Og vi drømmer og vi drømmer...

[Gjest Kanskje august?]

Noen dager er tyngre enn andre. Har nettopp hatt en god periode, ser lyst på livet og tenker at "et år eller to fra eller til spiller ingen rolle i den store sammenhengen"... Jeg kan jo bli gravid neste sommer f.eks, det gjør jo ingenting. Men så hilste jeg på en med baby i dag og lille tuppa er så utrolig interessert i babyer og alle sier selvsagt "kanskje du ønsker deg småsøsken?" I dag svarte jeg "ja, hun ønsker seg helt sikkert en liten lillesøster eller lillebror, kanskje vi skal få laget det snart..."

Så kommer vi hjem, og jeg og mannen har lidenskapelig sex og alt er bare så utrolig perfekt. Når vi er ferdige er det eneste jeg klarer å tenke på at vi faktisk er for sent ute og sannsynligvis har misset eggløsningen denne måneden pga jobbing.

Tenk om den søte lille perfekte familien vår hadde fått enda et familiemedlem. Det hadde vært koselig. Men det blir nok ikke juli. Kanskje neste måned?

Dessuten er vi bare i syvende prøveperiode, og jeg føler meg helt ufattelig teit som sutrer for dette. Men det inderlige utrolige dype ønsket om å bli gravid igjen overskygger det faktum at "mange har prøvd mye lenger". Det bryr jeg meg faktisk ikke om. Jeg har lyst på baby, men det ser ikke ut til at vi får det til så fort. Det er det eneste jeg vet, det er det eneste jeg føler.

Jeg lengter etter å ha en hemmelighet med mannen min igjen. Noe bare vi to vet om. Jeg lengter etter å titte på babyklær i butikkene igjen. Jeg drømmer om å kjenne spark i magen igjen, føle at kroppen vokser og blir vakker og flott, noe annet enn sjokoladepuddingen som eser ut jo mer jeg trøstespiser. Har vakre minner fra forrige fødsel og klarer ikke å tenke at neste fødsel blir verre. Drømmer om å kjenne babylukt av min egen lille ferske baby. Håper å kunne gi datra mi en lillebror eller lillesøster. En liten baby hun kan titte på og senere leke med. Gleder meg så utrolig til å se kjæresten min bli pappa til en bitteliten ny bylt som ikke kan gjøre rede for seg på så mange måter.

Men det kan jo hende det ikke skjer. Det er slettes ikke sikkert vi har mulighet til å få flere barn. Kanskje jenta vår forblir enebarn resten av livet. Og vi elsker henne jo så høyt som det overhodet er mulig, så vi får det nok fint vi tre. Men familien mangler fortsatt en syns jeg.

Jaja. Spiller ingen rolle i den globale sammenhengen. Møkk og drit.

[jubalong70]

Så flott du beskriver hverdagen til så mange prøvere. Jeg kjente meg godt igjen fra den tiden vi prøvde å lage førstemann. Sånn rent bortsett fra den skjønne jenta dere allerede har da

Dette kommer nok til å gå bra, skal du se. Plutselig så sitter du der med en stor og tung mage. Alt har blitt et slit og det eneste du ønsker er en eneste natt der du slipper å pese deg ut av senga for å tisse enda en gang

Sender deg en trøsteklem og masse lykke til!

[emeline]

Akkurat som om jeg skulle skrevet det selv!!

Bare at jeg har 2 fra før (med en annen mann), og at vi bare har prøvd aktivt i 2 mnd. nå.

Han er borte i uka pga. jobb og jeg tror jeg hadde eggløsning noen dager etter at han reiste. Men kan jo være at sædcellene klarte å holde seg i live de dagene, så det kan være at det klaffer. Men så har jeg så lett for å miste tidlig, så tror egentlig ikke at vi lykkes denne gangen heller. Men barn neste år VIL vi ha.

[Gjest et lite råd fra meg:)]

Kjære deg:)

Vet du hva, det som du skrev om å drømme... tror ikke noen kunne få det til bedre. Midt i blinken. Jeg tror dypt inderlig at dere får et barn til, og kanskje flere, dere har jo en jente, og hun trengs absolutt ikke å være enebarn.

Du skriver at dere er i 7 prøveperiode. Det er lenge synes jeg, ikke at det er noe galt, men lenge nok til å begynne å tenke på å gjøre noe for å hjelpe lykken.

