Seksualitet ( litt langt)

[Gjest baremeg24]

Jeg ble utsatt for seksuelt overgrep da jeg var ca 7år.

Jeg tviler fremdeles på meg selv på at det er skjedd, selv om jeg egentlig vet det... vil bare at det ikke skal ha skjedd...

Jeg går til psykiater og har gått til henne i snart 6 år. Er 24 år. Hun er veldig flink og omsorgsfull.

Har en samboer som jeg skal gifte meg med i januar. Jeg tar fag på siste året for å bli ferdig med videregående. Vi har hus, bil og hund.

Alt er tilsynelatende perfekt.

Jeg har det bedre enn før... jeg har det... men noen ganger føles det ikke slik.

Jeg tvinger meg selv til å ha sex med min samboer som bare er utrolig herlig. Jeg later som jeg kommer hver gang. Får panikk om han tulleleker i sengen. ( uten seksualitet )

Jeg har sex med han ca 2 ganger i uken. Hadde han visst at jeg egentlig ikke ønsket det hadde han vært kjempetrist over å vite at jeg har vært med på det når jeg egentlig ikke ønsker det. Men jeg vil ikke at min fortid skal gå utover han.

Jeg har prøvd å gå gjennom det vonde med behandler men har måttet stoppe de 2 gangene pga alvorlig selvskading.

Jeg vet samtidig at jeg burde prate med henne ang seksualitet. Men jeg klarer det ikke. Jeg blir super skamfull. Jeg kan ikke prate om kroppsvæsker. Ikke engang menstrasjonen. Tidligere når hun spurte meg om jeg hadde regelmessig menstrasjon. ( hatt anoreksi ). Jeg fikk klump i halsen.

Er sliten nå... en del av meg trenger henne sårt, en annen del av meg skyver henne langt vekk. Jeg har bedt om 4 uker fri fra terapi. Hun sa valget var mitt men at hun følte at jeg trengte å få prate.

Jeg vet ikke... jeg vil ha nærhet men også avstand...

jeg slites i to...

Unnskyld for langt innlegg

[miamigo]

Hei!

Kjenner meg godt igjen i det du skriver om å prate om kropp og seksualitet. Kan prate med min mann om sex, men ikke om hva jeg liker. Vet vel ikke hva jeg liker, eller jeg vil ikke vite. Har stor selvforakt, som jeg fortida jobber masse med. En ting er et overgrep, men jeg følte at kroppen min sviktet enda mer, da den kjendte lyst og velbehag når de rette punktene ble berørt. Kjenner skammen og forakten kommer krypende nå når jeg skriver. For min del tror jeg jobben ligger i å akseptere meg selv som den jeg er og kroppen min med alle dens funksjoner, og kanskje en dag tilgi den, og kanskje se på meg selv som noe mer enn et "det".Kanskje jeg en dag vil kunne kalle meg selv en kvinne.. Undrenes tid er ikke forbi, og drømmer og mål må man jo ha!

[thinkerbell]

Om du vil videre til å ha et godt forhold til din egen kropp må du ta tak i dette. Å tvinge seg selv til å ha sex med partneren er _ikke_ en god løsning, det bidrar og til at du "holdes fast" i denne fasen - at du altså ikke kommer deg videre.

Dette er knallhardt -men på en eller annen måte må du få "kontakt" med din behandler og få gitt henne den informasjonen du skriver i innlegget. Om du opplever det som totalt umulig å prate vil jeg råde deg til å sende et brev til henne, enten som e-post eller som vanlig skriftilg brev. Din behandler kan ikke hjelpe deg med din situasjon uten å vite hvor du befinner deg og hva du sliter med.

Å be om 4 uker fri er _ikke_ lurt, men ja- jeg forstår. Kan du forsøke å bruke disse 4 ukene på noe konstruktivt og positivt i forhold til egen fremgang i behandlingen? (som eks å skrive et brev til henne)

Ofte vil behandler at traumene etter overgrepet skal behandles "ferdig" før man begynner på den sexologiske biten. -Men lever man i et parforhold blir det ofte kræsj. Det er vanskelig å sette et forhold på "vent" for å jobbe seg ferdig med traumer. Dette trenger du råd og hjelp av din behandler til å takle for det er og vil bli vanskelig å takle dette for dere begge.

[SatansRips]

Huff, jeg føler med deg... Hørtes ut som du snakket om meg, så jeg forstår deg inderlig godt...

Fortsett med terapi, er mitt råd. Lykke til..

[liljensverden]

Hei!

Kjenner meg godt igjen i det du skriver om å prate om kropp og seksualitet. Kan prate med min mann om sex, men ikke om hva jeg liker. Vet vel ikke hva jeg liker, eller jeg vil ikke vite. Har stor selvforakt, som jeg fortida jobber masse med. En ting er et overgrep, men jeg følte at kroppen min sviktet enda mer, da den kjendte lyst og velbehag når de rette punktene ble berørt. Kjenner skammen og forakten kommer krypende nå når jeg skriver. For min del tror jeg jobben ligger i å akseptere meg selv som den jeg er og kroppen min med alle dens funksjoner, og kanskje en dag tilgi den, og kanskje se på meg selv som noe mer enn et "det".Kanskje jeg en dag vil kunne kalle meg selv en kvinne.. Undrenes tid er ikke forbi, og drømmer og mål må man jo ha!

Kjære, deg!

Jeg forstår så godt. Skulle ønske jeg kunne si noe for å gjøre alt bra. Jeg har skrevet litt om dette selv på min hjemmesiden. Den er under konstruksjon, men inneholder litt. Du kan jo se om du vil:

www.liljensverden.piczo.com

Jeg er vel både ny og gammel her inne. Nicket er nytt, men det skyldes at det er så lenge siden jeg har vært her at jeg ikke lenger husker passordet.

Det fine er at jeg nå kan starte med nytt nick og blanke ark.

Men til deg, kjære du! Ikke gi opp terapien. Kanskje det er godt med en liten pause, men bruk den til å samle guts til å kaste deg på det temaet som er vanskelig. Jeg har akkurat gjort det selv. Temaet seksualitet er møkkvondt for mange av oss. Men det går visst ann å snakke seg gjennom det, mener mange. Selv hadde jeg min første time om det for to dager siden.

Men hey, VI SKAL KLARE DET!!!