Dokumentar på nrk2

[drizzle]

Noen vil kanskje bli provosert her nå, men jeg håper å få fram litt refleksjon også.

Det gikk nettopp en dokumentar på tv om premature barn og hvor tidlig de kan være født for at legene vil forsøke å redde dem. I England ligger denne på ca 23 uker.

Mange av barna som overlevde prematur fødsel for 10 år siden, har i dag problemer som lærevansker, problemer med syn og hørsel, andre kognitive utfall, og alvorligere diagnoser som cerebral parese. I noen tilfeller har barna ekstremt dårlig livskvalitet på grunn av alvorlig funksjonshemming og dårlig kognitiv funksjon.

Hvis det var ditt barn som ble født så tidlig, og du visste at barnet i verste fall kunne bli multifunksjonshemmet og pleietrengende, hva ville du bedt legene om å gjøre for barnet? Ville du gjort det for deg selv, eller for barnet?

Mange mener at et liv er et liv, og at alle har rett til å bli forsøkt reddet. Personlig mener jeg at hensynet til barnet må komme foran. Hva slags liv vil vi forsøke å redde dem til? Når man for eksempel vet at barnet har fått en alvorlig hjerneskade før, under eller etter fødsel, er det fortsatt riktig å forsøke å holde dem i live?

Jeg bare spør. Jeg har ikke svarene. De har vel bare hver enkelt.

[ekte nick]

Det som vel kom fram som dilemmaet i programmet, var at ca hvert 4.av de barna faktisk ble helt uskadd og normale. 40 % hadde lærevansker, men det var varierende grad av disse, noen hadde lettere lærevansker.

Dette gjør det veldig vanskelig å svare på. Som de sa på det engelske sykehuset, så lot de foreldrene være med og velge, og sa at det er veldig ulikt hva foreldre kan tåle og klare å leve med. For noen er det utenkelig å få et handicappet barn, for andre ikke. Men det var viktig for dem at foreldrene var godt informert om hva de muligens gikk til.

[Gjest sjøstjerna]

Enig i at dette er en vanskelig problemstilling.

Legetjeneste går ut på å redde liv.

I dag er legevitenskapen kommet så langt at selve livet kan kontrolleres til viss grad. Tidlig fødte- som fra naturen side er dødsdømt- får overleve. Tilsvarende er det også ved livets slutt. Der kan leger holde en pasient i livet til tross for at mennesket er mett av dage.

Hva jeg ville gjort? Jeg antar jeg ville gjort alt for at barnet skulle overlevd. Ja, jeg vet at uke 23-25 er svært tidlig- men...

Dette ER vanskelig.

[Gjest Aviaana]

Godt du skrev innlegget. tenkte å lage et innlegg om det, men orket bare ikke all kjeften;) Har fått nok kjeft i dag.

Så dokumentaren og stiller meg de samme spørsmålene som deg. Hva er et meningsfylt liv?.Og når har man livskvalitet?.

Jeg tenker at når man som foreldre opplever å få et prematurt barn så klarer man ikke helt å ta inn over seg hva slags problemet barnet kan få. Man er i en sjokktilstand. Om man sier at man vil at legene skal avslutte behandlingen så vil man nok få skyldfølelse for det i ettertid også.

Så jeg tenker at legenes avgjørelse blir viktigst her. De må være helt klare på hva slags problemer barnet kan få og foreldrene må få vite det så tidlig som mulig i prosessen.

Men det er vanskelig. Jeg har studert sammen med en jente som var prematurbarn, alvorlig grad. Det eneste som vitner om at hun er født prematurt er CP i et ben. Ellers fungerer hun normalt. En annen person som også ble født like tidlig har en alvorlig grad av CP og er avhengig av pleie hele døgnet.

Nei, det er ikke lett. Håper jeg aldri må stå ovenfor en slik avgjørelse.

[Gjest Calóni]

Det er mange vanskelige problemstillinger knyttet til dette temaet.