Hvorfor lar du miste eggløsning på grunn av jobben? Jobber du netter da? Jeg har snart selv prøvd et halvt år nå, og er alltid nøye med å sjekke hvordan jobben min er i forhold til eggløsning, jeg jobber netter og. Og vet du hva ? Jeg har ingen dårlig samvittighet hvis jeg tar egenmelding når eggløsning kommer på nattevakterstid. Det blir jo ingen verdens undergang hvis jeg er borte fra jobben i 3 dager, og jeg tror ikke det blir slik i dit tilfelle heller. Hvorfor skal du ofre noe så stort for jobbensskyld, ofrer jobben ( sjeffen eller kollegaer) noen for deg? Hvis ikke du passer på deg og dine saken, så hvem ellers gjør det?

Jeg prøver på ingen måte å overtale deg her til å skulke fra jobben, men jeg virkelig mener at akurat i dette tilfelle kan du unna deg noen egenmeldingsdager.Tenk på det:)

[laban]

Jeg vet veldig godt hvordan du har det. Jeg trøstet meg selv med at det finnes verre ting enn å ha bare ett barn, i årevis.

I motsetning til hun som synes du kan skulke jobben når kalenderen krever det, råder jeg dere til ikke å sette livet på vent til dere blir tobarnsforeldre. Forsøk å gjøre noen ting sammen som dere kan få til fordi dere _ikke_ har med en baby som må ammes osv.

Det er ikke uvanlig å måtte jobbe litt mer for å få nr. 2. Men de fleste lykkes, det tar bare litt mer tid enn man kunne ønske.

Selv vi, som var utgått på dato og hadde diagnosen dårlig sædkvalitet, klarte det til slutt. Aldersforskjellen er ikke ideell, men jeg fikk oppleve alt det du beskriver så bra, på nytt. Og jeg var svært motivert for å starte med nattevåking, amming osv. igjen, da babyen endelig kom.

Ikke la prøvingen ta altfor stor plass i livene deres - og ikke betrakt sex utenom eggløsningen som bortkastet. Hvis denne fasen varer en stund, er det unødig slitsomt om du skal ha for mange negative følelser i sving.

Lykke til!

[Patsi]

Du skriver så fint, at jeg får nesten tårer i øynene her... :-)

Lykke til med videre prøving, skal krysse fingrene for dere!

[Gjest et lite råd fra meg :)]

Jeg vet veldig godt hvordan du har det. Jeg trøstet meg selv med at det finnes verre ting enn å ha bare ett barn, i årevis.

I motsetning til hun som synes du kan skulke jobben når kalenderen krever det, råder jeg dere til ikke å sette livet på vent til dere blir tobarnsforeldre. Forsøk å gjøre noen ting sammen som dere kan få til fordi dere _ikke_ har med en baby som må ammes osv.

Det er ikke uvanlig å måtte jobbe litt mer for å få nr. 2. Men de fleste lykkes, det tar bare litt mer tid enn man kunne ønske.

Selv vi, som var utgått på dato og hadde diagnosen dårlig sædkvalitet, klarte det til slutt. Aldersforskjellen er ikke ideell, men jeg fikk oppleve alt det du beskriver så bra, på nytt. Og jeg var svært motivert for å starte med nattevåking, amming osv. igjen, da babyen endelig kom.

Ikke la prøvingen ta altfor stor plass i livene deres - og ikke betrakt sex utenom eggløsningen som bortkastet. Hvis denne fasen varer en stund, er det unødig slitsomt om du skal ha for mange negative følelser i sving.

Lykke til!

Jeg er ikke enig med deg,eller kanskje ikke helt. Er enig i det å utnytte tiden man har før man blir for opptatt med nyfødt baby og ting rund den. Men jeg synes og står fast for det at man skal ikke bare vente inntil ting skjerav seg selv, for da kan man vente i evighet. Det er akurat sånn som med de som råder( eller har gjort det i gamle dager) til jenter at de skal vente i hjørnet sitt inntil drømmeprinsen kommer og finner de, isteden for å gjøre en liten innsats og hjelpe lykken.

Man kan ha fantastisk seksliv, ha seks om morgenen, kvelden eller når man bare ønsker, fem ganger om dagen eller en gang i uken, man bestemmer selv. Men det hjelper utrolig lite når alt dette skjer utenom de fruktbare dagene. Vet du at du skal ha eggløsning i morgen eller har den i kveld? Så hvorfor lar du jobben ødlegge drømmen din? Selvfølgelig, man kan være pliktoppfyllende og håpe på at det kommer min tur og, men da må man regne med å vente, og vente og vente, og drømme og drømme og drømme helt unødvendig i mange månader eller år.

