sarotex v bipolar mot smerter og søvnløshet

8. november 2006

kan jeg bruke sarotex?

har fibromyalgi og leddgikt.

Sover ekstremt dårlig, og har mye vondt.

Bruker lamictal og seroquel, men vil slutte på seroquel pga overspising.( bruker det mest for søvnen)( og noe paranoide tanker på kvelden)

kan ikke bruke stilnoct eller imovane, vallergan slutter å virke etter to dager, melatonin har ingen effekt, truxal gir meg svært urolige ben, av nozinan og largactil får jeg blodtrykksfall.

Apodorm har heller ingen god virkning, selv i høye doser.

Sobril 25 mg på kvelden roer meg kanskje litt ned, men sover likevel dårlig.

jeg nekter å fortsette på seroquel, jeg spiser meg ihjel, og kan ikke bruke høyere dose enn 200 mg, over det blir jeg dårlig.

9. november 2006

Vet ikke om du kan bruke det, men jeg har brukt sarotex mot hodepine. I denne perioden opplevde jeg at jeg sov veldig godt.

9. november 2006

Kopierte likegodt hele siden om sarotex, så kan du lese og bestemme selv.....

TABLETTER 10 mg og 25 mg: Sarotex: Hver tablett inneh.: Amitriptylin. hydrochlorid. aeqv. amitriptylin. 10 mg, resp. 25 mg, lactos. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Filmdrasjert.

T

DEPOTKAPSLER 25 mg og 50 mg: Sarotex Retard: Hver kapsel inneh.: Amitriptylin. hydrochlorid. aeqv. amitriptylin. 25 mg, resp. 50 mg. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner: Depresjon. Kroniske smerter. Forsøksvis ved enuresis nocturna.

Dosering: Individuell dosering. Depotkapsler: Depresjoner: Voksne: Initialt 25-50 mg 2-4 timer før sengetid. Etter 2-3 dager økes ev. dosen til 50-100 mg i enkelte tilfeller opptil 150 mg 2 timer før sengetid. Ved lettere tilfeller, f.eks. depressive neuroser gis laveste dose. Etter inntrådt effekt bør dosen reduseres til laveste dose som opprettholder symptomlindringen, vanligvis 25-100 mg om kvelden. Vedlikeholdsterapien bør fortsette 4-6 måneder eller så lenge som depresjonen erfaringsmessig ville ha vart uten behandling. Eldre: Initialt: 25 mg 2-4 timer før sengetid. Etter 2-3 dager økning til 50 mg 2-4 timer før sengetid, i enkelte tilfeller ytterligere økning til 100 mg. For øvrig som angitt ovenfor. Kroniske smerter: Behandlingen startes vanligvis med Sarotex tabletter 10 mg og økes etter individuelle behov; se dosering for Kroniske smerter i doseringsavsnittet for tabletter. I vedlikeholdsbehandlingen kan en fortsette med Sarotex Retard. Vedlikeholdsdosen vil normalt være 25-50 mg 2-4 timer før sengetid. Om nødvendig kan dosen økes opp til 75 mg. Tabletter: Depresjoner: Voksne: Initialt: Som regel 25 mg 3 ganger daglig, ved lettere tilfeller 10 mg 3 ganger daglig. Deretter økes dosen alt etter de individuelle behov og pasientens alder med 10-25 mg hver 2. eller 3. dag, om nødvendig inntil 150-225 mg pr. dag. Ev. kan dagsdosen fordeles med en lav dose i løpet av dagen og en høyere dose om kvelden. Det er mulig å gi amitriptylin som en enkelt dose om kvelden, men da fortrinnsvis i form av Sarotex Retard. Etter inntrådt effekt bør doseringen opprettholdes i minst 2 uker før den gradvis reduseres f.eks. med 10-25 mg hver 3.-8. dag inntil laveste dose som opprettholder symptomlindringen, vanligvis 50-100 mg daglig. Vedlikeholdsterapien bør fortsette 4-6 måneder eller så lenge som depresjonen erfaringsmessig ville ha vart uten behandling. Eldre: Initialt 10 mg 3 ganger daglig. Deretter økning som angitt ovenfor. Vanlig vedlikeholdsdose 25-75 mg daglig. Barn: 1,5 mg/kg/dag, stigende hver uke med 1,5 mg/kg/dag til maksimalt 4-5 mg/kg/dag. Behandlingen bør foregå i barnepsykiatrisk avdeling. Enuresis nocturna: 7-12 år: 25 mg ½ time før sengetid. Over 12 år: 50 mg ½ time før sengetid. Kroniske smerter: Initialt 10 mg 2 timer før sengetid. Deretter økes dosen etter individuelle behov hver 3. kveld opp til 50 mg. Om nødvendig kan dosen økes opp til 100 mg.

