den har vel litt av alt.

Er det helt sikkert ikke helseskaldelig å bruke AD resten av livet??

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Viser til tidligere svar.

Du har hatt så atypiske reaksjoner på det meste, at jeg ikke kan svare deg på dette.

Du må ta det opp med din psykiater.

[inkink]

Viser til tidligere svar.

Du har hatt så atypiske reaksjoner på det meste, at jeg ikke kan svare deg på dette.

Du må ta det opp med din psykiater.

Jeg reagerer ikke som de fleste på ssri, men det er mange med meg. Og det må vel gå an å få noen råd her om en er en av de mange. Vi trenger også hjelp. Min psykiater har desverre sluttet i sin praksis for en mer administrativ stilling på sykehuset her i fylket. Jeg har det vondt og tenkte jeg kunne få litt trøst her.

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=1079330

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=16100

Psykiatikeren min sa det ikke var nødvendig å rapportere inn mitt tilefelle for det var velkjent????

[inkink]

Jeg reagerer ikke som de fleste på ssri, men det er mange med meg. Og det må vel gå an å få noen råd her om en er en av de mange. Vi trenger også hjelp. Min psykiater har desverre sluttet i sin praksis for en mer administrativ stilling på sykehuset her i fylket. Jeg har det vondt og tenkte jeg kunne få litt trøst her.

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=1079330

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=16100

Psykiatikeren min sa det ikke var nødvendig å rapportere inn mitt tilefelle for det var velkjent????

det er vel lengda på depresjonen min som er det atypiske.

Psykiatikeren som jeg gikk til og han på sykehuset jeg var innlagt på, mente denne depresjonen kom av seponeringen som en abstinens reaksjom, og at det var grunnen til at mange ikke greide å slutte på ssri.

Nå mente jeg ikke "trøst":0)) som annet enn å få et håp med at noe annet antidepressivt middel kan hjelpe. Derfor jeg spurte om de gamle trisykliske. Og edronax. Om det er seponerings vansker på dem og??

Jeg kunne jo forsåvidt gå på en lav dose ssri og, men ikke slutte igjen. Derfor jeg spurte om det var skadelig på lang sikt.

Jeg fikk mere angst(anfall) av dem, men jeg var ikke depressiv som nå. Så fristelsen er faktisk stor på å begynne på det igjen. Denne depresjonen gir en jo aldri fred.Våkner med indre smerte og sovner med indre smerte. Var ikke slik før. Hadde somatisert GAD, som ikke gjorde vondt innvendig, så det virker som om ssri har kanalisert det annerledes??.

Angst(anfall) er jo mer situasjonsbetinget. Men har det altså vondt nå, særlig med tanke på hvis noe ikke kan hjelpe, og at jeg må gå slik resten av tida??

Ved siden av deprejon er de andre seponeringsymptomene jeg hadde, og har skrevet om før til det kjedsommelige.. nevnt i disse lege tids-skriftene alle som en, så jeg synes ørlig talt det er merkelig at du "likom" ikke har hørt om det.

Du tar jo helt avstand fra motkur også, og det synes jeg er merkelig. Jfr..linkene ovenfor. Det står jo der alt sammen.

Sorry...men er så fortvilet,og så synes jeg ikke du tar oss i denne gruppen alvorlig. Hopper likson elegant over negative sprørsmål om ssri??

Men jeg tar hintet altså. Jeg vet at du ikke kan medisinere meg utifra forumet her. Trengte bare å høre -- at det kanskje finnes noe for meg og.

[Gjest Tristana]

det er vel lengda på depresjonen min som er det atypiske.

Psykiatikeren som jeg gikk til og han på sykehuset jeg var innlagt på, mente denne depresjonen kom av seponeringen som en abstinens reaksjom, og at det var grunnen til at mange ikke greide å slutte på ssri.

Nå mente jeg ikke "trøst":0)) som annet enn å få et håp med at noe annet antidepressivt middel kan hjelpe. Derfor jeg spurte om de gamle trisykliske. Og edronax. Om det er seponerings vansker på dem og??

Jeg kunne jo forsåvidt gå på en lav dose ssri og, men ikke slutte igjen. Derfor jeg spurte om det var skadelig på lang sikt.

Jeg fikk mere angst(anfall) av dem, men jeg var ikke depressiv som nå. Så fristelsen er faktisk stor på å begynne på det igjen. Denne depresjonen gir en jo aldri fred.Våkner med indre smerte og sovner med indre smerte. Var ikke slik før. Hadde somatisert GAD, som ikke gjorde vondt innvendig, så det virker som om ssri har kanalisert det annerledes??.

Angst(anfall) er jo mer situasjonsbetinget. Men har det altså vondt nå, særlig med tanke på hvis noe ikke kan hjelpe, og at jeg må gå slik resten av tida??

Ved siden av deprejon er de andre seponeringsymptomene jeg hadde, og har skrevet om før til det kjedsommelige.. nevnt i disse lege tids-skriftene alle som en, så jeg synes ørlig talt det er merkelig at du "likom" ikke har hørt om det.

Du tar jo helt avstand fra motkur også, og det synes jeg er merkelig. Jfr..linkene ovenfor. Det står jo der alt sammen.

Sorry...men er så fortvilet,og så synes jeg ikke du tar oss i denne gruppen alvorlig. Hopper likson elegant over negative sprørsmål om ssri??

Men jeg tar hintet altså. Jeg vet at du ikke kan medisinere meg utifra forumet her. Trengte bare å høre -- at det kanskje finnes noe for meg og.

Hei Inkink.

Forstår det sånn at du er ganske fortvilet over situasjonen nå...