Det er mitt råd til deg, og den skal jeg stå fast ved. Du bestemmer selv hva er best å gjøre i ditt tilfelle. Tenk på det og lykke til

[Gjest Kanskje august?]

Jeg vet veldig godt hvordan du har det. Jeg trøstet meg selv med at det finnes verre ting enn å ha bare ett barn, i årevis.

I motsetning til hun som synes du kan skulke jobben når kalenderen krever det, råder jeg dere til ikke å sette livet på vent til dere blir tobarnsforeldre. Forsøk å gjøre noen ting sammen som dere kan få til fordi dere _ikke_ har med en baby som må ammes osv.

Det er ikke uvanlig å måtte jobbe litt mer for å få nr. 2. Men de fleste lykkes, det tar bare litt mer tid enn man kunne ønske.

Selv vi, som var utgått på dato og hadde diagnosen dårlig sædkvalitet, klarte det til slutt. Aldersforskjellen er ikke ideell, men jeg fikk oppleve alt det du beskriver så bra, på nytt. Og jeg var svært motivert for å starte med nattevåking, amming osv. igjen, da babyen endelig kom.

Ikke la prøvingen ta altfor stor plass i livene deres - og ikke betrakt sex utenom eggløsningen som bortkastet. Hvis denne fasen varer en stund, er det unødig slitsomt om du skal ha for mange negative følelser i sving.

Lykke til!

Jada, jeg er helt enig, og det er ikke sånn at prøvingen tar all vår tid og all min tankekraft. Og i dag er alt så mye bedre. Vi har faktisk hatt sex 3 dager på rad for første gang på sikkert flere år, selv om vi begge vet at det ikke er noe eggløsning på gang akkurat nå.

Vi nyter livet, absolutt. Vi tenker ikke på det hver dag at vi ikke har to barn. Men av og til når roen senker seg så føler jeg at det er noe som mangler.

[Gjest kanskje august?]

Kjære deg:)

Vet du hva, det som du skrev om å drømme... tror ikke noen kunne få det til bedre. Midt i blinken. Jeg tror dypt inderlig at dere får et barn til, og kanskje flere, dere har jo en jente, og hun trengs absolutt ikke å være enebarn.

Du skriver at dere er i 7 prøveperiode. Det er lenge synes jeg, ikke at det er noe galt, men lenge nok til å begynne å tenke på å gjøre noe for å hjelpe lykken.

Hvorfor lar du miste eggløsning på grunn av jobben? Jobber du netter da? Jeg har snart selv prøvd et halvt år nå, og er alltid nøye med å sjekke hvordan jobben min er i forhold til eggløsning, jeg jobber netter og. Og vet du hva ? Jeg har ingen dårlig samvittighet hvis jeg tar egenmelding når eggløsning kommer på nattevakterstid. Det blir jo ingen verdens undergang hvis jeg er borte fra jobben i 3 dager, og jeg tror ikke det blir slik i dit tilfelle heller. Hvorfor skal du ofre noe så stort for jobbensskyld, ofrer jobben ( sjeffen eller kollegaer) noen for deg? Hvis ikke du passer på deg og dine saken, så hvem ellers gjør det?

Jeg prøver på ingen måte å overtale deg her til å skulke fra jobben, men jeg virkelig mener at akurat i dette tilfelle kan du unna deg noen egenmeldingsdager.Tenk på det:)

Neida, vi jobber begge dagtid og det er fullstendig uaktuelt å ta egenmelding pga eggløsning, men mannen var bortreist med jobben forrige uke i noen dager. Det skjer sjelden så det er nok ikke fare for gjentakelse.

[Gjest sukk...uten nick nå]

*sukk* Grunnen til at jeg logget meg på nå var akkurat å skrive et frustrert innlegg her, og så hadde du skrevet det for meg ;-) Bortsett fra at du antagelig er endel yngre enn meg da...

Vi har prøvd leenge, og har ett prøverørsbarn, det andre har vi gitt opp etter sju forsøk. Det er ikke _utelukket_ at det kan gå av seg selv, men sjansene er jo minimale etter 10 år uten så mye som et kondom i samlivet. Problemet er at jeg aldri kan slutte å håpe, og det er det som er så slitsomt.