En del av meg holdt med den legen som sa at ettersom de nå visste helt sikkert at disse premature barna hadde smerter der de lå i kuvøsen, så hadde de lavere terskel enn tidligere for å stoppe behandlingen. Jeg tenkte at joda, det må jo være det beste.

Men så kommer den jenta igjen (hun som var litt stor, med rosa t-skjorte), og moren sier at dersom den praksisen legen snakket om hadde vært fulgt når hun fikk datteren sin, så ville de latt henne dø. Og datteren hennes var jo fullt fungerende...

Så det er vanskelig det der, ja. Jeg har vært borti ganske mange barn med ulike funksjonshemninger i forbindelse med jobb. Mange av dem har jeg kommet svært nær. At foreldrene til Bright ikke får mer enn 6 timer avlastning i uken er helt horribelt. Men man vet aldri bakgrunnen for slike vedtak.

Mange av barna jeg har møtt har vært herlige barn, livsglade og imøtekommende. Men jeg har også møtt barn som gråter og gråter, de har så vondt, både fysisk og psykisk. Man kan kanskje si at "disse barna burde fått slippe". Men hvem er det som skal få bestemme det? Før i tiden lot man "Gud" bestemme. Men "Gud" er ikke enerådende lenger. Hvem bestemmer hvem -legene- skal la leve og la dø?

Det er kjempevanskelig, og det er et veldig sårt tema. Sårt for de som har et funksjonshemmet barn, og sårt for de som mistet sitt barn, og som ville gitt alt i verden for å beholde sitt barn selv om det hadde vært 100% pleietrengende resten av sitt liv.

Noe svar på disse problemstillingene blir umulige. Kanskje Bright burde fått slippe. Men hvordan kunne legene vite at han ville bli slik, og den jenta ville bli som hun ble? To "håpløse" tilfeller, men det ene tilfellet ble ved et mirakel bra.

Men om barnet blir dårlig, inn og ut av sykehus, inn og ut av respirator, sår, smerter og sykdom. Da ville jeg tenkt meg om to ganger før jeg lot legene drive gjenoppliving for 8. gang. Men det er sånn jeg tenker nå. Jeg ville vel ikke tenkt sånn om det var mitt barn som lå der...

[hidi]

Dette er jo hovedproblemet med forskning.

Skal leger eller foreldre si når nok er nok.

Et KJEMPEVANSKELIG problem!

Derfor har vi etiske problemstillinger. Abort er DRAP og det er noe alle leger er enige om. Men de tør ikke si det!

[Gjest Calóni]

Dette er jo hovedproblemet med forskning.

Skal leger eller foreldre si når nok er nok.

Et KJEMPEVANSKELIG problem!

Derfor har vi etiske problemstillinger. Abort er DRAP og det er noe alle leger er enige om. Men de tør ikke si det!

"Abort er DRAP og det er noe alle leger er enige om. Men de tør ikke si det!"

Fint om du kan gi noen linker til kilder for det utsagnet. Jeg har ikke hørt om det før, så jeg kan være interessert i å se dokumentasjon på det.

[hidi]

Det er mange vanskelige problemstillinger knyttet til dette temaet.

En del av meg holdt med den legen som sa at ettersom de nå visste helt sikkert at disse premature barna hadde smerter der de lå i kuvøsen, så hadde de lavere terskel enn tidligere for å stoppe behandlingen. Jeg tenkte at joda, det må jo være det beste.

Men så kommer den jenta igjen (hun som var litt stor, med rosa t-skjorte), og moren sier at dersom den praksisen legen snakket om hadde vært fulgt når hun fikk datteren sin, så ville de latt henne dø. Og datteren hennes var jo fullt fungerende...

Så det er vanskelig det der, ja. Jeg har vært borti ganske mange barn med ulike funksjonshemninger i forbindelse med jobb. Mange av dem har jeg kommet svært nær. At foreldrene til Bright ikke får mer enn 6 timer avlastning i uken er helt horribelt. Men man vet aldri bakgrunnen for slike vedtak.

