håpløst mannfolk, eller er jeg er idiotisk kvinnfolk?

[Gjest wonderinggirl]

Begynner å bli rimelig frustrert. Har vært forelska i samme type nå i mange måneder. Jeg synes at vi passer så utrolig godt sammen, han må jo bare se det samme. Vi kjenner hverandre ikke sånn utrolig godt, men sånn litt, og treffes jevnlig på ting vi har felles, kanskje sånn annenhver uke. Vi har ikke utvekslet telefon nummer. Jeg "oppdaget" at han eksiterte da jeg hadde en følelse av at han smugtitta litt på meg. Og det føler jeg enda. Av og til... Når vi er på samme sted, er det bestandig mange andre folk tilstede. Han kan gå bort til jenter og snakke og snakke lenge, mens han titter i min retning i ny og ne. Når derimot vi havner sammen, virker han litt halv-nervøs. Virker som han ikke helt vet hva han skal prate om eller noe. Det hender også at han går vekk... Noen ganger knuses hjertet mitt. Jeg er en utadvent person som folk gjerne har mye forventninger til, men jeg er faktisk utrolig sjenert på kjærlighetsfronten. Og når jeg da først tar initativ, som å sette meg ned der han sitter osv, og han stikker, da blir jeg faktisk utrolig lei meg. Jeg har gått rundt og tenkt at han sikkert vil komme seg etterhvert, men det har ikke forbedret seg. Samme søla fortsetter... Det er ikke så oppmundtrende å fortsette når han gjør slikt. Hadde han vært litt mer positiv, hadde jeg jo absolutt turd å gjøre mer! Men selvtilliten min overfor han, minker uke for uke. Kanskje han tenker at jeg er så utadvent at om jeg hadde vært interessert, hadde jeg sikkert vært mer pågående, jeg vet ikke. Kan legge til at han har vært singel så lenge jeg har visst hvem han er, og der er sånn rundt 3 år. Jeg tror at han har vært singel en hel del lenger enn det også, om han i det hele tatt har hatt noen dame. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre! Hva tror dere problemet er? Ja, sikkert vanskelig å svare på , men... kanskje noen som har vært i lignende situasjoner?

[ShitDiddelyDo]

Enkelt!

(Og sikkert litt vanskelig for deg).

Svaret er: Be ham med ut på en date!

[Gjest wonderinggirl]

Enkelt!

(Og sikkert litt vanskelig for deg).

Svaret er: Be ham med ut på en date!

virkelig?? Når han bokstavelig talt vender meg ryggen?? Hva tror du han tenker da?

[Gjest jeppsk]

du har ikke noe å tape på det. det verste du kan få er et nei... typen min fikk nei noen ganger pga jeg ikke turte å si ja, men han ga seg ikke.. og nå har vi vært sammen 6 mnd

[ShitDiddelyDo]

virkelig?? Når han bokstavelig talt vender meg ryggen?? Hva tror du han tenker da?

Det er mulig han føler du gir miksede signaler?

Jeg antar dette er samme fyren du har skrevet om tidligere. Hva har du å tape på å ta initiativ?

Han gjør det åpenbart ikke. Kanskje dere begge går der og er småbetatte av hverandre, uten å vite hva dere skal gjøre med det?

[Gjest viel glück]

Jeg er enig med skit i do. Du må rett og slett kvinne deg opp og be ham ut. Fordi: du er sjenert, og HAN er sjenert. Dere er to av samme alen, og dere sklir sakte, men sikkert fra hverandre fordi dere begge er like pysete. Så kom igjen.

[Piraye]

Du må rett og slett være et kvinnfolk å skrive interessen din med store, tydelige bokstaver! Be han ut! Mannfolk skjønner ikke noe så lenge de ikke får det inn med teskje og ordbok. Og dessuten er de sløv og pjuskete når det kommer til relasjoner. Og det eneste de kan om det er hæla i taket og gutta på by'n!

Fx har jeg en klassekompis fra ivår jeg har lyst å holde kontakten med, og har prøvd noen ganger å avtale en kaffedate, men det "passer" aldri. Jeg holdte rent på å gi opp, da jeg dumpa borti han på byen og "konfronterte" han med at han var ikke bare bare å holde kontakten med. "jeg bare er sånn", fortalte han, "men du må ikke gi opp!" Neivel, han er som mannfolk flest, trenger et solid spark i ræva!

Så bare stå på!

[lonelyP]

Vel, jeg har nylig vært den som har rødmet og stotret og stammet... tro meg, lysten til å bare stikke var sterk. Men jeg prøvde meg, et par ganger faktisk. Har fått et bombastisk nei, men så er jeg hvertfall ferdig med det.

Poenget mitt er at... kanskje han er litt sjenert og ikke tør ta steget. Kanskje er han nylig blitt veldig skuffet. Det er ufattelig mye enklere å rømme fra situasjonen. Prøv å be han med på en kaffedate. Så ser du snart hvor du har han. Lykke til.