Kanskje "løsningen" for deg ikke ligger i den tradisjonelle skolemedisinen?

Vet ikke om du har tenkt noe rundt dette selv...

Virker som om du har prøvd så mange forskjellige typer medikamenter med dårlig effekt, og kanskje det ikke er i medikamenter løsningen ligger for deg?

Ikke at jeg vet konkret hva det kunne være som passet for deg...

Kanskje du kunne begynne i terapi hos en psykolog?

De behandler jo ikke med medikamenter slik leger/psykiatere gjør.

Jeg tenker på å begynne i psykoterapi selv forstår du (har forsøkt det to ganger før).

Vet ikke om det hadde vært noe for deg jeg?

Har hørt om noe som heter psykomotorisk fysioterapi (eller noe sånt) også.

Tror du det kunne vært noe?

Ville bare komme med noen alternative forslag til medikamenter jeg... Ingen vits i å gå seg vill i jungelen av medikamenter, og ende opp med å føle seg enda værre.

[inkink]

Hei Inkink.

Forstår det sånn at du er ganske fortvilet over situasjonen nå...

Kanskje "løsningen" for deg ikke ligger i den tradisjonelle skolemedisinen?

Vet ikke om du har tenkt noe rundt dette selv...

Virker som om du har prøvd så mange forskjellige typer medikamenter med dårlig effekt, og kanskje det ikke er i medikamenter løsningen ligger for deg?

Ikke at jeg vet konkret hva det kunne være som passet for deg...

Kanskje du kunne begynne i terapi hos en psykolog?

De behandler jo ikke med medikamenter slik leger/psykiatere gjør.

Jeg tenker på å begynne i psykoterapi selv forstår du (har forsøkt det to ganger før).

Vet ikke om det hadde vært noe for deg jeg?

Har hørt om noe som heter psykomotorisk fysioterapi (eller noe sånt) også.

Tror du det kunne vært noe?

Ville bare komme med noen alternative forslag til medikamenter jeg... Ingen vits i å gå seg vill i jungelen av medikamenter, og ende opp med å føle seg enda værre.

Hei igjen Tristana.

Har prøvd mye alternativt opp gjennom årene. Da jeg "bare" hadde kroppslige plager. Har fått greie på at jeg er temmelig overømfindtlig i hele systemet?? Reagerte veldig sterkt på akupunktur blant annet. Gikk i tre uker hvor vegger og gulv og alt var bevegelig etter behandling med nåler. Ble også veldig svimmel i lang tid etter nakkebehandlig både hos kiropraktor, fysioteapaut og naprapat. Har i ettertid fått påvist skade på en nakkevirvel når jeg var på MR. Så de tror mye av min svimmelhet kommer fra nakken. Så tror jeg sentralnervesystemet er veldig oppskrudd av en eller annen grunn. Har hatt så mange rare symptomer opp gjennom årene at jeg kunne skrevet en bok. Sikkert derfor jeg reagerer stertk på medisiner og. Har også fått diagnose fibromyalgi, som kan gi veldig mye rart har jeg lest.Og har masse vonde punkter rundt i kroppen som verker. Men svimmelhet og energiløshet var det verste, før jeg fikk så vondt innvendig etter den ssri behandlingen.Merkelig reaksjon!!!

Tror mye av svimmelheten min har fysiske årsaker, men det blir ikke bedre av å gå anspent som jeg jo også er.(GAD)

Er også helt tom for energi,har ikke orket en fjelltur på 12 år, før det var jeg veldig aktiv. Ble svimmel og energiløs over natta noen måneder etter siste barnefødsel. Første diagnose var virus, så utbrenthet, så ME, men har havnet på overømfindtlig balansenerve, nakkesleng syndrom, somatisert GAD, og fybriomyalgi. Og nå også depresjon og panikkangst. Denne overømfindtlige balansenerven gjør at jeg ikke tåler noe av bevegelse uten at bevegelsen sitter der i mange timer/dager etterpå. jfr tog, båt(uker) fly, balansebrett, ridning..bil. ja alt som beveger seg. Men bil har jeg trosset og kjørt til tross for at jeg kjører videre lenge etter at bilen har stoppet. Men det var inntil jeg fikk panikkanfall og trodde min siste time var kommet nettopp bak rattet. Etter det har det blitt veldig vanskelig for nå styrer angsten dette med bilkjøring. Ikke nok med at jeg blir svimmel av bevegelsen, så har jeg fått en "slutte å puste og svelge" reaksjon bare jeg kommer i bilen. Fy søren, og uten bil her jeg bor, blir jeg temmelig bundet.

Men det var min fysisk/psykisk sammensatte plager?

Men jeg skal fortsette med terapi hos psykiater, men har ikke fått time på poliklinikken enda. Psykiatikeren jeg brukte som jeg hadde veldig tillit til hadde kun en skoletime pr måned ledig, og det blir litt lite. Måtte og kjøre 24 mil t/r også for å komme dit. Det synes jeg bare var OK da jeg begynte hos han for to år siden, for jeg har bodd i den byen og har mange kjente der. Men med min nåværende bilangst(også som passajser) var det temmelig slitsomt det siste året.

Har og prøvd psykomotorisk avspenning. Aromaterapi gikk jeg til i mange år fast. Så

det er mye greier med meg.

Men denne indre smerten jeg nå opplever takler jeg dårligst.

Alt det andre har jeg levt med og innrettet meg etter i 12 år, så det er hemmende og forferdelig slitsomt, men jeg hadde da fred i min egen godstol. Den indre smerten er vankligst å takle, for den er der uansett. Forferdelig.

