Hjelp - Bipolar lidelse? Fagperson? (langt)

[oslojente22]

Jeg har lest mye om bipolare lidelser. I alle artiklene er det som å lese om meg selv. Jeg har vært i kontakt med lege kun en gang, som konkluderte med at jeg er deprimert og gav meg efexor for det. Jeg har aldri snakket med psykolog.

Jeg har vært utsatt for fysisk og psykisk vold i hjemmet av min mor, som jeg er overbevisst om er alvorlig psykisk syk. Hun nekter å gå til spykolog så jeg vet jo ikke, men hun er aggressiv, til tider ute av kontroll, voldelig i affekt, husker etterpå ikke hva hun har gjort og nekter for ting, manipulerer, er deprimert, søvnløs og mange av de samme tegnene på bipolare lidelser som jeg har lest om. Jeg har jo også lest at det ofte er arvelig. Søsteren min sliter også meg selvmordstanker, angst, agressivitet og depresjoner.

Jeg har vært utsatt for flere voldteketer, men på en måte er jeg likegyldig til det. Jeg har ingen sexlyst i det hele tatt, har aldri fått orgasme og lar kjæresten min gjøre som han vil når han har lyst for jeg føler det er min plikt som kjæreste. På det feltet er jeg totalt følelsesløs. Jeg spiller daglig et skuespill jeg aldri kan slutte med. Jeg har ofte oppturer hvor jeg føler jeg kan klare alt, ofte tar på meg mer jobb og flere oppgaver enn jeg klarer, nye ideer, nye planer og nye påfunn. Jeg er da positiv, glad og har godt overskudd. Etterhvert, noen ganger etter lange perioder andre ganger etter korte stopper det. Da orker jeg ingen ting. Det eneste jeg vil gjøre er å sove. Jeg har ikke noe motivasjon lenger og alt av jobb, studier, venner o.l. blir betydningsløst og jeg gir opp/melder meg ut. Jeg bryr meg nesten ikke om jeg mister jobben eller om jeg stryker til eksamen. Jeg er da veldig langt nede og er fortvilet og forsømmer alt av studier, husarbeide o.l.

Jeg har svært dårlig matlyst. Jeg er ganske sikker på at jeg har en slags spiseforstyrrelse og at jeg har hatt det mesteparten av livet mitt. Jeg orker ikke mat, selv om jeg er sulten, noe jeg skjelden er. Jeg kan ofte gå dagesvis og over uker uten mat. Dette har absolutt ingenting med slanking å gjøre. Jeg er redd for at jeg ødelegger kroppen min på denne måten men på en annen måte bryr jeg meg ikke heller. Ihvertfall ikke nok til at jeg klarer å gjøre noe med det. Hvis jeg fikk velge hadde jeg ikke voknet opp i morgen men jeg er ikke tøff nok til å ta selvmord. Jeg har i perioder et stort oppmerksomhetsbehov og andre ganger vil jeg bare være alene. Noen ganer har jeg store planer om karriere og drømmer andre ganger skulle jeg bare ønske jeg aldri hadde blitt født. Jeg er utålmodig, agressiv, irritert, sint, ofte sinneutbrudd mot kjæresten min, stresset, sover nesten ikke, indre uro som gjør at jeg aldri slapper skikkelig av (dette hjelper efexor litt på), til tider full av sorg og føler meg alene.

Jeg sliter også med noe jeg velger å kalle kleptomani. Det er en sykelig trang jeg har til å stjele som jeg nesten ikke klarer å styre. Har jeg en god periode klarer jeg det, men er jeg nede gidder jeg ikke prøve å kontrollere det engang. Jeg har hatt det siden jag var veldig liten og stjeler alt mulig bare for å gjøre det (selv om jeg avsolutt ikke har bruk for det eller behov for det).

Hva er galt med meg? Høres dette ut som en bipolar lidelse? Hva bør jeg gjøre? Håper noen gidder å lese dette og hjelpe meg, jeg virkelig trenger det.

[Gjest Jente31]

Huff jeg synes synd på deg jeg.. håper du kommer deg til psykolog og får den hjelpen du trenger..for jeg er sikker på at den hjelpen finnes! varme klemmer fra meg

[oslojente22]

Venter på svar fra fagperson. Men lurer også litt på hva som skal til for å sette diagnosen bipolar og hvor lang tid en slik sak tar. Er det vanlig å være sykemeldt/ufør pga sånne lidelser? Og hvordan fungerer egentlig systemet i Norge i forhold til dette? Håper på svar

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er svært sannsynlig at du kan ha en bipolar lidelse.

Du bør oppsøke fastlegen din og få en henvisning til en psykiatrisk poliklinikk for utredning.

Om du har bipolar lidelse, bør du få Lamictal i stedet for Efexor.

Som du sikkert vet selv, har du også mye annet som ikke kan hjelpes av medisiner, men som du bør få psykologisk hjelp for.