Så nå sitter jeg her og skulle fruste litt om at hver j** gang jeg har eggløsning så blir det noe tull. Nå er vi forkjøla og slitne og febrile begge to, forrige gang var det nattevakt, så var det kurs, så var jeg sjuk osv osv osv.

Tenker av og til at man skulle ha sterilisert seg, så ble det i hvertfall slutt på for det første den evinnelige håpingen, og for det andre den evinnelige frusrtasjonen hver gang noe kommer i veien for den lille sjansen som tross alt er der. Men nå blir jeg snart for gammel for alvor uansett.

Jaja, dette ble jo litt av et innlegg. skjønner deg godt, jeg kikker skrått på alle babyer og store mager som florerer rundt meg jeg også, og det er _mange_.

*misunnelig men skjuler det godt*

[Gjest du har vertfall fått oppleve å bli mor]

Du skriver flott om savnet som så mange andre jenter har-men husk på:du har alt fått oppleve det underet det er å bli mor! Det er det ikke alle som får noen gang...(Ja, jeg vet nå at savnet er vanvittig stort etter å gi henne en søster eller bror-men likevel...). Vi har ingen, og det ser mørkt ut hva baby angår-så måtte bare si:vær glad for det barnet du alt har fått! Barn nummer to kommer nok etterhvert også...

[Gjest Kanskje august?]

Du skriver flott om savnet som så mange andre jenter har-men husk på:du har alt fått oppleve det underet det er å bli mor! Det er det ikke alle som får noen gang...(Ja, jeg vet nå at savnet er vanvittig stort etter å gi henne en søster eller bror-men likevel...). Vi har ingen, og det ser mørkt ut hva baby angår-så måtte bare si:vær glad for det barnet du alt har fått! Barn nummer to kommer nok etterhvert også...

Ja, jeg vet. Og det er fantastisk. Jeg vet at jeg ikke har noe å sutre for, allikevel blir det allikevel litt vanskelig og sårt i perioder.

[Gjest et lite råd fra meg:)]

Neida, vi jobber begge dagtid og det er fullstendig uaktuelt å ta egenmelding pga eggløsning, men mannen var bortreist med jobben forrige uke i noen dager. Det skjer sjelden så det er nok ikke fare for gjentakelse.

Jeg har nå fått følelse at min ideè er blitt betraktet nesten som en forbrytelse her. Er det virkelig så forferdelig å la vare å gå på jobb fordi man mister sjanse å bli gravid, hvis det er det man ønsker og drømmer om? Er dere alle så ordentlige og pliksoppfyllende her? Jeg kjenner mange tilfeller hvor folk tar og bruker opp alle sine egenmelding-dager med vilje for de rett og slett gidder ikke å jobbe og har lyst å reise på hytta, og vet at de har rett på egenmelding og ingen kan bevise om de er syke eller ei. Og de bryr seg ikke om underbemanning på jobben, om det at andre må ta deres jobb og slite seg i hjell, det blåser de i.Jeg har noen slike kollegaer på jobb, og alle vet om det selv om ingen sier det høyt. Noen mennesker er kjempe glad i jobben sin og dette er deres liv og de er klare å ofre mye for jobben. Men det er sjelden slik at man kan få noe hjelp på jobb eller fra sjeffen/kollegaer , og det som jeg lærte at hvis jeg ikke passer på meg , mitt liv og helse, så ingen andre gjør det for meg.Og hvis jeg sliter meg ut fordi en eller annen ikke kom på jobb for de har forlenget helg ved egenmelding, og jeg blir bare forbannet , så har jeg ingen skrupuler å ta egenmelding for å ikke miste sjansen å bli gravid. Ellers kan jeg gå og drømme som deg og mange andre her i flere år.

[dolores83]