Men får prøve terapi.. men har mest tro på medikamenter selv, men ikke greid når jeg er overømfindtlig.

Nok en klagesang fra en frustrert

[Gjest Tristana]

Hei igjen Tristana.

Har prøvd mye alternativt opp gjennom årene. Da jeg "bare" hadde kroppslige plager. Har fått greie på at jeg er temmelig overømfindtlig i hele systemet?? Reagerte veldig sterkt på akupunktur blant annet. Gikk i tre uker hvor vegger og gulv og alt var bevegelig etter behandling med nåler. Ble også veldig svimmel i lang tid etter nakkebehandlig både hos kiropraktor, fysioteapaut og naprapat. Har i ettertid fått påvist skade på en nakkevirvel når jeg var på MR. Så de tror mye av min svimmelhet kommer fra nakken. Så tror jeg sentralnervesystemet er veldig oppskrudd av en eller annen grunn. Har hatt så mange rare symptomer opp gjennom årene at jeg kunne skrevet en bok. Sikkert derfor jeg reagerer stertk på medisiner og. Har også fått diagnose fibromyalgi, som kan gi veldig mye rart har jeg lest.Og har masse vonde punkter rundt i kroppen som verker. Men svimmelhet og energiløshet var det verste, før jeg fikk så vondt innvendig etter den ssri behandlingen.Merkelig reaksjon!!!

Tror mye av svimmelheten min har fysiske årsaker, men det blir ikke bedre av å gå anspent som jeg jo også er.(GAD)

Er også helt tom for energi,har ikke orket en fjelltur på 12 år, før det var jeg veldig aktiv. Ble svimmel og energiløs over natta noen måneder etter siste barnefødsel. Første diagnose var virus, så utbrenthet, så ME, men har havnet på overømfindtlig balansenerve, nakkesleng syndrom, somatisert GAD, og fybriomyalgi. Og nå også depresjon og panikkangst. Denne overømfindtlige balansenerven gjør at jeg ikke tåler noe av bevegelse uten at bevegelsen sitter der i mange timer/dager etterpå. jfr tog, båt(uker) fly, balansebrett, ridning..bil. ja alt som beveger seg. Men bil har jeg trosset og kjørt til tross for at jeg kjører videre lenge etter at bilen har stoppet. Men det var inntil jeg fikk panikkanfall og trodde min siste time var kommet nettopp bak rattet. Etter det har det blitt veldig vanskelig for nå styrer angsten dette med bilkjøring. Ikke nok med at jeg blir svimmel av bevegelsen, så har jeg fått en "slutte å puste og svelge" reaksjon bare jeg kommer i bilen. Fy søren, og uten bil her jeg bor, blir jeg temmelig bundet.

Men det var min fysisk/psykisk sammensatte plager?

Men jeg skal fortsette med terapi hos psykiater, men har ikke fått time på poliklinikken enda. Psykiatikeren jeg brukte som jeg hadde veldig tillit til hadde kun en skoletime pr måned ledig, og det blir litt lite. Måtte og kjøre 24 mil t/r også for å komme dit. Det synes jeg bare var OK da jeg begynte hos han for to år siden, for jeg har bodd i den byen og har mange kjente der. Men med min nåværende bilangst(også som passajser) var det temmelig slitsomt det siste året.

Har og prøvd psykomotorisk avspenning. Aromaterapi gikk jeg til i mange år fast. Så

det er mye greier med meg.

Men denne indre smerten jeg nå opplever takler jeg dårligst.

Alt det andre har jeg levt med og innrettet meg etter i 12 år, så det er hemmende og forferdelig slitsomt, men jeg hadde da fred i min egen godstol. Den indre smerten er vankligst å takle, for den er der uansett. Forferdelig.

Men får prøve terapi.. men har mest tro på medikamenter selv, men ikke greid når jeg er overømfindtlig.

Nok en klagesang fra en frustrert

Ja, det virker som om du har prøvd alt.

Hva sier behandleren/legen din når du forteller om alt dette?

Ikke at jeg har noe med det, men jeg lurte på om de har noe å si til det.

Har du vært til utredning hos nevrolog forresten?

For kanskje en spesialist i nevrologi kan koke sammen en form for løsning...?

Men jeg vet det er vanskelig å få hjelp.

Min lege fnyser nesten når jeg foreslår henvisning til andre. Ja, han har faktisk rett ut sagt "hva tror du andre kan gjøre for deg som ikke jeg kan gjøre"!

Og stanger man i sånne holdninger blir det jo ikke akkurat lettere heller...bare enda mer frustrerende.

[inkink]

Ja, det virker som om du har prøvd alt.

Hva sier behandleren/legen din når du forteller om alt dette?

Ikke at jeg har noe med det, men jeg lurte på om de har noe å si til det.

Har du vært til utredning hos nevrolog forresten?

For kanskje en spesialist i nevrologi kan koke sammen en form for løsning...?

Men jeg vet det er vanskelig å få hjelp.

Min lege fnyser nesten når jeg foreslår henvisning til andre. Ja, han har faktisk rett ut sagt "hva tror du andre kan gjøre for deg som ikke jeg kan gjøre"!

Og stanger man i sånne holdninger blir det jo ikke akkurat lettere heller...bare enda mer frustrerende.

Hei igjen! Jeg har vært hos nevrolog og til mange undersøkelser. Eneste som hittil er funnet er at eeg?ekg?

regerte veldig da jeg hyperventilerte. Men de la ikke så veldig vekt på det. Men måtte inn til kontroll et par ganger. Og jeg ble utrolig svimmel av å hyperventilere. Men har vært på MR med hode og nakke etterpå, og det var da de så at jeg hadde en nakkeskade.Ikke noe galt med hodet. Det er to år siden, så håper det er uendret.