Kontraindikasjoner: Ubehandlet trangvinklet glaukom. Akutte alkohol-, barbiturat- og opiatforgiftninger. Myokardaffeksjoner, spesielt i aktiv fase og med tendens til arytmier. Samtidig bruk av MAO-hemmere.

Forsiktighetsregler: Bør gis med forsiktighet til pasienter med epilepsianfall, urinretensjon, prostatahypertrofi, paranoid symptomatologi, sterkt nedsatt leverfunksjon eller kardiovaskulær lidelse. Den psykostimulerende virkning kan gi økt suicidalfare initialt. Antidepressiva kan forverre psykotiske symptomer. Ved behandling av depresjoner hos slike pasienter bør amitriptylin kombineres med et neuroleptikum. Pasienter med hypertyreoidisme eller samtidig behandling med thyreoideapreparater må følges nøye, da arytmier kan utvikles. Eldre pasienter er spesielt utsatt for postural hypotensjon. Anfall av intermitterende tåkesyn, regnbuesyn og øyesmerter krever hurtig kontroll av øyelege for å utelukke anfallsglaukom før behandlingen kan fortsette. Etter lang tids behandling kan brå seponering gi abstinenssymptomer som hodepine, illebefinnende, søvnløshet og irritabilitet.

Interaksjoner: Trisykliske antidepressiva og antipsykotika viser gjensidig metabolismehemming. Neuroleptika, SSRI (unntatt citalopram), betablokkere og nyere antiarytmika kan øke plasmakonsentrasjonen av amitriptylin. Samtidig behandling med L-dopa kan resultere i redusert L-dopa effekt og økt risiko for kardiale bivirkninger. Flukonazol og valproinsyre kan gi økt effekt av amitriptylin. Ikke-selektive MAO-hemmere skal seponeres 14 dager før, og selektive MAO-hemmere (moklobemid og selegilin) minst 1 dag før behandling med amitriptylin. Behandling med MAO-hemmere må ikke starte før 14 dager etter seponering av amitriptylin. Effekten av antikolinergika kan potenseres og samtidig bruk av disse bør unngås pga. økt risiko for paralytisk ileus, hyperpyreksi etc. Amitriptylin kan øke den sedative effekten av alkohol, barbiturater og andre sentraldepressive midler. De dempende effektene av direkte virkende adrenergika (adrenalin og noradrenalin) forsterkes og lokalanestetika som inneholder disse stoffene som vasokonstriktorer bør brukes med stor forsiktighet. Generelle anestetika kan øke risikoen for hypotensjon og arytmier og anestesieffekten potenseres. Antihypertensiv effekt av klonidin kan reduseres. Amitriptylins antihistamineffekt er av samme størrelse som difenhydramin og det kan muligens minske alkohol-disulfiram reaksjonen. (I: N06A A09 amitriptylin)

Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Trisykliske antidepressiva har gitt abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet i form av skjelvinger og kramper. Amitriptylin har i enkelte tilfeller gitt sløvhet hos det nyfødte barnet. En gradvis dosereduksjon og stopp i behandlingen ca. 14 dager før fødsel anbefales. Enkelttilfeller av misdannelser er rapportert, men det er ikke påvist økt risiko for misdannelser. Preparatet skal bare brukes hvis fordelen oppveier en mulig risiko. I siste del av svangerskapet må preparatet bare brukes på streng indikasjon. Overgang i morsmelk: Går over i små mengder. Dosen barnet får er ca. 2% av den vektrelaterte dosen til moren. Det er ukjent om barnet kan påvirkes. Preparatet bør ikke brukes ved amming.

