godtatt å være lat?

[Gjest perfeksjonist?]

tråden"er dere effektive" fikk meg til å tenke litt...Erdet ok å være lat? Er det ok å ikke ha høye ambisjoner? Jeg vil gjerne høre deres tanker rundt dette.

Selv føler jeg at jeg er ganske lat, og jeg har ikke så store ambisjoner. Men samtidig kommer skyldfølelsen hvis jeg lar meg være det.

Jeg har tatt utdannelse, men jeg ønsker å jobbe i et lavtlønnsyrke, jeg vil jobbe når jeg er på jobb og slippe hjemmearbeid overtid, og stress. På fritiden vil jeg gjøre litt husarbeid, men ikke så mye at det alltid er strøkent. Jeg vil trene fordi det er gøy, ikke tenke på progresjon, resultater, tid, skrittmåling, pulsmåling osv. Men jeg føler meg presset til å prestere hele tiden. Jeg vil slappe av og ha det godt.

Men jeg er veldig opptatt av hva andre synes om meg, og ønsker derfor alltid å gjøre mitt beste i alt jeg gjør, + gjerne litt til. Lurer på hva dere andre mener, er det lov å slurve litt, å være lat, å gi faen av og til?

[keinstein]

Når jeg tenker litt, så er jeg ikke så opptatt av hva andre evt mener negativt om meg.

Men jeg blir veldig glad om noen sier noe positivt om meg.

Ja, jeg støvsuger og vasker opp når jeg skal få viktig besøk...

[Åsemor]

For meg er det helt ok å være lat. Jeg har lite utdannelse, lavtlønnet jobb, rotete og til tider skittent hus, spiser for mye usunn mat og trener ikke. Men du og du så lykkelig jeg er allikevel!

[Gjest perfeksjonist?]

Når jeg tenker litt, så er jeg ikke så opptatt av hva andre evt mener negativt om meg.

Men jeg blir veldig glad om noen sier noe positivt om meg.

Ja, jeg støvsuger og vasker opp når jeg skal få viktig besøk...

Hva hvis besøket kommer uventet? Får du hetta, og forsøker å dytte dem ut døra igjen? Eller lar du dem bane seg vei mellom oppvask og skittentøy, mens du tar det helt med ro?

[Gjest perfeksjonist?]

For meg er det helt ok å være lat. Jeg har lite utdannelse, lavtlønnet jobb, rotete og til tider skittent hus, spiser for mye usunn mat og trener ikke. Men du og du så lykkelig jeg er allikevel!

Det høres ut som ren lykke, jeg går utifra at du ikke går rundt med konstant skyldfølelse.

[keinstein]

Hva hvis besøket kommer uventet? Får du hetta, og forsøker å dytte dem ut døra igjen? Eller lar du dem bane seg vei mellom oppvask og skittentøy, mens du tar det helt med ro?

Jeg har et par standardutsagn: "vet du om en bra hushjelp?" og "hvis vi slukker lyset så ser ingen støvet":

[keinstein]

For meg er det helt ok å være lat. Jeg har lite utdannelse, lavtlønnet jobb, rotete og til tider skittent hus, spiser for mye usunn mat og trener ikke. Men du og du så lykkelig jeg er allikevel!

Støvet og jeg lever et harmonisk samliv.

[Åsemor]

Støvet og jeg lever et harmonisk samliv.

Det finnes ingenting som en real fest med hybelkaninene.

[hidi]

Likte ikke tråden om effektivitet, denne passer meg derimotsom hånd i hanske, he, he.

Er ikke lat, men har kroniske smerter, som gjør hverdagslige ting vanskelig. De som ikke tåler rot og støv bør besøke noen andre. Hjemmet mitt er harmonisk og lykkelig. Det er noe jeg setter høyere enn alt annet...

Jeg blir stressa av folk som _må_ ha hus og hage perfekt. Livet er vel mer enn rydding og evig kamp mot ugress.

Så jeg er rimelig avslappet.

[Åsemor]

Det høres ut som ren lykke, jeg går utifra at du ikke går rundt med konstant skyldfølelse.

Når jeg sitter i sofaen om kvelden med laptopen på fanget og skuer ut over stua hender det at jeg får et streif av dårlig samvittighet for å være litt elendig husmor, men jeg klarer fint å fortrenge den følelsen, for å si det sånn.

[Osiris]

Jeg har levd det veldig hektiske livet med bra lønn og frynsegoder. Baksida var at overtid var innbakt i lønna og det førte til at du alltid var på jobb. Skal aldri mer ha et liv hvor jeg må ha så mange reisedager. Det er ikke verdt det. Heller lavere lønn og senkete skuldre.

[Gjest perfeksjonist?]

Likte ikke tråden om effektivitet, denne passer meg derimotsom hånd i hanske, he, he.