Jeg er så i villrede, om jeg må begynne på et AD igjen. Etter alt det strevet for å komme av er det ille. Men jeg har altså blitt så mye værre etter den behandlingen. Kan ikke sammenlignes med hvordan jeg var føre, så det virker på meg som kroppen har vendt seg på noe som er i de medikamentene, siden jeg reagerte så voldsomt på å slutte og. Og så er det jo så lang ventetid for komme inn på

poliklinikken for terapi og få pratet om altsom surrer i hodet for tiden.

Og du da? Har du prøvd noe ssri eller annet AD?

[Gjest Tristana]

Hei igjen! Jeg har vært hos nevrolog og til mange undersøkelser. Eneste som hittil er funnet er at eeg?ekg?

regerte veldig da jeg hyperventilerte. Men de la ikke så veldig vekt på det. Men måtte inn til kontroll et par ganger. Og jeg ble utrolig svimmel av å hyperventilere. Men har vært på MR med hode og nakke etterpå, og det var da de så at jeg hadde en nakkeskade.Ikke noe galt med hodet. Det er to år siden, så håper det er uendret.

Jeg er så i villrede, om jeg må begynne på et AD igjen. Etter alt det strevet for å komme av er det ille. Men jeg har altså blitt så mye værre etter den behandlingen. Kan ikke sammenlignes med hvordan jeg var føre, så det virker på meg som kroppen har vendt seg på noe som er i de medikamentene, siden jeg reagerte så voldsomt på å slutte og. Og så er det jo så lang ventetid for komme inn på

poliklinikken for terapi og få pratet om altsom surrer i hodet for tiden.

Og du da? Har du prøvd noe ssri eller annet AD?

Ja, jeg har prøvd Seroxat, Cipralex, Efexor og Sarotex.

Så jeg er vel kjent med bivirkningene av den type medisin.

Både oppstart- og seponeringsproblemer!

Jeg opplevde heller ingen bedring eller virkning av dem, jeg ble heller værre.

Jeg syns Efexor var værst.

Dog skal nevnes at jeg ikke ble så hardt rammet som deg, og jeg ble bedre igjen etterhvert da jeg sluttet med de tablettene.

Og det skal jeg være glad for skjønner jeg!

[inkink]

Ja, jeg har prøvd Seroxat, Cipralex, Efexor og Sarotex.

Så jeg er vel kjent med bivirkningene av den type medisin.

Både oppstart- og seponeringsproblemer!

Jeg opplevde heller ingen bedring eller virkning av dem, jeg ble heller værre.

Jeg syns Efexor var værst.

Dog skal nevnes at jeg ikke ble så hardt rammet som deg, og jeg ble bedre igjen etterhvert da jeg sluttet med de tablettene.

Og det skal jeg være glad for skjønner jeg!

Hvordan var sarotex som er av de gamle AD, i forhold til de nye??

Hadde du sponerings trøbbel på dem?? Har aldri hørt så mye om at de gamle gav slike symptomer. Vonde å starte med, men hørte som sagt lite om seponeringstrøbbel?? Mulig fordi vi ikke hadde internett.

Nå virket nok ciptralex av det jeg vet i ettertid antidepressivt på meg. Men jeg fikk økt angst. Men jeg hadde på det tidspunktet aldri vært skikkelig deprimert så jeg hadde ikke noe sammelignigns grunnlag. Nå vet jeg imidlertid hva en depresjon er, og skjønner at jeg ikke hadde det når jeg brukte dem.

Men jeg fikk det jo av dem, det er det som er så skremmede.

Men jeg holder ikke ut slik som jeg har det nå med både vond angst, deprejon og psykosomatiske plager, så mulig jeg må begynne igjen og bruke dem resten av livet.

Er angst din grunnlidelse?? Og er det kroppslige plager eller vondt innvendig du plages med??

Tar stesolid alle dine plager?

Håper på svar, og er veldig nysjerrig på hvordan du opplevde sarotex i forhold til ssri.

mvh

[frosken]

Hvordan var sarotex som er av de gamle AD, i forhold til de nye??

Hadde du sponerings trøbbel på dem?? Har aldri hørt så mye om at de gamle gav slike symptomer. Vonde å starte med, men hørte som sagt lite om seponeringstrøbbel?? Mulig fordi vi ikke hadde internett.

Nå virket nok ciptralex av det jeg vet i ettertid antidepressivt på meg. Men jeg fikk økt angst. Men jeg hadde på det tidspunktet aldri vært skikkelig deprimert så jeg hadde ikke noe sammelignigns grunnlag. Nå vet jeg imidlertid hva en depresjon er, og skjønner at jeg ikke hadde det når jeg brukte dem.

Men jeg fikk det jo av dem, det er det som er så skremmede.

Men jeg holder ikke ut slik som jeg har det nå med både vond angst, deprejon og psykosomatiske plager, så mulig jeg må begynne igjen og bruke dem resten av livet.

Er angst din grunnlidelse?? Og er det kroppslige plager eller vondt innvendig du plages med??

Tar stesolid alle dine plager?

Håper på svar, og er veldig nysjerrig på hvordan du opplevde sarotex i forhold til ssri.

mvh

Jeg har gjennom lang tid lest innleggene dine, og undrer meg over hvorfor du ikke velger å finne en psykolog eller psykiater å drøfte ting med. Leste for noen dager siden at du hadde størst tro på at medikamenter kunne løse dine vansker, og mindre tro på samtalebehandling. Det er litt rart å lese når du samtidig anser medikamenter til å være hovedårsaken til de vansker du sliter med i dag.