Bivirkninger: Vanlig i begynnelsen av behandlingen og kan ofte kontrolleres ved en individuell tilpassing av dosen. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Munntørrhet, konstipasjon, kvalme, forandret smaksoppfatning. Hud: Økt svettesekresjon. Metabolske: Vektøkning. Psykiske: Somnolens, forvirring, konsentrasjonsforstyrrelser, minsket libido. Sentralnervesystemet: Tremor, svimmelhet, hodepine, parestesier, ataksi. Sirkulatoriske: Postural hypotensjon, palpitasjoner, takykardi, EKG-forandringer som forlenget QT-intervall, QRS-forlengelse, forandringer av AV-ledning, AV-blokk. Syn: Akkommodasjonsforstyrrelser, mydriasis. Urogenitale: Impotens. Øvrige: Tretthet. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Diaré, oppkast. Hud: Utslett, urticaria, ødem i ansikt og tunge. Hørsel: Tinnitus. Psykiske: Hypomani, mani, angst, søvnløshet, mareritt. Sentralnervesystemet: Kramper. Sirkulatoriske: Hypertensjon. Syn: Økt intraokulært trykk. Urogenitale: Urinretensjon. Sjeldne (

Overdosering/Forgiftning: Vær oppmerksom på den store intoksikasjonsfaren med trisykliske antidepressiva. Symptomer: Søvnighet eller eksitasjon, agitasjon, hallusinasjoner. Antikolinerge effekter, kramper, feber. Plutselig CNS-depresjon, koma, respirasjonsdepresjon. Kardiale symptomer: Arytmier (ventrikulære takyarytmier, «torsades de pointes», ventrikkelflimmer), hjertesvikt, hypotensjon, kardiogent sjokk. Metabolsk acidose, hypokalemi. Behandling: Hospitalisering. Symptomatisk og støttende behandling. Ventrikkelskylling og behandling med aktivt kull, selv i et sent stadium av absorpsjonen. Kontinuerlig EKG-overvåkning i 3-5 døgn. Kramper kan behandles med diazepam. (F: Antidepressiva, trisykliske)

Egenskaper: Klassifisering: Trisyklisk antidepressivum med angstdempende og sedativ effekt. Effekt ved kronisk smerte ved lave doser. Virkningsmekanisme: Hemning av gjenopptaket av noradrenalin og serotonin i nerveterminalen. Absorpsjon: Depotkapsler: Depotkapslene er en spesiell formulering av amitriptylin med retardert absorpsjon. Gir jevnere blodkonsentrasjonskurver med eliminering av toppkonsentrasjoner og reduserer derved de doseavhengige bivirkningene. Gir bedre søvn hele natten og hindrer morgendepresjon. Gis i ⅔ dose av vanlig amitriptylin. Langsom og tilnærmet fullstendig absorpsjon. Maks. blodkonsentrasjon etter 6-8 timer. Tabletter: Relativt hurtig og tilnærmet fullstendig. Maks. blodkonsentrasjon sees ca. 4 timer etter administrering. Biotilgjengelighet ca. 53%. Proteinbinding: Ca. 90%. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 16 liter/kg. «Steady state»-plasmakonsentrasjon oppnås etter ca. 1 uke. Ved endogene depresjoner er terapeutisk plasmakonsentrasjon 100-250 ng/ml for amitriptylin og nortriptylin. Nivåer over 300-400 ng/ml kan gi økt risiko for ledningsforstyrrelse. Halveringstid: Ca. 15 timer (intervall 9-50 timer). Metabolisme: I lever. Hovedmetabolitten nortriptylin er biologisk aktiv. Utskillelse: Hovedsakelig med urinen.

Pakninger og priser: Sarotex: Tabletter: 10 mg: 100 stk. kr 53,60. 25 mg: 100 stk. kr 76,40. Sarotex Retard: Depotkapsler: 25 mg: 100 stk. kr 103,60. 50 mg: 100 stk. kr 151,10.

T: 18b).

Refusjon: Behandlingen bør være instituert i psykiatrisk sykehusavdeling eller poliklinikk eller av spesialist i psykiatri, og for den videre forskrivning bør det foreligge erklæring fra slik instans om at det er indisert å fortsette behandlingen ambulant. For fortsatt forskrivning utover 1 år bør det foreligge årlig fornyet erklæring fra instans som nevnt.

Sist endret: 14.03.2006