Mange av barna jeg har møtt har vært herlige barn, livsglade og imøtekommende. Men jeg har også møtt barn som gråter og gråter, de har så vondt, både fysisk og psykisk. Man kan kanskje si at "disse barna burde fått slippe". Men hvem er det som skal få bestemme det? Før i tiden lot man "Gud" bestemme. Men "Gud" er ikke enerådende lenger. Hvem bestemmer hvem -legene- skal la leve og la dø?

Det er kjempevanskelig, og det er et veldig sårt tema. Sårt for de som har et funksjonshemmet barn, og sårt for de som mistet sitt barn, og som ville gitt alt i verden for å beholde sitt barn selv om det hadde vært 100% pleietrengende resten av sitt liv.

Noe svar på disse problemstillingene blir umulige. Kanskje Bright burde fått slippe. Men hvordan kunne legene vite at han ville bli slik, og den jenta ville bli som hun ble? To "håpløse" tilfeller, men det ene tilfellet ble ved et mirakel bra.

Men om barnet blir dårlig, inn og ut av sykehus, inn og ut av respirator, sår, smerter og sykdom. Da ville jeg tenkt meg om to ganger før jeg lot legene drive gjenoppliving for 8. gang. Men det er sånn jeg tenker nå. Jeg ville vel ikke tenkt sånn om det var mitt barn som lå der...

Men unsett er du deg!

[hidi]

"Abort er DRAP og det er noe alle leger er enige om. Men de tør ikke si det!"

Fint om du kan gi noen linker til kilder for det utsagnet. Jeg har ikke hørt om det før, så jeg kan være interessert i å se dokumentasjon på det.

Er helt enig med deg!

[Gjest Calóni]

Er helt enig med deg!

Hva mener du?

Jeg siterte et utsagn du kom med, og ba om kilder. Jeg er generelt litt skeptisk til påstander personer kommer med, for det er ofte det ikke er noe hold i dem. Men om din påstand er rett, så er jeg desto mer nysgjerrig på å så artikler om det.

[hidi]

Dette er jo hovedproblemet med forskning.

Skal leger eller foreldre si når nok er nok.

Et KJEMPEVANSKELIG problem!

Derfor har vi etiske problemstillinger. Abort er DRAP og det er noe alle leger er enige om. Men de tør ikke si det!

Hva ønsker du å vite?

[drizzle]

Det er mange vanskelige problemstillinger knyttet til dette temaet.

En del av meg holdt med den legen som sa at ettersom de nå visste helt sikkert at disse premature barna hadde smerter der de lå i kuvøsen, så hadde de lavere terskel enn tidligere for å stoppe behandlingen. Jeg tenkte at joda, det må jo være det beste.

Men så kommer den jenta igjen (hun som var litt stor, med rosa t-skjorte), og moren sier at dersom den praksisen legen snakket om hadde vært fulgt når hun fikk datteren sin, så ville de latt henne dø. Og datteren hennes var jo fullt fungerende...

Så det er vanskelig det der, ja. Jeg har vært borti ganske mange barn med ulike funksjonshemninger i forbindelse med jobb. Mange av dem har jeg kommet svært nær. At foreldrene til Bright ikke får mer enn 6 timer avlastning i uken er helt horribelt. Men man vet aldri bakgrunnen for slike vedtak.

Mange av barna jeg har møtt har vært herlige barn, livsglade og imøtekommende. Men jeg har også møtt barn som gråter og gråter, de har så vondt, både fysisk og psykisk. Man kan kanskje si at "disse barna burde fått slippe". Men hvem er det som skal få bestemme det? Før i tiden lot man "Gud" bestemme. Men "Gud" er ikke enerådende lenger. Hvem bestemmer hvem -legene- skal la leve og la dø?

Det er kjempevanskelig, og det er et veldig sårt tema. Sårt for de som har et funksjonshemmet barn, og sårt for de som mistet sitt barn, og som ville gitt alt i verden for å beholde sitt barn selv om det hadde vært 100% pleietrengende resten av sitt liv.