Jeg lurer på om du ikke trenger hjelp til å sortere hva som er hva i en litt lengre periode. Få uttrykt alle dine tanker rundt dette til en fagperson og både bli hørt og bli imøtegått på enkelte av dine synspunkter.

[inkink]

Jeg har gjennom lang tid lest innleggene dine, og undrer meg over hvorfor du ikke velger å finne en psykolog eller psykiater å drøfte ting med. Leste for noen dager siden at du hadde størst tro på at medikamenter kunne løse dine vansker, og mindre tro på samtalebehandling. Det er litt rart å lese når du samtidig anser medikamenter til å være hovedårsaken til de vansker du sliter med i dag.

Jeg lurer på om du ikke trenger hjelp til å sortere hva som er hva i en litt lengre periode. Få uttrykt alle dine tanker rundt dette til en fagperson og både bli hørt og bli imøtegått på enkelte av dine synspunkter.

Venter på time hos psykiater for å få sortert tanker evt ny behandling med AD.

Har og gått hos psykiater som deverre har sluttet i sin privatpraksis.

Jeg ble veldig deprimert etter ssri behandling, og har ikke vært det før, så jeg tror det er en kjemisk reaksjon, at jeg fikk denne depresjonen. NhD har skrevet om at det, da især ved brå seponering, kan skje at man får en deprejon.

Psykiatikeren jeg gikk hos, og han som var på sykehuset jeg lå på under seponeringen, sa at depresjonen var grunnet abstinenser tross sakte nedtrapping. Og at slike tilfeller skjer.

Men det som er problemet er at det ikke gir seg. Og jeg føler at jeg ikke holder ut dette her.

Har i mange år slitt med psykosomatiske plager, mulig ssri har utløst en skjult depresjon??? Men jeg tok slike tester (krysse av tester)hos psykiateren før ssri, og fikk bare utslag på angst. Ikke depresjon.

Så aner vel ikke hva som har skjedd, og det kan vel ingen annen fortelle meg sikkert heller. Men sikkert er at jeg jeg fikk min første depresjon under seponeringen.

Så er altså så ille av angst og depresjon nå, at jeg ikke ser annen råd enn å gå på ssri livslangt(om det ikke gir seg, hvis det er det som har kludret seg til.(serotinin)???Kjemisk depressiv reaksjon.

Skal og til en psykiater på Rikshospitalet som visstnok er spesialist på psykosomatiske plager, ssri og annet, men lange ventelister.

Psykiatikeren som jeg gikk hos sa at det ville gi seg, men jeg har blitt verre de siste ukene, så det er vel og mot normalt. Og det bekymrer meg. orker ikke ha det slik som nå stor lenger.

[Gjest Tristana]

Hvordan var sarotex som er av de gamle AD, i forhold til de nye??

Hadde du sponerings trøbbel på dem?? Har aldri hørt så mye om at de gamle gav slike symptomer. Vonde å starte med, men hørte som sagt lite om seponeringstrøbbel?? Mulig fordi vi ikke hadde internett.

Nå virket nok ciptralex av det jeg vet i ettertid antidepressivt på meg. Men jeg fikk økt angst. Men jeg hadde på det tidspunktet aldri vært skikkelig deprimert så jeg hadde ikke noe sammelignigns grunnlag. Nå vet jeg imidlertid hva en depresjon er, og skjønner at jeg ikke hadde det når jeg brukte dem.

Men jeg fikk det jo av dem, det er det som er så skremmede.

Men jeg holder ikke ut slik som jeg har det nå med både vond angst, deprejon og psykosomatiske plager, så mulig jeg må begynne igjen og bruke dem resten av livet.

Er angst din grunnlidelse?? Og er det kroppslige plager eller vondt innvendig du plages med??

Tar stesolid alle dine plager?

Håper på svar, og er veldig nysjerrig på hvordan du opplevde sarotex i forhold til ssri.

mvh

Hei Inkink.

Jeg fikk fryktelig hjerteklapp av Sarotex, også økt angst.

Oppstartsvanskene var store, men de var muligens noe lettere å slutte med...Vanskelig å si, for jeg trappet ned på dem, og jeg prøvde dem ikke særlig lenge.

Men jeg vil ikke si det var store seponeringsvansker nei.

Det var mot smerter først og fremst jeg fikk dem.

De gamle TCA går jo for å være værre, og som du sier; da var det jo ikke internett.

Bivirkningende kan være harde og langvarige, og de kan også gi fysiske bivirkninger.

Jeg husker en dame jeg kjente for en del år siden som hadde gått på Anafranil (et annet TCA), som også fortalte om forferdelige bivirkninger, pluss at tennene hennes ble ødelagt pga munntørrhet, som er en vanlig bivirkning på TCA.

Hun fikk en tannlegeregning på over femtitusen!!

TCA var aldri så utbredt som SSRI er idag.

Jeg tror man måtte være ganske langt nede før legen satte en pasient på TCA, og mange som gikk på det måtte også bruke betablokker i tillegg.

Eller benzodiazepiner i tillegg, som også var veldig vanlig kombinasjon.

Men det værste med TCA, sett fra legestandens side, er vel giftigheten ved overdoser.

Så det er sikkert også derfor SSRI er mer brukt.

Jeg jobber som hjelpepleier, så jeg møter jo ofte på eldre som har erfaring med TCA eller som bruker det ennå.

Men medisinering er ikke en del av mine arbeidsoppgaver, så det er ikke så mye jeg kan om akkurat det.

Ja, det er angst som er grunnlidelsen hos meg.

Generalisert angst kalles det, og jeg plages ofte med sosialangst når jeg er ute blandt folk.

