Savner livet

[Nedia]

Jeg savner livet. Savner det å være den glade og fornøyde jenta, som jeg nok engang i tiden var. Men jeg kjenner henne ikke lengre, jeg har blitt en annen. Jeg er fanget i mitt eget spill. Og lever på en løgn.

Lurer liksom på hva som må til, hva mer som må til for at jeg skal kunne bli frisk. Og jeg tror jeg mangler vilje. FOr jeg har en del mennesker rundt meg, som gjør alt de kan for at jeg skal ha det bra. Psykologen jeg går til ved BUP, er visst nok spesialist på SF og hun er dessuten sjefspsykolog. Så det er nok bare meg selv det står på. Jeg må ta det vanskelige valget, jeg må ville gi slipp på SF'en og det er jeg ikke klar for akkurat nå. Vet egentlig ikke om jeg noen gang vil kunne bli klar for det. Det er for skummelt, det skremmer. Det skremmer at jeg vil ned, når fornuften sier at jeg burde stoppe. Alt er så rar.

Føler ingen tør bry seg om hva som skjer med meg. Ingen av vennene mine tør spørre hvordan jeg har det. Men det skjønner jeg egentlig godt, og jeg er i grunn glad for å få være i fred. Men noe inni meg skriker etter å få oppmerksomhet. Og det skremmer meg. Jeg var ikke slik før. Vil at folk skal _se_ meg, se at jeg har det vondt. Vet ikke hvorfor. Vet ikke hvorfor det betyr så mye for meg at jeg skal se syk ut. For det er det jeg ønsker, at jeg skal se helt for jævlig ut. Kanskje fordi jeg vil ha hjelp, kanskje fordi jeg føler jeg har mistet grepet. Vet ikke. MEN jeg vet at jeg SAVNER LIVET.

klemmer fra

[mezzy]

*klemme leeeenge*

Huff. trist å høre at du ikke har det så bra!

Kjenner meg veldig godt igjen i det du sier!

Nå har jeg mange folk som vil hjelpe men vil jeg ut? nei.. er ikke klare.. men tror kanskje at når jeg blir klar så kan jeg klare det..

Jeg har stor tro på deg! tror du kan klare det!

Tenker masse på deg!

glad i deg

*klem*

[Gjest trillian]

vet ikke helt hva jeg skal si i dag jeg, er sliten nå så jeg klarer ikke å tenke helt klart. men i hvertfall: jeg håper ting snart blir litt lettere for deg, Nedia! sender deg noen varme tanker og *klemmer* .. stå på og hold motet oppe!

*varm klem* fra trillian

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Nedia! Veien ut av spiseforstyrrelsen kan ta svært lang tid- det kan ofte være en tålmodighetsprøve. Mange som deg velger å holde fast ved spiseforstyrrelsen helt til de klarer å se, skjønne, forstå, få en opplevelse om at det også er et liv uten spiseforstyrrelsen. Du vil sikkert også en dag få denne opplevelsen og jeg har innrtykk av at du er i de beste hender ved regelmessige samtaler hos din psykolog.

[liten84]

Lykke til. Håper du får det bedre snart, for jeg forstår godt hva du mener og det er ikke lett. Håper virkelig du får det lettere snart.

*klem*

[Gjest mrwhite]

Leste nettopp innlegget ditt, vet ikke helt hva jeg skal si... sorry, men...

Uansett så ønsker jeg deg lykke til, å vit at jeg har troa på deg! Det SKAL gå! Sender deg masse gode *varme* klemmer!! Ta vare på deg selv... !!

Ønsker deg bare godt!

mvh. white