Noe svar på disse problemstillingene blir umulige. Kanskje Bright burde fått slippe. Men hvordan kunne legene vite at han ville bli slik, og den jenta ville bli som hun ble? To "håpløse" tilfeller, men det ene tilfellet ble ved et mirakel bra.

Men om barnet blir dårlig, inn og ut av sykehus, inn og ut av respirator, sår, smerter og sykdom. Da ville jeg tenkt meg om to ganger før jeg lot legene drive gjenoppliving for 8. gang. Men det er sånn jeg tenker nå. Jeg ville vel ikke tenkt sånn om det var mitt barn som lå der...

Jeg er forsåvidt enig med deg. Man kan nesten aldri vite hvem det går bra for, og hvem som får senskadene.

Bright burde fått slippe. Moren sa jo også at hun ba om at legene koblet ham fra, men de svarte at de ikke kunne det på grunn av loven.

Jeg har ikke barn enda. Kan hende tenker jeg helt annerledes dersom jeg skulle komme i denne situasjonen. Men jeg håper jeg ville greie å tenke på hva som vil være best for barnet.

[calendula]

Jeg så også dokumentaren. Dette er et kjempevanskelig etisk dilemma.

Igjennom jobben min har jeg god kjennskap til problemstillinger rundt barn med lærevansker og alvorlige handikap.

Mannen min og jeg diskuterete problemstillingen mens jeg gikk gravid, vi ville ikke ha behandling av et sterkt prematurt barn.

Min jobbmessige erfaring er at funksjonshemmede barn bare får det de har krav på hvis foreldrene står på og maser år ut og år inn. Mange får ikke noe godt tilbud selv om foreldrene maser, kommunene har ikke råd.

Det høres brutalt ut, men i mine øyne er det feil å behandle diss barna, selv om det selvsagt er en eller annen solskinnshistorie.

Politisk ukorrekt idag

[hidi]

Jeg er forsåvidt enig med deg. Man kan nesten aldri vite hvem det går bra for, og hvem som får senskadene.

Bright burde fått slippe. Moren sa jo også at hun ba om at legene koblet ham fra, men de svarte at de ikke kunne det på grunn av loven.

Jeg har ikke barn enda. Kan hende tenker jeg helt annerledes dersom jeg skulle komme i denne situasjonen. Men jeg håper jeg ville greie å tenke på hva som vil være best for barnet.

Tror ikke du vil kunne klare å tenke rasjonelt!

Det er enten deg eller ikke deg!

[drizzle]

Det som vel kom fram som dilemmaet i programmet, var at ca hvert 4.av de barna faktisk ble helt uskadd og normale. 40 % hadde lærevansker, men det var varierende grad av disse, noen hadde lettere lærevansker.

Dette gjør det veldig vanskelig å svare på. Som de sa på det engelske sykehuset, så lot de foreldrene være med og velge, og sa at det er veldig ulikt hva foreldre kan tåle og klare å leve med. For noen er det utenkelig å få et handicappet barn, for andre ikke. Men det var viktig for dem at foreldrene var godt informert om hva de muligens gikk til.

Men det var dette jeg reagerte litt på, skjønner du. Dette med at noen familier kan takle å få et multifunksjonshemmet barn bedre enn andre familier.

Jeg syns ikke det skal komme an på hva familien er i stand til å takle eller ikke. Hvis man vet at barnet vil bli multifunksjonshemmet hvis det overlever, syns jeg heller man skal ta stilling til hva slags liv barnet vil komme til å få, framfor i hvilken grad familien er i stand til å ta seg av barnet.

Man elsker jo barnet over alt på jord, men jeg mener man må velge for barnets beste, og ikke for seg selv.

[hidi]

"Abort er DRAP og det er noe alle leger er enige om. Men de tør ikke si det!"

Fint om du kan gi noen linker til kilder for det utsagnet. Jeg har ikke hørt om det før, så jeg kan være interessert i å se dokumentasjon på det.