Og så er jeg mye plaget av smerter, i rygg, nakke og skuldre. Så det er mye psykosomatiske symptomer hos meg også. Legen har vagt nevnt "muligens fibromylyalgi" en gang, men jeg vet ikke selv...(var derfor jeg ble satt på Sarotex).

Men jeg har også den indre smerten som er så vanskelig å beskrive... En stor innvendig fortvilelse. Det har kommet mer de siste åra.

Jeg må jo innrømme at Stesolid hjalp bedre før. Da tok det alle plagene. Nå hjelper de ikke like bra lenger, og jeg må ta mer for at de skal hjelpe, men likevel hjelper de ikke nok.

Og Paralgin Forte er det eneste som hjelper mot smertene. Hvertfall toppene av dem (dårligere virkning av de også etterhvert...).

Har prøvd fysioterapi flere ganger, og det hjelper, men bare kortvarig desverre.

Nåja, kanskje ikke så rart man føler en stor indre fortvilelse...Man får jo vondt av å ha det vondt.

[frosken]

Venter på time hos psykiater for å få sortert tanker evt ny behandling med AD.

Har og gått hos psykiater som deverre har sluttet i sin privatpraksis.

Jeg ble veldig deprimert etter ssri behandling, og har ikke vært det før, så jeg tror det er en kjemisk reaksjon, at jeg fikk denne depresjonen. NhD har skrevet om at det, da især ved brå seponering, kan skje at man får en deprejon.

Psykiatikeren jeg gikk hos, og han som var på sykehuset jeg lå på under seponeringen, sa at depresjonen var grunnet abstinenser tross sakte nedtrapping. Og at slike tilfeller skjer.

Men det som er problemet er at det ikke gir seg. Og jeg føler at jeg ikke holder ut dette her.

Har i mange år slitt med psykosomatiske plager, mulig ssri har utløst en skjult depresjon??? Men jeg tok slike tester (krysse av tester)hos psykiateren før ssri, og fikk bare utslag på angst. Ikke depresjon.

Så aner vel ikke hva som har skjedd, og det kan vel ingen annen fortelle meg sikkert heller. Men sikkert er at jeg jeg fikk min første depresjon under seponeringen.

Så er altså så ille av angst og depresjon nå, at jeg ikke ser annen råd enn å gå på ssri livslangt(om det ikke gir seg, hvis det er det som har kludret seg til.(serotinin)???Kjemisk depressiv reaksjon.

Skal og til en psykiater på Rikshospitalet som visstnok er spesialist på psykosomatiske plager, ssri og annet, men lange ventelister.

Psykiatikeren som jeg gikk hos sa at det ville gi seg, men jeg har blitt verre de siste ukene, så det er vel og mot normalt. Og det bekymrer meg. orker ikke ha det slik som nå stor lenger.

Jeg vet ikke hvor langt tilbake du kan søke på i dine egne innlegg her på dol nå, men jeg mener å huske mye av det du skrev før denne siste runden med ssri og seponeringsvanskene. Du beskrev betydelige plager av ulik karakter før dette, og selv om du nå har fått tilleggsvansker, så virker det nesten som du idealiserer hvordan du hadde det på forhånd. Likeledes virket du svært frustrert mens du gikk på ssri.

Bra at du skal til spesialist på RH, men kanskje du i tillegg burde forsøke å finne en samtalepartner som har tid til å følge deg litt tettere en periode.

Dette er ikke mitt fagfelt, men jeg får tanker til at måten du kverner rundt dette er en ny variant av samme problematikk som kommer til uttrykk ved somatisering. Har du noen tanker rundt dette?

[inkink]

Hei Inkink.

Jeg fikk fryktelig hjerteklapp av Sarotex, også økt angst.

Oppstartsvanskene var store, men de var muligens noe lettere å slutte med...Vanskelig å si, for jeg trappet ned på dem, og jeg prøvde dem ikke særlig lenge.

Men jeg vil ikke si det var store seponeringsvansker nei.

Det var mot smerter først og fremst jeg fikk dem.

De gamle TCA går jo for å være værre, og som du sier; da var det jo ikke internett.

Bivirkningende kan være harde og langvarige, og de kan også gi fysiske bivirkninger.

Jeg husker en dame jeg kjente for en del år siden som hadde gått på Anafranil (et annet TCA), som også fortalte om forferdelige bivirkninger, pluss at tennene hennes ble ødelagt pga munntørrhet, som er en vanlig bivirkning på TCA.

Hun fikk en tannlegeregning på over femtitusen!!

TCA var aldri så utbredt som SSRI er idag.

Jeg tror man måtte være ganske langt nede før legen satte en pasient på TCA, og mange som gikk på det måtte også bruke betablokker i tillegg.

Eller benzodiazepiner i tillegg, som også var veldig vanlig kombinasjon.

Men det værste med TCA, sett fra legestandens side, er vel giftigheten ved overdoser.

Så det er sikkert også derfor SSRI er mer brukt.

Jeg jobber som hjelpepleier, så jeg møter jo ofte på eldre som har erfaring med TCA eller som bruker det ennå.

Men medisinering er ikke en del av mine arbeidsoppgaver, så det er ikke så mye jeg kan om akkurat det.

Ja, det er angst som er grunnlidelsen hos meg.

Generalisert angst kalles det, og jeg plages ofte med sosialangst når jeg er ute blandt folk.

Og så er jeg mye plaget av smerter, i rygg, nakke og skuldre. Så det er mye psykosomatiske symptomer hos meg også. Legen har vagt nevnt "muligens fibromylyalgi" en gang, men jeg vet ikke selv...(var derfor jeg ble satt på Sarotex).

