Tanker

[Emiliy]

Hei

Er langt nede nå. Har overspist i tre dager på rad. Føler meg ekkel, feit og kvalm. Er livredd for å overspise i morgen også. Klarer liksom ikke å stoppe fra en dag til en annen. Vet det er innmari teit, men det er liksom som å bli tvunget inn i en ond sirkel, der jeg ikke kan komme ut før jeg er så sliten at jeg ikke klarer å spise.

Det er slitsomt å leve. Prøver så godt jeg kan. Stille opp på jobb, være sosial og gjøre alt som forventes av meg. Men jeg klarer det ikke lengre. Har mer enn nok med tankene og maten. Prøver å glemme og tilgi det som psykologen kaller overgrep. Jeg klarer det ikke, fordi det er min skyld at jeg har opplevd det. Skulle ønske at noen kunne tro meg -at det er min skyld, for det er sant. Jeg vet det!

Er lei meg for at dette innlegget ble så negativt. Hadde bare lyst til å dele tankene mine med dere.

Jeg gir ikke opp, selv om det er tungt akkurat nå. Jeg får bare prøve å gjøre det beste ut av situasjonen og tenke positivt. Et råd jeg vil gi til dere også, selv om det ikke er lett.

Klemmer fra

[Gjest trillian]

kjære Emiliy,

leit å høre at du hadde det vanskelig i går - håper det går litt bedre i dag?

ta vare på deg selv og hold motet oppe. alt ordner seg vet du, før eller senere..

*varm klem* fra trillian

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Emiliy! Ut fra ditt innlegg får jeg et inntrykk av at du påtar deg skyld for noe som du kaller for overgrep- eller din psykolog velger å kalle overgrep.Du sliter med din spiseforstyrrelse og opplever at du lever i en ond sirkel. Du er ikke alene om å beskrive disse vanskelige tankene og følelsene knyttet til mat, vekt, kropp og det er kjent at mange spiseforstyrrede har lett for å oppleve seg selv som den skyldige. Regner med at du har regelmessige samtaler med din psykolog slik

at du kan få satt ord på alle dine vanskelige tanker og følelser som gjør at dagene blir så slitsomme for deg. Det viser seg at samtalebehandling hjelper ved spiseforstyrrelser, så stå på og lykke til på veien videre!