Er ikke lat, men har kroniske smerter, som gjør hverdagslige ting vanskelig. De som ikke tåler rot og støv bør besøke noen andre. Hjemmet mitt er harmonisk og lykkelig. Det er noe jeg setter høyere enn alt annet...

Jeg blir stressa av folk som _må_ ha hus og hage perfekt. Livet er vel mer enn rydding og evig kamp mot ugress.

Så jeg er rimelig avslappet.

Det høres harmonisk ut. Så deilig å klare å slappe av på den måten. Det er mitt største mål i fremtiden, jeg mener det er veien til lykke. Men det er vanskelig vei å gå når du er oppdratt til det motsatte...

[keinstein]

Det finnes ingenting som en real fest med hybelkaninene.

Det er utarbeidet store studier med arveegeskaper og formering av hybelkaniner.

Et intressant eksperiment er å sette opp gjennomtrekk og se hvilke som ruller fortest og evt klarer å stikke av ut døra?

[Åsemor]

Hva hvis besøket kommer uventet? Får du hetta, og forsøker å dytte dem ut døra igjen? Eller lar du dem bane seg vei mellom oppvask og skittentøy, mens du tar det helt med ro?

Svigermor har sluttet å komme på uanmeldte besøk her hos oss. Tror ikke det var bra for helsen hennes rett og slett i og med at vi har kjøpt hennes hus og hun dermed sammenligner veldig med hvordan hun pleide å ha det her. Alle andre som er truende til å komme på uanmeldt besøk kjenner oss så godt at de vet hvordan det ligger an. Men har fått flere kommentarer, f.eks "oj, trodde JEG hadde det rotete hjemme, der tok jeg feil gitt!"

Men vi blir bedre med årene altså. I går var det nesten ryddig her, så alt som er av rot nå er forårsaket av jengungen som har ti ganger så mange leker som hun egentlig trenger, og alt ligger utover stuegulvet.

[Gjest perfeksjonist?]

Når jeg sitter i sofaen om kvelden med laptopen på fanget og skuer ut over stua hender det at jeg får et streif av dårlig samvittighet for å være litt elendig husmor, men jeg klarer fint å fortrenge den følelsen, for å si det sånn.

det høres ut som om alle dere som har svart mener at det er helt ok å ha et avslappet forhold til livet. Betyr det at folk kan komme hjem til meg å se mitt rot, uten å tenke negative tanker om meg? Betyr det at andre ikke stiller så store krav til meg, men liker meg uansett? Det høres for godt ut til å være sant i mine ører

[Åsemor]

det høres ut som om alle dere som har svart mener at det er helt ok å ha et avslappet forhold til livet. Betyr det at folk kan komme hjem til meg å se mitt rot, uten å tenke negative tanker om meg? Betyr det at andre ikke stiller så store krav til meg, men liker meg uansett? Det høres for godt ut til å være sant i mine ører

Hehe, selvsagt! Kommer jo an på mengder da. Jeg mener at om det går an å gå fra døra til sofaen uten å måtte passe på om man tråkker på noe, så er det greit.

[keinstein]

det høres ut som om alle dere som har svart mener at det er helt ok å ha et avslappet forhold til livet. Betyr det at folk kan komme hjem til meg å se mitt rot, uten å tenke negative tanker om meg? Betyr det at andre ikke stiller så store krav til meg, men liker meg uansett? Det høres for godt ut til å være sant i mine ører

Dine egne fordommer er nok et viktigere element. F eks menn ser ikke støv og lo om de ikke får kjeften full av det.

[keinstein]

Jeg har levd det veldig hektiske livet med bra lønn og frynsegoder. Baksida var at overtid var innbakt i lønna og det førte til at du alltid var på jobb. Skal aldri mer ha et liv hvor jeg må ha så mange reisedager. Det er ikke verdt det. Heller lavere lønn og senkete skuldre.

Overtid uten lønn er som salt uten egg.

Eksistens uten mening.

[Lillemus]

Jeg lever mitt liv, tar godt vare på ungene mine og er en god kjæreste - mer forlanger jeg ikke av meg selv. )

Jeg hoppet av en utdannelse jeg innså at ikke var noe for meg og har etterhvert klart å få en jobb som jeg stortrives med og gjør veldig bra om jeg selv skal si det. )

Jeg er lat og nei, jeg har ingen karriereambisjoner å snakke om - jeg er bare makelig anlagt og mener at livet har så mye mer å by på enn jobbing. )

[sammfunnskritiker]

Jeg tror ikke det er godtatt å være lat i dag. MEn jeg tror alle, eller mange ønsker å leve et liv slik du beskriver det her.

I dag lever vi i et samfunn som består av krav og plikter fra tidlige bareår.

Jeg tror valget å "leve lat", fører til tap av status- men lite annet...I samfunnet generellt er det jo vurderinger her og der, opp og ned i mente- for hvor og hvordan vi presterer.

Jeg har nok valgt en litt lat livsstil.