Men jeg har også den indre smerten som er så vanskelig å beskrive... En stor innvendig fortvilelse. Det har kommet mer de siste åra.

Jeg må jo innrømme at Stesolid hjalp bedre før. Da tok det alle plagene. Nå hjelper de ikke like bra lenger, og jeg må ta mer for at de skal hjelpe, men likevel hjelper de ikke nok.

Og Paralgin Forte er det eneste som hjelper mot smertene. Hvertfall toppene av dem (dårligere virkning av de også etterhvert...).

Har prøvd fysioterapi flere ganger, og det hjelper, men bare kortvarig desverre.

Nåja, kanskje ikke så rart man føler en stor indre fortvilelse...Man får jo vondt av å ha det vondt.

Ja. man for vondt avå ha det vondt,og fortvilelse for at ikke noe skal hjelpe.

På sykehuset jeg var innlagt, sa en vikarinde pensjonert avdelings sykepelier til meg at det var ikke slike seponerings-problemer med de gamle????

Jeg har prøvd anafranil,men det var for lenge siden, den ville blitt karakterisert som et ssri i dag, sa NHD. De var ille å begynne på, men ikke så ille som cipralex. Og de var vonde å slutte med men ikke i nærheten av cipralex. Jeg fikk strømstøt i hodet i tre uker husker jeg, men så var det over. Husker en psykiater jeg hadde kontakt med da, sa at det var serotininet som gjorde disse strømstøtene.??

Han frarådet meg senere og prøve ssri, da jeg reagerte på anafranil, og advarte meg med at det ikke var alle som tålte disse nye AD. Vet at han gjerne skrev ut sarotex og trilafon i kombinasjon mot angst og depresjon.

Men jeg tror jeg har forandret meg for jeg brukte anafranil før jeg hadde min psykosomatiske smell for tolv år siden: Hadde bare forstadiet til det. Virker som om sentralnervesystemet har skrudd seg godt opp siden den gang, så mulig jeg ville fått mere bivirkninger nå. Jeg var i allefall sterkere fysisk til å takle dem den gangen.

har og prøvd sinequan,mot spykosomatiske plager men uten noe godt resukltat. Fikk angst av dem og. Men ikke så ille å slutte med. Ikke i nærheten av cipralex.

Men sarotex er uprøvd... men får høre hva legen sier. Tror nok jeg bil få bivirkninger av det meste, er liksom skurdd opp følelsesmessig.

Jeg har/ hadde og GAD med somatisering, og sosialangst som kom av GAD. Ble svimmel når jeg måtte mobilisere, og ekkel i øynene. Men psykiatikeren sier dette kom på grunn av GAD.Ikke ordentlig sosialangst. Nå har jeg som sagt i tillegg depresjon og panikkangs.-angst.

jaja.. ikke greit..

mvh

[Gjest Tristana]

Ja. man for vondt avå ha det vondt,og fortvilelse for at ikke noe skal hjelpe.

På sykehuset jeg var innlagt, sa en vikarinde pensjonert avdelings sykepelier til meg at det var ikke slike seponerings-problemer med de gamle????

Jeg har prøvd anafranil,men det var for lenge siden, den ville blitt karakterisert som et ssri i dag, sa NHD. De var ille å begynne på, men ikke så ille som cipralex. Og de var vonde å slutte med men ikke i nærheten av cipralex. Jeg fikk strømstøt i hodet i tre uker husker jeg, men så var det over. Husker en psykiater jeg hadde kontakt med da, sa at det var serotininet som gjorde disse strømstøtene.??

Han frarådet meg senere og prøve ssri, da jeg reagerte på anafranil, og advarte meg med at det ikke var alle som tålte disse nye AD. Vet at han gjerne skrev ut sarotex og trilafon i kombinasjon mot angst og depresjon.

Men jeg tror jeg har forandret meg for jeg brukte anafranil før jeg hadde min psykosomatiske smell for tolv år siden: Hadde bare forstadiet til det. Virker som om sentralnervesystemet har skrudd seg godt opp siden den gang, så mulig jeg ville fått mere bivirkninger nå. Jeg var i allefall sterkere fysisk til å takle dem den gangen.

har og prøvd sinequan,mot spykosomatiske plager men uten noe godt resukltat. Fikk angst av dem og. Men ikke så ille å slutte med. Ikke i nærheten av cipralex.

Men sarotex er uprøvd... men får høre hva legen sier. Tror nok jeg bil få bivirkninger av det meste, er liksom skurdd opp følelsesmessig.

Jeg har/ hadde og GAD med somatisering, og sosialangst som kom av GAD. Ble svimmel når jeg måtte mobilisere, og ekkel i øynene. Men psykiatikeren sier dette kom på grunn av GAD.Ikke ordentlig sosialangst. Nå har jeg som sagt i tillegg depresjon og panikkangs.-angst.

jaja.. ikke greit..

mvh

Nei, ikke greit nei.

Men det er nok som sagt ikke de store seponeringsvanskene med TCA-Ad.

Og de er jo indisert både mot angst og depresjon, så kanskje det ikke er dumt å prøve å gi TCA en sjanse likevel...?

Så får man heller selv være påpasselig med tannhygienen, og passe på å jevnlig gå til kontroller for å forsikre at medisinen ikke gir fysiske skader.

Det ville det jo faktisk vært verdt hvis det hjalp.

Lurer på vilket TCA som har minst bivirkninger...

Et håp kan jo være at TCA hjelper bedre mot angst hos oss som ikke har hatt noen effekt på SSRI? (Jeg mener faktisk å ha lest en psykiater si det) Bare en finner rett TCA.

