telefor.. mamma.. pappa..(langt)

[mezzy]

Huff i dag har det skjedd mye... veldig mye..

Hadde møte med læreren i 5 time.

Jeg spurte henne ( sikkert 5 ganger... heh ) om hun syns jeg maste hun sa nei hver gang og sa at det var koselig å prate med meg... at jeg ville.

Så spurte hun om jeg hadde tenkt noe mer på å blande skole legen inn.. jeg bare eeehh...

Så spurte hun om jeg hadde tenkt mer på å fortelle det til foreldrene mine.. jeg fortalte det som det var.. at jeg hadde tenkt på det og trodde at de burde få vite det snart men ville ikke si det selv.. det endte opp med at hun skulle ringe mamma på jobb eller her hjemme å si det..

Ringte mamma litt senere for å spørre om hun kunne kjøpe tyggis.. da virket det ikke som hun visste noe..

men da hun kom hjem så jeg det med en gang.. jeg klemte henne lenge .. begynnte å grine og sa bare unnskyld unnskyld..

Vi gikk inn i stuen og snakket hun fortalte hva læreren hadde sagt, spurte meg hvor lenge det hadde pågått osv.

Hun tok det så bra.. ble helt overrasket.. men så sa hun at hun hadde hatt mistanke i over et halvt år.. heh..

Hun sa : Jeg vil støtte deg og hjelpe deg så godt jeg kan!

hun har til og med fått tak i tlf nr'et til en som har hatt sf selv som hun vistnok skal rådføre seg med om hvordan hun best kan forholde seg til det..

Er på en måte deilig at hun vet.. pappa er vekke akkurat nå men kommer hjem i morgen.. mamma skal ringe og si d så han får 'fordøye' det til i morgen..

ER glad for at hun tok det så pent... hun gråt litt jeg gråt litt vi pratet men ingen masing... ingen... ble så glad!

jaja.. er sliten nå... begynnte å gråte hos læreren.. det var etter vi hadde avtalt at hun skulle ringe.. hun spurte : er det fordi jeg skal ringe og si det?

jeg bare eh.. nei...

så lurte hun på hva det var.. jeg bare ..alt..heh..

gårt jo når jeg prata med mamma oxo.. så.. er sliten av å gråte.. heh..

jaja.. ville bare si at.. nå vet mamma og pappa det... føles litt befriende på en måte.. trenger ikke skjule alt..

tenker masse på dere!

*stor klem*

[Gjest Svak]

*klemmer deg lenge og hardt*

er kjempe glad for at du ikke trenger å gå å skjule dette for foreldra dine nå..

sier ikke at alt blir kjempe enkelt..for problemene med maten er der enda, men du får hjelp og støtte, og det gjør det hvertfall enklere enn slik du har hatt det.

jeg håper du får den hjelpen du trenger!

og jeg har pratet med deg, og det virker som om moren din er skikkelig innstilt på å hjelpe deg så best hun (og resten av familien) kan.. du er heldig som har en slik familie! =)

husker godt da mine foreldre ble ringt.. og jeg synes du er ganske modig..=)

vil bare si at jeg er kjempe glad i deg!

Stor varm klem fra

[Nedia]

Kjære lille venn.

Ble så glad over å lese at det gikk så bra med at mamman din fikk vite det. At hun reagerte såppas bra som hun gjorde.... Vil bare si at du er heldig som har en sånn mamma *misunnelig* Håer hun kan hjelpe deg og støtte deg uten å mase og alt sånn... FOr du trenger all den hjelpen du kan få!

Vil bare si at jeg tenker masse på deg.

En utrolig gooooood og stor klem i fra ho

[Gjest trillian]

åhh .. mezzy.... ! er så stolt av deg!!! *varm klem*

utrolig bra og flott gjort at du klarte å åpne deg for foreldrene dine!! vær stolt av deg selv, mezzy, for det her var sterkt gjort...!

godt å høre også at moren din tok det så bra. tror ofte foreldre kan være en mye større støtte enn vi kanskje tror på forhånd. de vil jo stort sett bare det beste for barna..

men anyway: lykke til videre, jeg håper det blir litt lettere for deg nå nå som også foreldrene dine vet og du får mer støtte og hjelp.

*varm klem* fra trillian

[Emiliy]

Hei

Vil bare si at det er kjempemodig gjort av deg å fortelle dette til foreldrene dine. Jeg ble virkelig glad inni meg, da jeg leste dette innlegget ditt...

Kan ikke love deg at alt vil bli bra med en gang, men du har tatt et skritt i riktig retning og hvis du fortsetter å være så tøff som du har vært nå, vil du helt sikkert på lang sikt få det bra!!

Ønsker deg lykke til videre! Håper du utnytter den positive hjelpen du kan få ved å snakke med foreldrene dine!

Mange varme klemmer fra

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære mezzy! Du har tatt et langt og viktig steg framover på veien til forandring ved at dine foreldre nå vet om din "hemmlighet". Det er tøft og slitsomt å spille skuespill overfor foreldrene. Vi ser ofte at foreldrene er de beste hjelperne for sine barn, det er som regel de som kjenner sine barn best. Foreldre kan samtidig bli rådville, føle skyld, prøve å finne den skyldige, når de opplever at deres barn har en sf. Det ser ut som om din mor er sitt ansvar bevisst og møtte deg på en fin måte- som vil være det beste utgangspunkt for videre samarbeid i din familie. Lykke til på veien videre for deg og din familie!