Jeg har nå fått følelse at min ideè er blitt betraktet nesten som en forbrytelse her. Er det virkelig så forferdelig å la vare å gå på jobb fordi man mister sjanse å bli gravid, hvis det er det man ønsker og drømmer om? Er dere alle så ordentlige og pliksoppfyllende her? Jeg kjenner mange tilfeller hvor folk tar og bruker opp alle sine egenmelding-dager med vilje for de rett og slett gidder ikke å jobbe og har lyst å reise på hytta, og vet at de har rett på egenmelding og ingen kan bevise om de er syke eller ei. Og de bryr seg ikke om underbemanning på jobben, om det at andre må ta deres jobb og slite seg i hjell, det blåser de i.Jeg har noen slike kollegaer på jobb, og alle vet om det selv om ingen sier det høyt. Noen mennesker er kjempe glad i jobben sin og dette er deres liv og de er klare å ofre mye for jobben. Men det er sjelden slik at man kan få noe hjelp på jobb eller fra sjeffen/kollegaer , og det som jeg lærte at hvis jeg ikke passer på meg , mitt liv og helse, så ingen andre gjør det for meg.Og hvis jeg sliter meg ut fordi en eller annen ikke kom på jobb for de har forlenget helg ved egenmelding, og jeg blir bare forbannet , så har jeg ingen skrupuler å ta egenmelding for å ikke miste sjansen å bli gravid. Ellers kan jeg gå og drømme som deg og mange andre her i flere år.

"Alle andre gjør det, så da gjør jeg det også." Er ikke det et temmelig dårlig argument?

Egenmeldingsdager er ikke ekstra fridager som man _må_ "bruke opp". Jeg ville ikke brukt en egenmelding på et sånt grunnlag som du nevner, da får man heller prøve å bytte vakt, ta fri uten lønn, ta ut en feriedag etc etc. (Og ja, samboeren min og jeg har vært ufrivillig barnløse i halvannet år nå, så jeg vet litt om savnet og desperasjonen som kommer noen ganger.)

Det var dagens snerpete kommentar fra dolores83. Den er ikke egentlig til deg, den er til alle der ute som skulker jobben sånn at sånne som meg må løpe dobbelt så fort og jobbe dobbelt så hardt;)

[Gjest et lite råd fra meg:)]

"Alle andre gjør det, så da gjør jeg det også." Er ikke det et temmelig dårlig argument?

Egenmeldingsdager er ikke ekstra fridager som man _må_ "bruke opp". Jeg ville ikke brukt en egenmelding på et sånt grunnlag som du nevner, da får man heller prøve å bytte vakt, ta fri uten lønn, ta ut en feriedag etc etc. (Og ja, samboeren min og jeg har vært ufrivillig barnløse i halvannet år nå, så jeg vet litt om savnet og desperasjonen som kommer noen ganger.)

Det var dagens snerpete kommentar fra dolores83. Den er ikke egentlig til deg, den er til alle der ute som skulker jobben sånn at sånne som meg må løpe dobbelt så fort og jobbe dobbelt så hardt;)

Nå begynner det å bli diskusjon om noe helt annet enn det handlet om i det oprinnelige innlegget.Dere kan alle synes hva dere vil, alle svarer for seg, men jeg synes ikke det er temmelig dårlig argument i hele tatt. Og det sier du som har prøvd å få barn i over ett år? Er DETTE ikke argument for å gjøre noe med saken? Nå vet jeg ikke noe om årsaken hos dere og skal ikke uttale meg her, det er ikke mening å kritisere deg eller noen andre, alle er voksne og kan tenke selv. Fra min egen side: ja da,bare la det gå av seg selv, ikke noe vits å prioritere, jobben er allers viktigst. Nei takk, jeg er ikke med på det. Er lei av å være den ordentlige mens de andre utnytter systemet som bare går an. Hver eneste gang når jobben kommer i veien mine planer om å bli mor, får jobben vente. Jobben er ikke aller viktigste,og om andre velger å miste sjansen, så får de drømme om å få barn inntil de blir for gamle til det.

[Gjest min mening her!]

Kjære deg:)

Vet du hva, det som du skrev om å drømme... tror ikke noen kunne få det til bedre. Midt i blinken. Jeg tror dypt inderlig at dere får et barn til, og kanskje flere, dere har jo en jente, og hun trengs absolutt ikke å være enebarn.

Du skriver at dere er i 7 prøveperiode. Det er lenge synes jeg, ikke at det er noe galt, men lenge nok til å begynne å tenke på å gjøre noe for å hjelpe lykken.

Hvorfor lar du miste eggløsning på grunn av jobben? Jobber du netter da? Jeg har snart selv prøvd et halvt år nå, og er alltid nøye med å sjekke hvordan jobben min er i forhold til eggløsning, jeg jobber netter og. Og vet du hva ? Jeg har ingen dårlig samvittighet hvis jeg tar egenmelding når eggløsning kommer på nattevakterstid. Det blir jo ingen verdens undergang hvis jeg er borte fra jobben i 3 dager, og jeg tror ikke det blir slik i dit tilfelle heller. Hvorfor skal du ofre noe så stort for jobbensskyld, ofrer jobben ( sjeffen eller kollegaer) noen for deg? Hvis ikke du passer på deg og dine saken, så hvem ellers gjør det?