Har ellers lest om mange her på forumet som har hatt god erfaring med Aurorix.

Lurer også på åssen den virker mot angst.

Den skal visst ha få bivirkninger også.

[inkink]

Jeg vet ikke hvor langt tilbake du kan søke på i dine egne innlegg her på dol nå, men jeg mener å huske mye av det du skrev før denne siste runden med ssri og seponeringsvanskene. Du beskrev betydelige plager av ulik karakter før dette, og selv om du nå har fått tilleggsvansker, så virker det nesten som du idealiserer hvordan du hadde det på forhånd. Likeledes virket du svært frustrert mens du gikk på ssri.

Bra at du skal til spesialist på RH, men kanskje du i tillegg burde forsøke å finne en samtalepartner som har tid til å følge deg litt tettere en periode.

Dette er ikke mitt fagfelt, men jeg får tanker til at måten du kverner rundt dette er en ny variant av samme problematikk som kommer til uttrykk ved somatisering. Har du noen tanker rundt dette?

Jeg vet ikke frosken. Er bare utrolig fortvilt. Denne deprejonen er vel det verste jeg har hatt. En har jo aldri fred. og fortvilelsen over at jeg ikke kan bruke noe AD som jeg kan avslutte normalt kveler meg rett og slett.

Jeg har slitt med mye psykosomatisk, og når jeg begynte på ssri fikk jeg panikkanfall. Da var det det som jeg synes var for ille, og skrev mye om. Så var det denne seponeringen som sendte med til sykehus!!! Og nå synes jeg at jeg har det verre enn verst med psykosomatiske plager, sosialangst, GAD, panikkangst, depresjon og tvangstanker. Det er fortvilende. Og som sagt kom de tre siste "vondtene" i forbindelse med seponering ssri. Så ja.jeg synes veldig synd på meg selv- og særlig med tanke på at jeg ikke kan bruke medisiner som andre folk. Hadde nok problemer fra før.

Du får analysere meg som du vil, men jeg var faktisk ganske oppegående i halv jobb, hjem og barn og fungerte inntil dette ssri forsøket. Nå er jeg på rehab.og kommer muligens aldri tilbake i jobb.

Men noen sier meg at ssri er det eneste som kan få meg opp igjen. For jeg tror de har skapt et behov liksom benzo preparater og angst. Man blir avhengig. Iallefall jeg ser ut til å ha blitt det. eneste måten å stoppe abstinenser på er vel påfyll.

Eller hva tror du, kan terapi hjelpe meg med dette som kom på grunn av seponering av et medikament.?

Sorry hvis jeg er krass... dønn sliten og fortvilt over fremtiden.

[inkink]

Nei, ikke greit nei.

Men det er nok som sagt ikke de store seponeringsvanskene med TCA-Ad.

Og de er jo indisert både mot angst og depresjon, så kanskje det ikke er dumt å prøve å gi TCA en sjanse likevel...?

Så får man heller selv være påpasselig med tannhygienen, og passe på å jevnlig gå til kontroller for å forsikre at medisinen ikke gir fysiske skader.

Det ville det jo faktisk vært verdt hvis det hjalp.

Lurer på vilket TCA som har minst bivirkninger...

Et håp kan jo være at TCA hjelper bedre mot angst hos oss som ikke har hatt noen effekt på SSRI? (Jeg mener faktisk å ha lest en psykiater si det) Bare en finner rett TCA.

Har ellers lest om mange her på forumet som har hatt god erfaring med Aurorix.

Lurer også på åssen den virker mot angst.

Den skal visst ha få bivirkninger også.

Du, hva slags fysiske skader kan tca gi??

Og jeg har prøvd aurorix. Fikk veldig uro og rar angst av dem og. Var nesten litt manisk. Men på en måte litt greit for meg som hadde manglet energi i så mange år.Men uroen var like ille inni.Greide ikke sitte rolig, og så kjente jeg ikke igjen mitt eget blikk??? For ikke å glemme at jeg lå våken halve nettene,så jeg seponerte etter 4 måneder.Måtte bruke benzo ved siden av. Det gjør jeg jo med alt, men her var det faktisk anbefalt i felleskatalogen. Ellers var det ikke store bivirkninger som med andre AD. Men var ikke meg selv.

[Gjest Tristana]

Du, hva slags fysiske skader kan tca gi??

Og jeg har prøvd aurorix. Fikk veldig uro og rar angst av dem og. Var nesten litt manisk. Men på en måte litt greit for meg som hadde manglet energi i så mange år.Men uroen var like ille inni.Greide ikke sitte rolig, og så kjente jeg ikke igjen mitt eget blikk??? For ikke å glemme at jeg lå våken halve nettene,så jeg seponerte etter 4 måneder.Måtte bruke benzo ved siden av. Det gjør jeg jo med alt, men her var det faktisk anbefalt i felleskatalogen. Ellers var det ikke store bivirkninger som med andre AD. Men var ikke meg selv.

Blir vanskelig å forklare på stående fot, for alt det står det om i oppslagsverk på jobben.

Av det jeg kommer på er munntørrhet, EKG-forandringer, blodtrykkfall, Parkinsonsymptomer bare noe av det.

Ettersom jeg ikke er på jobb nå, kan jeg ikke hevde dette med sikkerhet.

Og om det er sjeldne eller hyppige bivirkninger vet jeg ikke noe om. (Og 'skader' er muligens et for sterkt ord)

Ikke at jeg kan så mye om dette, jeg er bare hjelpepleier, og medikamentlære inngår ikke i mine arbeidsoppgaver.

Leger og sykepleiere vet mer om dette.