Hvordan komme videre?

[Gjest Slitet]

Hei!

Tomt i hodet...føler meg knekt.

Sluttet å lete etter rettferdighet.

Når det føles som at det aldri skal ta slutt på problemer, hele tiden nye ting en må takle.

Ingen såm merker noe, fordi jeg aldri viser meg selv.

100% arbeid + skole...alt ser ut til å fungere bra.

Ingen ser lille meg når jeg står opp hver morgen og hele kroppen skjelver av angst og vonde minner. Fokus, fokus, fokus tenker jeg før arbeidsdagen trår til. Kommer hjem, dagen gikk greit, kvelden kommer...angsten kommer og skjelving, kvalme, uro osv.

Åså begynner jeg å drikke.

Søvnen uteblir og ingen matlyst.

Jeg er så klar over at alt blir feil, men likevel fortsetter jeg.

Måtte bare skrive litt hær, kan aldri si til noen hvordan jeg har det nå. Jeg klarer ikke uttrykke ting jeg sliter med til noen, ville aldri klage over livet mitt til venner eller familie.

Føler meg ikke nok verdt til å bry andre.

Hilsen fra ei som ofrer absolutt alt for alle hver eneste dag og aldri krever noen ting tilbake.

Min egen skyld så det gjør meg ikke bitter, bare forferdelig frustrert over meg selv!

[Gjest De kan hjelpe deg]

Hørest ut som meg for noen måneder siden. Har ikke noen mirakelord å servere deg, selv om jeg skulle ønske det. Du må nok finne en vei ut av denne voned sirkelen selv. Men jeg kan gi deg et spark: Fortell noen hvordan du har det!

Prøv å ta av deg smilemasken når du er ute blant folk, og ikke tenk at du plager noen ved å fortelle om dine bekymringer. De fleste ser faktisk på det som en ære å bli betrodd noe.

Da jeg var langt nede for noen måneder siden, tok jeg kontakt med et incestsenter. Der ble jeg veldig godt mottatt, og jeg vil anbefale deg å gjøre det samme.

[Gjest slitet]

Hørest ut som meg for noen måneder siden. Har ikke noen mirakelord å servere deg, selv om jeg skulle ønske det. Du må nok finne en vei ut av denne voned sirkelen selv. Men jeg kan gi deg et spark: Fortell noen hvordan du har det!

Prøv å ta av deg smilemasken når du er ute blant folk, og ikke tenk at du plager noen ved å fortelle om dine bekymringer. De fleste ser faktisk på det som en ære å bli betrodd noe.

Da jeg var langt nede for noen måneder siden, tok jeg kontakt med et incestsenter. Der ble jeg veldig godt mottatt, og jeg vil anbefale deg å gjøre det samme.

Hei og takk for støttende ord.

Har det litt bedre nå.

Vet jeg kan være sterk bare jeg klarer å sove, spise og ikke drikke hver dag.

Det jeg ikke er så flink til er å vise meg svak, kansje det er der utfordring min ligger....slutte å prøve å være sterk hele tiden.

Det finnes altid løsninger.

Problemer er til for å løses:)

[Gjest De kan hjelpe deg]

Hei og takk for støttende ord.

Har det litt bedre nå.

Vet jeg kan være sterk bare jeg klarer å sove, spise og ikke drikke hver dag.

Det jeg ikke er så flink til er å vise meg svak, kansje det er der utfordring min ligger....slutte å prøve å være sterk hele tiden.

Det finnes altid løsninger.

Problemer er til for å løses:)

Det er faktisk enklere å ikke vise følelser, enn å gjøre seg sårbar og risikere å bli sviktet eller avvist nok en gang. Men så lenge du ikke gir av deg selv, kan du ikke få noe tilbake heller... Vet det ikke er lett å dele, men prøv å finn deg iallefall en eller to personer du kan tørre å slippe den tøffe masken ovenfor.Visst du greier det, da er du virkelig sterk.