Har linker som jeg ikke tør gi deg!

[Gjest Calóni]

Jeg er forsåvidt enig med deg. Man kan nesten aldri vite hvem det går bra for, og hvem som får senskadene.

Bright burde fått slippe. Moren sa jo også at hun ba om at legene koblet ham fra, men de svarte at de ikke kunne det på grunn av loven.

Jeg har ikke barn enda. Kan hende tenker jeg helt annerledes dersom jeg skulle komme i denne situasjonen. Men jeg håper jeg ville greie å tenke på hva som vil være best for barnet.

Problemet er jo at man kan aldri vite. Den velfungerende jenta var jo like dårlig som det Bright var. De var rimelig like der de lå i kuvøsen og ble holdt i live. Kanskje ville man gått resten av livet sitt med "tenk om...". Kjempevanskelig. På akkurat -det- området hadde det kanskje vært enklere om det fantes en Gud som bestemte sånt. "Survival of the fittest"..

[Gjest Calóni]

Har linker som jeg ikke tør gi deg!

Hvorfor ikke?

Altså. Eneste grunnen til at jeg spurte deg om det her var at jeg regnet med at du har null kilder på det, og jeg har sett meg lei på folk som kommer med den ene påstanden etter den andre, men kan aldri begrunne en eneste en av dem. Derfor spurte jeg deg etter kilder. Du er ganske overmodig når du kommer med en påstand om "alle leger". Hvor mange leger finnes det i verden, forresten?

[drizzle]

Jeg så også dokumentaren. Dette er et kjempevanskelig etisk dilemma.

Igjennom jobben min har jeg god kjennskap til problemstillinger rundt barn med lærevansker og alvorlige handikap.

Mannen min og jeg diskuterete problemstillingen mens jeg gikk gravid, vi ville ikke ha behandling av et sterkt prematurt barn.

Min jobbmessige erfaring er at funksjonshemmede barn bare får det de har krav på hvis foreldrene står på og maser år ut og år inn. Mange får ikke noe godt tilbud selv om foreldrene maser, kommunene har ikke råd.

Det høres brutalt ut, men i mine øyne er det feil å behandle diss barna, selv om det selvsagt er en eller annen solskinnshistorie.

Politisk ukorrekt idag

Jeg ser mye av det samme gjennom min jobb. Men dette gjelder faktisk nesten like mye de eldre som blir pleietrengende og funksjonshemmet, som barna.De som skriker høyest, er de som får mest hjelp. Som et lite apropos.

Jeg ønsker ikke å holde liv i et barn som jeg vet har dårlige utsikter for en god livskvalitet. Brutalt å si, lett å si, men sikkert vanskeligere å gjennomføre når det kommer til stykket.

[ekte nick]

Men det var dette jeg reagerte litt på, skjønner du. Dette med at noen familier kan takle å få et multifunksjonshemmet barn bedre enn andre familier.

Jeg syns ikke det skal komme an på hva familien er i stand til å takle eller ikke. Hvis man vet at barnet vil bli multifunksjonshemmet hvis det overlever, syns jeg heller man skal ta stilling til hva slags liv barnet vil komme til å få, framfor i hvilken grad familien er i stand til å ta seg av barnet.

Man elsker jo barnet over alt på jord, men jeg mener man må velge for barnets beste, og ikke for seg selv.

"Hvis man vet at barnet vil bli multifunksjonshemmet hvis det overlever, syns jeg heller man skal ta stilling til hva slags liv barnet vil komme til å få, framfor i hvilken grad familien er i stand til å ta seg av barnet."

For det første så har det i høy grad en sammenheng: Hva slags liv barnet vil få, vil avhenge bl.a. av hvordan familien takler det!

For det andre: Hvem skal bestemme om et menneskes liv er verdifullt og meningsfullt eller ikke? Har DU rett til å ta den avgjørelsen for andre?

For det tredje: Jeg tror i liten grad på fasitsvar som skal gjelde for alle mennesker.