Jeg prøver på ingen måte å overtale deg her til å skulke fra jobben, men jeg virkelig mener at akurat i dette tilfelle kan du unna deg noen egenmeldingsdager.Tenk på det:)

Det var en dårlig idé. Man skal da ikke ta ut egenmelding på den måten!

[Gjest min mening her!]

"Alle andre gjør det, så da gjør jeg det også." Er ikke det et temmelig dårlig argument?

Egenmeldingsdager er ikke ekstra fridager som man _må_ "bruke opp". Jeg ville ikke brukt en egenmelding på et sånt grunnlag som du nevner, da får man heller prøve å bytte vakt, ta fri uten lønn, ta ut en feriedag etc etc. (Og ja, samboeren min og jeg har vært ufrivillig barnløse i halvannet år nå, så jeg vet litt om savnet og desperasjonen som kommer noen ganger.)

Det var dagens snerpete kommentar fra dolores83. Den er ikke egentlig til deg, den er til alle der ute som skulker jobben sånn at sånne som meg må løpe dobbelt så fort og jobbe dobbelt så hardt;)

Støtter.

[Gjest ragazza]

Det var en dårlig idé. Man skal da ikke ta ut egenmelding på den måten!

vel, litt av debatt. dere alle har litt rett hver, men jeg personlig må si at det er maange der hvor jeg jobber som nøler ikke å ringe og fortelle de er syke for å få seg en ukers fri... dette er mye verre enn å gjøre det for å muligens bli gravid. Folk er rare og gjør dumme ting, vi er ikke alltid enige i hva som er riktig , men akurat her støtter jeg desverre " et lite råd fra meg:)". Enig med deg her.

[laban]

Jeg er ikke enig med deg,eller kanskje ikke helt. Er enig i det å utnytte tiden man har før man blir for opptatt med nyfødt baby og ting rund den. Men jeg synes og står fast for det at man skal ikke bare vente inntil ting skjerav seg selv, for da kan man vente i evighet. Det er akurat sånn som med de som råder( eller har gjort det i gamle dager) til jenter at de skal vente i hjørnet sitt inntil drømmeprinsen kommer og finner de, isteden for å gjøre en liten innsats og hjelpe lykken.

Man kan ha fantastisk seksliv, ha seks om morgenen, kvelden eller når man bare ønsker, fem ganger om dagen eller en gang i uken, man bestemmer selv. Men det hjelper utrolig lite når alt dette skjer utenom de fruktbare dagene. Vet du at du skal ha eggløsning i morgen eller har den i kveld? Så hvorfor lar du jobben ødlegge drømmen din? Selvfølgelig, man kan være pliktoppfyllende og håpe på at det kommer min tur og, men da må man regne med å vente, og vente og vente, og drømme og drømme og drømme helt unødvendig i mange månader eller år.

Det er mitt råd til deg, og den skal jeg stå fast ved. Du bestemmer selv hva er best å gjøre i ditt tilfelle. Tenk på det og lykke til

Jeg har aldri ment at man skal overlate alt til skjebnen eller tilfeldighetene. Det er foreløpig ingenting som tyder på at hovedinnlegger kommer til å trenge hjelp fra helsevesenet, men det er selvsagt det beste å søke slik hjelp dersom det drøyer for lenge.

Mitt poeng var at man ikke bør glemme å leve i den situasjonen man er i, selv om man drømmer om noe mer.

[laban]

Jada, jeg er helt enig, og det er ikke sånn at prøvingen tar all vår tid og all min tankekraft. Og i dag er alt så mye bedre. Vi har faktisk hatt sex 3 dager på rad for første gang på sikkert flere år, selv om vi begge vet at det ikke er noe eggløsning på gang akkurat nå.

Vi nyter livet, absolutt. Vi tenker ikke på det hver dag at vi ikke har to barn. Men av og til når roen senker seg så føler jeg at det er noe som mangler.

Det høres bra ut.

Det er fint for datteren din at dere har hatt litt sammen bare dere tre, før hun blir storesøster.

Og altså, jeg var i din situasjon i noe sånt som 4 år, så jeg forstår deg veldig godt og ønsker dere lykke til!